Vår mann på Stortinget

Arne Lyngstad er navnet. Det er like godt å lære seg det først som sist.

Øystein Djupedal og Siri Frost Sterri er ute, og den eneste trønderen som sitter tilbake i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget, er den nyvalgte 35-åringen fra Verdal. Men om vi ikke kjenner ham, så kjenner han oss. Arne Lyngstad tok nemlig spranget over i heltidspolitikken fra et hovedfagsstudium i historie på Dragvoll.

Finnes det dekning for begrepet «politisk dyr» - eller «broiler», er Arne Lyngstad en slik. Vi treffer ham på flyplassen - en halvtime mellom et møte med fylkesutvalget i Nord-Trøndelag og neste flyavgang til Oslo. Skarp, årvåken, velformulert og ustanselig fiklende med mobiltelefonen framstår han som en som kan leksa si. En som det kan lønne seg å stå på god fot med. Og som sannsynligvis kjenner NTNU bedre enn noen av sine 164 kolleger på Stortinget.

Hovedoppgaven tok Arne Lyngstad ved Historisk institutt på Dragvoll i 1992. Temaet var Europadebatten i Den sosialistiske internasjonale i tiden fra 1955 til 1963 - det vil si i tiden da både EFTA og EU ble dannet. Fra Dragvoll gikk turen rett til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe hvor han ble ansatt som politisk rådgiver med EU og EØS som spesiale. Selv stemte han JA ved folkeavstemninga i 1994, men er raskt ute med å forklare sitt EU-standpunkt av i dag:- «Det er ingenting som tilsier et norsk EU-medlemskap nå,» og dermed er den ballen lagt død.

Derimot er det en hel del ting som kan sies om Lyngstads rolle i opprettelsen av NTNU. Alle har i ettertid gitt partifelle Jon Lilletun æren/skylda for nyskapningen, men mannen som førte innstillingen i pennen, var Arne Lyngstad. Fra en mer tilbaketrukket posisjon var han den som besøkte Trondheimsmiljøene, som tok imot Trondheimsbesøk, hørte på klagemål og ønsker, og ikke minst - satt i telefonen med arrige medlemmer av Professorklubben ved NTH.

- Én ting er i alle fall sikkert. Det ble ikke forsket særlig mye på NTH i dagene forut for avgjørelsen, sier Lyngstad tørt.

I dag, snart to år etter opprettelsen av NTNU, mener Lyngstad det var et riktig vedtak, og som for å forsikre AVH-miljøene om at de fagre ord om fagenes selvstendighet ikke bare var skuebrød, understreker han nok en gang at ingen fag primært skal være støttefag for andre, men at NTNU skal være et UNIVERSITET, ikke en teknisk høgskole.

- Når det er sagt, er det likevel klart at NTNUs profil faktisk representerer en fordel. Nettopp fordi NTNU er er det nasjonale universitetssenteret for teknologiforskning, er det lettere å synliggjøre dette universitetet. Men konkurransen med andre institusjoner blir bare sterkere med tida, og da er det lurt å posisjonere seg. Aktuelle områder å satse på vil f.eks. være etterutdanning og grunnforskning, blant annet fordi studenttallene vil gå ned.

- Grunnforskning er bare av begrenset interesse for næringslivet. Næringslivet vil ha resultater om de skal betale, næringslivet vil ha oppdragsforskning.

- Ja, naturligvis. Men legg merke til at de store bedriftene i stadig større grad flagger ut sine egne forskningsavdelinger. Det universitetene kan by på, er grunnforskning. Forskning er også et fortrinn universitetene har framfor høgskolene - selv om høgskolene er raskere i vendingen når det gjelder å tilpasse seg de skiftende utdanningskrav fra samfunnet.

- Fred. Olsen og Gudmund Hernes tenker kanskje å gjøre Fornebu til landets femte universitet ?

- Nei, det tror jeg ikke. Selvfølgelig vil Fornebu forsøke å «kjøpe opp» virksomheter fra Universitetet i Oslo ved å tilby plass og kapasitet. Men Fornebu blir ikke noe annet enn et forskningssenter.

- Ettersom NTNU skal spille en såpass sentral rolle innen teknologiforskning også i de kommende år, bør vel politikere kjenne sin besøkelsestid og investere der hvor framtida er - nemlig på NTNU 

- NTNU kan i alle fall ikke inntil i år klage over manglende bevilgninger. Realfagbygget som dere fikk, er et milliardprosjekt, og den eneste måten dere kan vinne kampen om både studenter og forskningskroner på, er å bli enda dyktigere. Sier Arne Lyngstad før han snapper mobiltelefonen og som sistemann styrter ombord i Oslo-flyet.


EINAR MYRENGET
LARS KR. IVERSEN (FOTO)
Forsida

flere nyheter