NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør

Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

 
 Ledelsesromantikk i Orgut?

Som medlem av styringsgruppen i Orgut takker jeg Elin Kvande og Bente Rasmussen for interessante innspill Universitetsavisa nummer 15.

De reiser viktige spørsmål rundt dette med instituttstyrerens rolle, og påpeker at hvis ikke instituttstyreren har et kompetent administrativt apparat i nærheten, vil ikke vedkommende få økt myndighet og ansvar, slik Orguts målsettinger legger opp til, men styreren kan tvert i mot bli mer maktesløs når det gjelder å løse alle de oppgavene som Orgut tillegger lederfunksjonen.

Jeg stiller meg imidlertid noe tvilende til Kvande og Rasmus-sens påstand om ledelsesromantikk. Orgut sitter inne med ganske mange data og undersøkelser som tyder på at ledelsen på grunnivå ikke fungerer godt nok. Det blir opplevd som problematisk når lederen ikke leder, når enhver liten fillesak må behandles i instituttstyret, og ingen tar personalansvar eller rydder opp i de konflikter som uvegerlig oppstår, når det dreier seg om pålegging av oppgaver og fordeling av knappe ressurser.

Det er forskjeller mellom et institutt og Sintef, som Kvande og Rasmussen eksemplifiserer med. Instituttet har, i alle fall på HF og SVT, selvstendig ansvar for studietilbud. Og skal undervisningen gli godt, kreves koordinering, planlegging - og ledelse, rett og slett.

I forhold til forskningsoppgavene ser jeg klarere Kvande og Rasmussens poeng. Universitets-forskningen er i stor grad basert på den enkelte forskerens, eller forskergruppens, initiativ, ideer og kreativitet. Dette engasjementet, denne graden av frihet, er faktisk viktig i forhold til forskningens kvalitet. I tillegg tror jeg den relative friheten er en viktig konkurransefordel i forhold til andre oppdragsgivere på forskningsfeltet. Innen oppdragsforskningen kan man som forsker få bedre betalt, men graden av styring utenfra er høyere.

Etter mitt syn er det en viktig oppgave for NTNU å verne om forskernes muligheter til selv å styre sin egen forskning. Jeg tror imidlertid ikke dette står i motstrid til klarere ledelsesfunksjoner på instituttnivået, slik Kvande og Rasmussen synes å implisere. 

Kathrine Skretting
professor ved Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU