NTNU skal kurse alle Trondheims grunnskolelærere i tema-/prosjektarbeid. Prislappen er ti millioner kroner. Ingen andre norske kommuner har lagt opp etterutdanning i så stor stil.
Det begynner å bli en stund siden Gumund Hernes hadde hevd på den fineste stolen i KUF-departementet, men hans ånd svever fortsatt over vannene. Ennå kan vi forvente mang en overraskelse og mangt et pålegg, med utgangspunkt i statsrådens boblende reformiver - ikke alle like velkomne blant de som må gjennomføre dem eller på annen måte rammes av dem.
Skolereformer fører blant annet med seg at læreplanverket må revideres. I forbindelse med Reform 97, «grunnskolereformen», foreligger derfor nye læreplaner i alle fag. Akkurat det er ikke så oppsiktsvekkende. Oppsiktsvekkende synes imidlertid mange det er at læreplanen for grunnskolen nå har fått navn av «forskrift». Den er altså å betrakte som en lov. Som skal følges.
Det var ikke de som skrev den, klar over. De skrev i stor grad ut fra sin egen idealisme: sånn og slik burde det ideelt sett gjøres i den norske skolen heretter.
70 prosent tema/prosjekt
Dermed sitter norske grunnskolelærere i dag med en læreplan som pålegger dem litt av hvert. Ett av kravene er at store deler av undervisninga skal være det som kalles tema-/prosjektarbeid: at undervisninga skal tematiseres og at prosjektarbeid skal være arbeidsmetoden. For småskolens del skal tema-/prosjektarbeid utgjøre hele 70 prosent av undervisninga. Så senkes kravet gjennom skoleårene, til det er på 20 prosent i de øverste klassetrinnene. Dette pålegget skal være det eneste i den nye læreplanen, som er tallfestet. Og det er ikke noe snaut krav! Selv om tema-/prosjektarbeid ikke er noe ukjent fenomen i norsk grunnskole, er det ganske sikkert ikke mange som pr. i dag fyller den pålagte prosentandel.
Pålegg og tilbud
Nå viser en undersøkelse som er gjort blant norske lærere, at de fleste er positivt innstilt til Reform 97. Men den er arbeidskrevende og krever nytenking og nye kunnskaper. Og nettopp etterutdanning er hva det skorter på. Nesten halvparten av lærerne har ikke fått så mye som en times etterutdanning, verken i fag eller i arbeidsmetoder.
Nå gjør imidlertid Trondheim kommune noe med saken. Da det ble klart at det kunne være statlige etterutdanningspenger å hente, utførte kommunen en spørreundersøkelse blant alle byens lærere, med spørsmål om hva de helst ville etterutdannes i. Det svaret som dukket opp flest ganger, var «prosjektarbeid». Og det er nettopp dette kommunen nå har bestemt seg for å bruke ti millioner kroner på.
Det er omtrent 1700 lærere som arbeider ved Trondheims 54 grunnskoler. De har en gjennomsnittsalder på minst 50 år. Til sammen dekker de ti klassetrinn og en rekke fag, og mange av dem har aldri bedrevet annet enn tradisjonell undervisning hele sitt yrkesliv.
Nå får de både et pålegg og et tilbud: De er pålagt å delta i et toårig etterutdanningsprosjekt, og de blir tilbudt å ta eksamen etter disse to årene, en eksamen som gir fem vekttall.
Og det er NTNU - ved Senter for etterutdanning, Pedagogisk intitutt og Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling - som har tatt på seg å lose Trondheimslærerne gjennom det hele, med god hjelp fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og Dronning Mauds Minne. Artig synes nok mange det er at universitetet omsider tar på seg ansvaret for etterutdanning også på grunnskolenivå.
«En lærende skole»
Opplegget går over to år, har fått navnet «En lærende skole», og er først og fremst et fjernundervisningopplegg. Diverse videoer er nå under produksjon, både reine forlesningsvideoer og slike som illustrerer og problematiserer sider ved tema-/prosjektarbeid. Men lærerne skal også samles til fellesforelesninger, studiedager og gruppearbeid. Alle deltar i en prosjektgruppe som hvert semester skal gjennomføre ett prosjekt av typen tema-/prosjektarbeid, altså fire i løpet av to år. Det er også lagt inn en faglig bit, der man går nøyere inn på hvert enkelt fag. Pensum utgjør rundt 750 sider.
27 veiledere er ansatt av Trondheim kommune for å følge opp de enkelte skolene og de enkelte lærerne. Disse får sin opplæring ved NTNU.
Etter endt løp er det frivillig om lærerne vil ta eksamen eller ikke. Eksamen omfatter en skriftlig prosjektoppgave, gjerne basert på ett av de fire gruppeprosjektene, og en individuell skriftlig eksamen under vanlige eksamensvilkår. De som tar og består eksamen, kan notere seg for fem nye vekttall på CV'en.