Det kan med en gang sies at dette er et storverk om norsk natur og vegetasjon, og det representerer resultater av årtiers arbeid i norsk vegetasjonsforskning. Selve atlaset er resultatet av et arbeid som startet tidlig på 80-tallet og som en rekke forskere og kjennere av norsk natur og vegetasjon står bak. Hovedforfat-ter av den omfattende tekst med de mange kart og figurer er professor Asbjørn Moen ved NTNU. Hans arbeid sammen med de mange kart produsert av Norges kartverk, har gjort dette atlaset til et gedigent verk med høy kvalitet både i tekst og i billedmateriale.

Ni kapitler

Egentlig er dette noe langt mer enn et atlas, nemlig en stor bok på 199 sider i stort format med 112 kart, store og små, 63 figurer, 9 tabeller og 130 bilder, alt dette i farger. I tillegg kommer 23 sider med registre og lister. Ved siden av teksten, som er skrevet av vårt lands kanskje ypperste kjenner av norsk vegetasjon, framstår billedmaterialet som usedvanlig informativt og nydelig produsert av Statens kartverk.

Boken har hovedvekten på de regionale forskjeller og variasjon i Norges natur og planteliv. Gjennom en grundig tekst og omfattende billedmateriale beskrives disse naturvariasjoner. Teksten er delt in i 9 store kapitler: Norges varierte natur, plantenes miljø, floristisk og historisk plantegeografi, vegetasjonstyper, vegetasjonssoner, vegetasjonsseksjoner, vegetasjonsgeografiske regioner i Norge, kulturlandskap og vegetasjonsregionene og forvaltning av biologisk mangfold. Alle disse kapitler er skrevet med stor innsikt og fagkunnskap og bygger på omfattende litteraturstudier og enda mer på omfattende reiser og studier i felt. Flere figurer har tidligere vært mye brukt i artikler, kompendier, notater etc., men de er alle her modernisert og ajourført med de siste opplysninger og teorier.

De første kapitlene om natur, miljø, plantegeografi og vegetasjonstyper er noe mer beskrivende enn de følgende, og de vil for mange være kjent og kjært stoff, men for de langt fleste vil de gi ny og fascinerende innsikt i norsk natur, plantenes utbredelse og levevilkår. De følgende kapitler om vegetasjonssoner, seksjoner og vegetasjonsgeografiske regioner gir en rekke nye problemstillinger og angrepsvinkler som gir ny innsikt i vegetasjonsforskningens spennende verden.

Variasjoner i vegetasjonen

Asbjørn Moen har i mange år arbeidet med regionale inndelinger av flora og vegetasjon. Utgangspunktet er at den store regionale variasjon i vegetasjonen henger sammen med geografiske forskjeller i klimaet. Dette fører oss inn i bokens hovedtema hvor der skilles mellom vegetasjonssoner som viser variasjoner i vegetasjonen i en gradient fra sør til nord og med høyden over havet. Noe mer konkret vil dette si at en da går fra de varmekjære løvskoger på Sørlandet nordover til den polare skoggrense og skogløse områder i Finnmark.

Den andre gradient som Moen legger stor vekt på, er inndeling i vegetasjonsseksjoner, og den viser variasjonen mellom kyst og innland. Tidligere har denne gradient hovedsakelig tillagt vekt i plantegeografisk sammenheng, men her kommer vegetasjon inn for fullt. Viktighe-ten av denne gradient illustreres av de store forskjeller fra vestkystens skogløse kystbelte med lyngheier til de lavdominerte skoger f.eks. i Østerdalen. Denne forskjellen kommer i første rekke av forskjeller i oseanitet hvor luftfuktighet og vintertemperatur er viktige klimafaktorer.

Stor biodiversitet

Et helt nytt trekk, som ved hjelp av moderne datateknikk, gjør det mulig å sette sammen de to gradient-kartene, nemlig vegetasjonssonene og -seksjonene til et helt nytt kart, som i boken benevnes vegetasjonsgeografisk regionkart. Dette nye kart, som i boken presenteres over to hele sider, er det mest detaljerte vegetasjonskart som noen gang er fremstilt i Norge. Informasjons-mengden av dette kart er så stor at det nesten kan virke noe uoversiktlig og detaljert. Ut av kartet kan en lese ikke mindre enn 26 vegetasjonsgeografiske regioner som da er områder med noenlunde lik vegetasjon. Sammen-ligner man dette antallet med f.eks. andre steder i Norden, kommer Finland ut med 10 mens Danmark har 2. Dette viser til fulle den store variasjon der er i norsk natur og de mange muligheter der finnes for planter og dyr i Norge. Dette gir seg da også utslag i en meget stor biodiversitet, noe som igjen understreker betydningen av et ansvarsfullt naturvern i Norge. En ytterligere understrekning av dette kommer fram i 5 terrengprofiler på tvers av Norge, som diskuteres og korreleres med klimaforholdene.

Fabelaktige bilder

De to siste kapitlene i boken er av en noe annen karakter enn de øvrige. I det nest siste er kulturlandskapet satt inn i sin sammenheng med vegetasjonsregionene. Også her er kommet inn adskillig ny kunnskap gjennom de senere års forskning. En får bl.a. demonstrert kulturlandskapets utvikling fra jeger-samlerfasen til det moderne kunstgjødseljordbruk og hvordan menneskelig aktivitet har virket inn på den naturlige vegetasjon.

Det siste kapittel fører oss rett inn i dagens debatt om forvaltning av biologisk mangfold og vern av norsk natur. Sett under denne synsvinkel så gir hele boken de beste argumenter for hvorfor vern av norsk natur er av betydning langt utover våre nasjonale grenser og interesser.

Ett trekk ved de kapitler som er omtalt, er at særlig teksten ikke snevrer oss inn til ensidig å omtale Norge. Hele tiden omtales den globale fordeling og sonering slik at man har en referanse å gå ut fra. Heller ikke den historiske utvikling er glemt, slik at menneskets påvirkning kommer fram og der gis også streif fra vegetasjonsforskningen historie. Bruk av plantenavn er holdt på et rimelig og oversiktlig nivå.

Billedmaterialet er fabelaktig både av antall og kvalitet. Kartene er oversiktlige, fargene velvalgte og trykket er nydelig. Der finnes praktfulle bilder av norske landskap og de lekreste bilder av planter. Hele billedmaterialet er utvalgt og avstemt slik at det supplerer teksten og gjør boken til en opplevelse.

Professor Asbjørn Moen ved NTNU har skrevet storparten av teksten og hatt det faglige ansvar for boken. Det er et stort arbeid som er nedlagt gjennom mange år og det er et vell av kunnskaper som er samlet og lagt frem. Boken vil være uunnværlig for alle som er interessert i botanikk og i norsk natur, for studenter og naturforvaltning. For oss alle vil den være en botanikkens «bibel» i mange år fremover.

Det hører også med en takk til Statens kartverk, som har gjort denne boken mulig.