Smertegrensa passert

- Smertegrensa er forlengst passert. Dette synes å være konklusjonen etter Universitets-avisas ringerunde til et flertall av fakultetsledelsene.

- Vi tåler ikke flere budsjettkutt, bønnfaller dekaner og fakultetsdirektører ved NTNU. Jaglandsregjeringas forslag til generelt kutt i universitetsbudsjettene på 2,5 prosent kommer på toppen av en trend som har pågått i flere år. Men anstrengte budsjetter til tross: Økonomidirektøren varsler at kuttene i de statlige overføringer vil medføre ytterligere budsjettreduksjoner for fakultetene også neste år.

Rundspørringen viser at mellom 85 og 90 prosent av fakultetenes budsjetter går til utbetaling av lønn: Man mener at 75-80 prosent peker seg ut som en øvre smertegrense. Nå er det slik at når fastlønn og timelønn slås sammen, er det jevnt over lite midler igjen til forskning og undervisning. De vitenskapelig ansatte mottar sin lønn, men blir i økende grad tvunget til å sitte stille.

Hvor alvorlig situasjonen er, varierer fra avdeling til avdeling. Innen noen fagfelt, som for eksempel innen kjemi og biologi, er forskning og undervisning ustyrskrevende. Bare det å kvitte seg med risikoavfall etter forsøk, betyr for kjemi og biologi utgifter på mer enn 100 000 kroner i året. En annen faktor som spiller inn, er hvor profesjonsrettet et studium er. Jo mer yrkesrettet, jo dyrere blir gjerne aktivitetene som følger med.

Disse variasjonene kan likevel ikke dekke over det faktum at institutter og fakulteter nå føler at situasjonen begynner å bli krisebetont. Man sparer der det lar seg gjøre: Stillinger står ledige lenger enn nødvendig. Kopiutgifter reduseres. Forsk-ningsaktiviteter kuttes.

Men mer penger fra staten er det lite sannsynlig man får. Uansett tvinger det seg fram omorganisering internt ved NTNU. Økonomidirektør Terje Krogh er meget edruelig i så måte:

- Det vil bli litt verre i 1998 enn i år. Vi får ikke kompensert for lønns- og prisstigning. Dermed vil universitetets ulike avdelinger måtte ta de innsparinger som kommer, sier Krogh.

Fysikk, informatikk og matematikk:

- Det har vært et dårlig år, sier fakultetsdirektør Anne-M. Hogstad. Hun finner det vanskelig å tallfeste budsjettnedgangen fra i fjor til i år på grunn av de omfattende organisasjonsendringene som har funnet sted, men:

- Samtlige institutter føler de har fått mindre å rutte med. Om du spør meg om noen smertegrense, er svaret at den er passert forlengst. Det fins ikke midler til utstyr for eksperimental virksomhet. Vi har et elendig volum på driftsmidler.

- Frykter du at dere ender opp med å bli sittende med hendene i fanget, fordi økonomien ikke tillater annet ?

- Det er et vanskelig spørsmål - fordi ingen av de ansatte sitter med hendene i fanget. Men de må bruke mye energi på å skaffe eksterne midler til virksomheten, sier Anne M. Hogstad.

Historisk-filosofisk:

- Vi har en lønnsandel på oppunder 90 prosent, når fastlønn og timelønn summeres, sier dekanus Håkon With Andersen. Fakultetet hans opplevde en realnedgang på fire prosent fra fjorårets budsjett til årets.

- Vi har gjennomført en rekke tiltak for å møte situasjonen. Blant annet har fakultetet innført stillingsstopp fram til jul, sier han. For å møte problemene er det nedsatt ei krisegruppe som har fått navnet Sult I og II.

Kjemi og biologi:

Fakultetsdirektør Geir Walsø forteller at hans fakultet gjennomgikk en budsjettreduksjon på fire prosent fra i fjor til i år. Lønnsandelen er på oppunder 87 prosent av totalbudsjettet.

- Betyr dette at smertegrensen... ..er nådd, ja.

- Men er den passert ?

- Det er den. I utgangspunktet bør taket på andel lønn ligge på rundt 75 prosent og vi er langt over den grensa, sier Walsø. Han minner om at hans fakultet huser institutter som fordrer mye utstyr for å drive eksperimentell forskning og undervisning, slik at det blir ekstra merkbart når lønnsandelen blir for høy.

SVT

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse er blant de fakulteter som er best stilt. Dekan Petter Aasen forteller at man har lykkes i å holde åttiprosentsgrensa. Men det har kostet.

- Vi har tatt bort en stilling pr institutt. Slik sett har vi brukt ostehøvelen jevnt over. Men spørsmålet er hvor lenge vi kan holde på med det - noen institutter er små og tåler ikke ytterligere reduksjoner, sier Aasen.

Fakultetet opplevde en budsjettnedgang på 3-4 prosent fra 1996 til i år. Aasen har regnet på at man i verste fall kan bli utsatt for 5-8 prosents reduksjoner for neste år.

