«Teknologi til 1000» heter utstillingen som har fått
permanent bolig i hovedbygget på Gløshaugen. 22 velvoksne
glassmontre er plassert rundt om i bygget og viser den teknologiske utviklingen.
Det er tolv glassmontre på 2.60 ganger 2.60 meter, med en dybde på
seksti centimeter. I tillegg kommer ytterligere ti montre som er noe mindre.
De tolv største er fylt med bidrag fra åtte større
bedrifter og organisasjoner i Norge. I tillegg kommer bidrag fra NTNU og
NIF. Hver bedrift har betalt 200 000 i «inngangsbillett» for
å få bestemme innholdet i en monter. Formålet med utstillingen
er tredelt. Den skal «profilere verdiskaping i historisk perspektiv:»
Videre skal den bidra til å gjøre hovedbygningen mer interessant
for publikum. Dessuten regner man med at «teknologi til 1000»
vil hjelpe til med å rekruttere ungdom til teknologi og naturvitenskapelige
fag.
Kommentar:
Teknologi på bærtur ?
«Teknologi til 1000» er blitt en hodepine for universitetsledelsen. Nå leter en ille berørt NTNU-rektor etter en vei ut av uføret.
Det som skulle bli en berikelse for hovedbygget på Gløshaugen og til glede for besøkende, er nå i ferd med å bli et problem for de involverte. En utstilling som vil sette sterkt preg på den vernede bygningen, tar nå form. Den er ment å stå der på ubestemt tid. NTNU-rektor Emil Spjøtvoll har deltatt i planleggingsarbeidet.
Det spesielle er at en sak av såvidt stor estetisk betydning for omgivelsene - hvor universitetsrektoren har deltatt som medlem av programkomiteen - er behandlet utenfor universitetets ordinære beslutningsfora. Etter hva Universitetsavisa erfarer, er rektor svært lite glad for den utvikling saken har tatt.
«Teknologi til 1000» er NIF - Norske sivilingeniørers forening - sin gave til NTNU i anledning tusenårsjubileet. I løpet med programarbeidet har det skjedd en dreining av fokus for utstillingen: Det startet som en teknologihistorisk vandring gjennom historien og utviklet seg videre til å bli en mulighet for markedsføring av innbudte bedrifter. Store norske bedrifter fikk, mot å betale 200 000 kroner i inngangsbillett, mulighet til å profilere seg i en permanent utstilling ved landets teknisk-naturvitenskapelige universitet. En billig inngangsbillett, vil mange si.
NTNU har flere ikke-teknologiske fakulteter. Humanist-enes og samfunnsviternes uro over egen posisjon i en teknologi- og naturvitenskapsdominert universitetsstruktur er en faktor ledelsen ved NTNU hele tida må ha i bakhodet. Derfor er det oppsiktsvekkende at planleggingsarbeidet foran denne utstillingen har foregått uten at SVT- og HF-fakultetene har vært involverte. De to fakultetene fikk en henvendelse om å delta på utstillingen 14 dager før utstillingen var planlagt åpnet.
Dekanene ved de to fakultetene takket nei til deltakelse. De grunngav avslaget med den korte tidsfristen, samt at det faglige innholdet og de organisatoriske rammene fortonet seg som uklare.
Man sitter med andre ord igjen med at NTNU-rektoren - tidligere NTH-rektor - aktivt deltok i planleggingen av en teknologiutstilling i NTNUs - tidligere NTHs - hovedsete. Uten deltakelse av universitetets ikke-teknologiske fagmiljø. Da er det kanskje ikke til å undres over at involverte overfor Universitetsavisa bruker kraftuttrykket «jævla uproft» for å karakterisere planleggingsprosessen forut for utstillingen.
Det åpner seg to mulige veier ut av uføret. Den ene er at man deler ut kortene på nytt etter at jubileumsåret er omme: Anser utstillingen som midlertidig, for så å foreta en faglig gjennomgang av konseptet - hvor ikke-teknologene deltar fra starten av.
Den andre muligheten er at hele utstillingen flyttes fra hovedbygget og for eksempel bort i Vassdragslab'en. Man kan eventuelt gjøre utstillingen om til et slags universitetsmuseum, en underavdeling av Vitenskapsmuseet, hvor fokus settes på universitetets egen historie.
Det tredje alternativet er at utstillingen blir gjort permanent i sin nåværende form - slik programkomiteen hele tida har forutsatt. Et forhold som peker i den retning, er at de deltakende bedriftene hver har betalt 200 000 for å være med ? og da forventer de at utstillingen står lenger enn til årsskiftet.