En botanikkens «bibel»
Det kan med en gang sies at dette er et storverk om norsk natur og vegetasjon,
og det representerer resultater av årtiers arbeid i norsk vegetasjonsforskning.
Selve atlaset er resultatet av et arbeid som startet tidlig på 80-tallet
og som en rekke forskere og kjennere av norsk natur og vegetasjon står
bak. Hovedforfat-ter av den omfattende tekst med de mange kart og figurer
er professor Asbjørn Moen ved NTNU. Hans arbeid sammen med de mange
kart produsert av Norges kartverk, har gjort dette atlaset til et gedigent
verk med høy kvalitet både i tekst og i billedmateriale.
Ni kapitler
Egentlig er dette noe langt mer enn et atlas, nemlig en stor bok på
199 sider i stort format med 112 kart, store og små, 63 figurer,
9 tabeller og 130 bilder, alt dette i farger. I tillegg kommer 23 sider
med registre og lister. Ved siden av teksten, som er skrevet av vårt
lands kanskje ypperste kjenner av norsk vegetasjon, framstår billedmaterialet
som usedvanlig informativt og nydelig produsert av Statens kartverk.
Boken har hovedvekten på de regionale forskjeller og variasjon
i Norges natur og planteliv. Gjennom en grundig tekst og omfattende billedmateriale
beskrives disse naturvariasjoner. Teksten er delt in i 9 store kapitler:
Norges varierte natur, plantenes miljø, floristisk og historisk
plantegeografi, vegetasjonstyper, vegetasjonssoner, vegetasjonsseksjoner,
vegetasjonsgeografiske regioner i Norge, kulturlandskap og vegetasjonsregionene
og forvaltning av biologisk mangfold. Alle disse kapitler er skrevet med
stor innsikt og fagkunnskap og bygger på omfattende litteraturstudier
og enda mer på omfattende reiser og studier i felt. Flere figurer
har tidligere vært mye brukt i artikler, kompendier, notater etc.,
men de er alle her modernisert og ajourført med de siste opplysninger
og teorier.
De første kapitlene om natur, miljø, plantegeografi og
vegetasjonstyper er noe mer beskrivende enn de følgende, og de vil
for mange være kjent og kjært stoff, men for de langt fleste
vil de gi ny og fascinerende innsikt i norsk natur, plantenes utbredelse
og levevilkår. De følgende kapitler om vegetasjonssoner, seksjoner
og vegetasjonsgeografiske regioner gir en rekke nye problemstillinger og
angrepsvinkler som gir ny innsikt i vegetasjonsforskningens spennende verden.
Variasjoner i vegetasjonen
Asbjørn Moen har i mange år arbeidet med regionale inndelinger
av flora og vegetasjon. Utgangspunktet er at den store regionale variasjon
i vegetasjonen henger sammen med geografiske forskjeller i klimaet. Dette
fører oss inn i bokens hovedtema hvor der skilles mellom vegetasjonssoner
som viser variasjoner i vegetasjonen i en gradient fra sør til nord
og med høyden over havet. Noe mer konkret vil dette si at en da
går fra de varmekjære løvskoger på Sørlandet
nordover til den polare skoggrense og skogløse områder i Finnmark.
Den andre gradient som Moen legger stor vekt på, er inndeling
i vegetasjonsseksjoner, og den viser variasjonen mellom kyst og innland.
Tidligere har denne gradient hovedsakelig tillagt vekt i plantegeografisk
sammenheng, men her kommer vegetasjon inn for fullt. Viktighe-ten av denne
gradient illustreres av de store forskjeller fra vestkystens skogløse
kystbelte med lyngheier til de lavdominerte skoger f.eks. i Østerdalen.
Denne forskjellen kommer i første rekke av forskjeller i oseanitet
hvor luftfuktighet og vintertemperatur er viktige klimafaktorer.
Stor biodiversitet
Et helt nytt trekk, som ved hjelp av moderne datateknikk, gjør
det mulig å sette sammen de to gradient-kartene, nemlig vegetasjonssonene
og -seksjonene til et helt nytt kart, som i boken benevnes vegetasjonsgeografisk
regionkart. Dette nye kart, som i boken presenteres over to hele sider,
er det mest detaljerte vegetasjonskart som noen gang er fremstilt i Norge.
Informasjons-mengden av dette kart er så stor at det nesten kan virke
noe uoversiktlig og detaljert. Ut av kartet kan en lese ikke mindre enn
26 vegetasjonsgeografiske regioner som da er områder med noenlunde
lik vegetasjon. Sammen-ligner man dette antallet med f.eks. andre steder
i Norden, kommer Finland ut med 10 mens Danmark har 2. Dette viser til
fulle den store variasjon der er i norsk natur og de mange muligheter der
finnes for planter og dyr i Norge. Dette gir seg da også utslag i
en meget stor biodiversitet, noe som igjen understreker betydningen av
et ansvarsfullt naturvern i Norge. En ytterligere understrekning av dette
kommer fram i 5 terrengprofiler på tvers av Norge, som diskuteres
og korreleres med klimaforholdene.
Fabelaktige bilder
De to siste kapitlene i boken er av en noe annen karakter enn de øvrige.
I det nest siste er kulturlandskapet satt inn i sin sammenheng med vegetasjonsregionene.
Også her er kommet inn adskillig ny kunnskap gjennom de senere års
forskning. En får bl.a. demonstrert kulturlandskapets utvikling fra
jeger-samlerfasen til det moderne kunstgjødseljordbruk og hvordan
menneskelig aktivitet har virket inn på den naturlige vegetasjon.
Det siste kapittel fører oss rett inn i dagens debatt om forvaltning
av biologisk mangfold og vern av norsk natur. Sett under denne synsvinkel
så gir hele boken de beste argumenter for hvorfor vern av norsk natur
er av betydning langt utover våre nasjonale grenser og interesser.
Ett trekk ved de kapitler som er omtalt, er at særlig teksten
ikke snevrer oss inn til ensidig å omtale Norge. Hele tiden omtales
den globale fordeling og sonering slik at man har en referanse å
gå ut fra. Heller ikke den historiske utvikling er glemt, slik at
menneskets påvirkning kommer fram og der gis også streif fra
vegetasjonsforskningen historie. Bruk av plantenavn er holdt på et
rimelig og oversiktlig nivå.
Billedmaterialet er fabelaktig både av antall og kvalitet. Kartene
er oversiktlige, fargene velvalgte og trykket er nydelig. Der finnes praktfulle
bilder av norske landskap og de lekreste bilder av planter. Hele billedmaterialet
er utvalgt og avstemt slik at det supplerer teksten og gjør boken
til en opplevelse.
Professor Asbjørn Moen ved NTNU har skrevet storparten av teksten
og hatt det faglige ansvar for boken. Det er et stort arbeid som er nedlagt
gjennom mange år og det er et vell av kunnskaper som er samlet og
lagt frem. Boken vil være uunnværlig for alle som er interessert
i botanikk og i norsk natur, for studenter og naturforvaltning. For oss
alle vil den være en botanikkens «bibel» i mange år
fremover.
Det hører også med en takk til Statens kartverk, som har
gjort denne boken mulig.
Olaf I. Rønning
professor dr. philos.
Les
intervju med forfatteren her
|