Elektroteknikk og telekommunikasjon:

- Alle snakker for sin syke mor. Likevel tør jeg hevde at det er vårt fakultet som har det verst for øyeblikket, sier dekanus Hans Haakon Faanes ved Elektroteknikk og datakommunikasjon. Han begrunner påstanden med at 'utgangsfakultetet' - Elektro- og datateknikk ved NTH - var det som slet med de laveste bevilgningene pr student. Videre har realnedgangen i budjettkroner vært på rundt to prosent pr år, fra 1995 og fram til i dag. Selv om lønnsandelen er nede i 77 prosent.

- Er smertegrensa nådd ? 

- Uten tvil. Vi har for lite til å makte å holde oppe et høyt internasjonalt nivå, sier han.

- Egentlig er det fagstatsråden og politikere generelt som burde være bekymret over utviklingen. Underernærer man et system lenge nok, blir det deretter. Politikerne tror de kan få noe uten å betale for det.

Nye regnskapsrutiner fra årsskiftet

Økonomidirektør Terje Krogh og staben på økonomi håper på å spare mange årsverk ved at regnskapsrutinene ved universitetet legges om. Vekk med dobbeltarbeid og ulik prakisis, er mottoet.

Når en regning sendes til en avdeling eller et institutt i dag, er det en utbredt praksis at det tas kopi av fakturaen. Kopiene settes i ringpermer og oppbevares på kontoret, slik at man kan slå opp i ettertid for å kontrollere utbetalingene. De fleste registrerer også sine utbetalinger på data i et internregnskap. I tillegg skal pengestrømmen ut selvfølgelig registreres av regnskapsavdelingen, og derfor går det melding til universitetets sentrale økonomiavdeling. Hvor mange mennesker som bruker tid på disse daglige operasjonene, er ikke godt å vite, men økonomidirektør Terje Krogh tillater seg å tro at det må være flere titalls årsverk til sammen.

Unødvendig ekstraarbeid

- Utviklingen har i dag kommet så langt at det er unødvendig med alt dette dobbelt- og trippelarbeidet, sier Terje Krogh.  Sammen med universitetene i Bergen og Oslo står vi nå i ferd med å innføre økonomisystemet Oracle Financials, og dette skal være operativt fra 1.1.98.

Systemet innebærer at den sentrale regnskapsavdelingen får tilsendt anviste fakturaer og betaler og registrerer dette. Om den enkelte avdeling eller det enkelte institutt for eksempel skulle ønske å sjekke sine betalinger, kan de gjøre det via sin egen PC. Det er også av stor betydning at man nå kan skreddersy rapporter og ellers bestille det man har behov for ? opplysninger som kan kjøres ut på kontorets egen tekstbehandlings-printer. I dag må man spørre økonomiavdelingen pr. telefon som i sin tur kjører ut det man spør om. Deretter sendes opplysningene pr. internpost, og mange vil hevde at det som kommer, ikke alltid er like begripelig og av særlig nytteverdi. En fordel er at avvikling av «skyggeregnskapene» vil frigjøre mye arbeidstid og sannsynligvis bety at overtidsbruken går ned. En annen fordel er det også at det blir lettere å ha en sentral oversikt, og dermed lettere å planlegge, sier Terje Krogh.

ORGUT

Når det nye regnskapssystemet blir innført fra årsskiftet, må dette sees i sammenheng med både lønn og personaladministrasjon. Områdene griper inn i hverandre på flere måter. Dette er delprosjekter som blir tilpasset etter hvert. Et sentralt punkt i innføringen av det nye systemet er opplæring. De ansatte i regnskapsseksjonen vil bli satt inn i de nye rutinene i midten av november. Opplæring i systemet for ansatte på fakulteter og institutter vil bli foretatt utover i 1998, noe man vil komme tilbake til. Imidlertid vil opplæring i bruk av ny kontostreng bli gitt før nyttår.

Orgut-utreder i universitetsdirektørens stab, Per Kjøl, forteller at økonomiavdelingens arbeid med regnskapsrutiner, passer godt inn i universitetets pågående omorganiseringsprosjekt.

Orgut hadde i utgangspunktet definert sitt eget prosjekt som skulle ta for seg fakturabehandling, økonomistyring og regnskapsrapportering, opplyser Kjøl. Siktemålet for Orgut-prosjektet var å effektivisere og rasjonalisere rutinene på området og etablere et opplegg som tok hensyn til de behov som brukerne i ulike deler av organisasjonen har. Prosjektet skulle gjennomføres med stor grad av brukermedvirkning. Kon-takten med Økonomiavdelingen har imidlertid overbevist Orgut om at de arbeidsmåter, mål og tidsperspektiv som Orgut hadde satt for sitt prosjekt, er godt ivaretatt i arbeidet som økonomidirektøren leder. I og med at dette prosjektet er kommet godt i gang, vil økonomiavdelingens prosjekt derfor bli videreført med rapportering til Orgut i framtida, avslutter Kjøl.

flere nyheter