NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør

Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

 
 NTNU - et universitet
og ikke bedrift

Vi nærmer oss meget raskt 19. november da Kollegiet ved NTNU etter planene skal banke igjennom hovedprinsippene for den store omorganiseringen ved universitetet (Orgut). Dokumentene har vært ute til «høring» ved grunnenhetene, og ved fakultetet og institutter har man arbeidet hektisk med å utarbeide sine uttalelser innen de gitte knappe frister. Grunnideen bak Orgut, nemlig at man skal forenkle administrasjonen og frigjøre mer tid til forskning og undervisning, har meget stor tilslutning på grunnplanet. Men det har i løpet av prosessen sneket seg inn en idé om at NTNU bør ledes som «en bedrift i et dynamisk marked», og med dette som utgangspunkt følger det med ideer om «styring» kontra «ledelse» som høyst sannsynlig vil føre til mer administrasjon og byråkrati - i alle fall hvis man anvender det på grunnenhetene. Feilen er at man i Orgut-prosessen har oversett en del, etter min mening, grunnleggende kjensgjerninger:

NTNU er et universitet og ikke en bedrift. Vi har studenter og ikke produkter. Universitetene skal primært være faglig orienterte og ikke markedsorienterte. Universitetene inngår i et internasjonalt forsknings- og utdannelsesnettverk, og det er viktig at organiseringen følger det som benyttes internasjonalt - ikke minst gjelder dette for et lite land. Forskningen ved et universitet styres nedenfra og ikke ovenfra. Et universitet har ikke (eller i det minste burde ikke ha) det behovet for stadige og raske forandringer som man har i private bedrifter.

Spesielt på det siste punktet finner man i Orgut-dokumentene det motsatte syn, og det sies direkte at «Utfordringen for universitetene i denne situasjonen vil være (jfr. internasjonal litteratur på området) å kunne foreta omstruktureringer som vil kreve at hele institusjonens rolle og funksjon må revurderes». Som påpekt av Trond Andresen, som har startet et internt Orgut-epost-diskusjonsforum, er dette temmelig sterke saker. Det vises her til «internasjonal litteratur» (og der kan man sikkert finne belegg for de fleste synspunkter), men jeg er ganske sikker på at man ikke finner noen internasjonal praksis - for jeg kjenner i hvert fall ikke til at noen av verdens anerkjente universiteter har følte det nødvendig å «revurdere sin rolle». Tvert imot, så har universitetene vist seg å være meget effektive og levedyktige institusjoner. Jeg ser behovet for visse justeringer, for eksempel ved at instituttlederen får en noe sterkere rolle, men jeg er lite lysten på at vi her i Trondheim skal sette igang en slags internasjonal forsøksvirksomhet fordi det sitter en del enkeltpersoner som synes vi er for lite «dynamiske».

For å få inn mer «dynamikk» foreslår man i Orgut-dokumentene å trekke inn flere eksterne representanter i de styrende organer - spesielt med bakgrunn fra næringsliv og forvaltning (inkl. Sintef). Bortsett fra at de kan være dyktige enkeltpersoner, tror jeg ikke at denne bakgrunnen i seg selv tilsier at de har så mye å tilføre styringen av et universitet. Jeg er absolutt tilhenger av tette koblinger til næringsliv og samfunnet for øvrig, men disse koblingene bør primært skje på grunnplanet og gjennom de styrende organer. Jeg ville heller foreslå at vi får inn eksterne representanter fra andre universiteter - helst fra andre land. Uansett så burde eventuelle styrerepresentanter i det minste ha doktorgrad slik at de har den nødvendige bakgrunn for å forstå universitetenes særegne karakter.

Tils slutt litt om forholdet (eller skillet) mellom «styring» og «ledelse» som gjennomsyrer Orgut-dokumentene. Jeg er ingen organisasjonsekspert, men jeg kan se at det kan være fornuftig å skille mellom disse funksjonene i en organisasjon der det stadig skjer endringer. Men hvis man overfører dette til et universitet, tror jeg konsekvensen stort sett blir flere møter og mer byråkrati og til og med et dårligere resultat. Det siste (dårligere resultat) skyldes at styrene vil bestå av enkeltpersoner som sitter utenfor den daglige ledelse og ikke vil kunne forventes å ha god nok sakskunnskap om det de skal styre (som rimelig er, siden de fleste har oppgaver innen undervisning og forskning som de finner langt viktigere). Disse erfaringene har man allerede gjort seg på grunnplanet mange steder ved NTNU, og konklusjonen har vært at man finner det mest effektivt å kombinere styring og ledelse, for eksempel ved at lederne av instituttene utgjør styret for det samlede fakultet.

Jeg tror at hvis vi i Orgut-arbeidet finner tilbake til det opprinnelige utgangspunktet, som var å forenkle administrasjonen av universitetet, og samtidig husker på at NTNU er et universitet og ikke en bedrift, så kan resultatet til slutt bli riktig bra. 

Sigurd Skogestad
professor i kjemiteknikk ved NTNU og leder av Professorforum ved NTNU