NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 
Dønn seriøs

- Det er litt irriterende at man ikke kan si noe seriøst lenger, mener Yngve Skomsvoll, en av hjernene bak årets UKErevy.

Yngve er lederen for de seks guttene som har skrevet tekstene som et helt ensemble må føye seg etter. Og ca. 30 000 vil komme til å se revyen. Det må da gi en voldsom maktfølelse?

- Ja, det er et kick. Det er gøy å se sine egne tekster bli realisert på scenen. Jeg kan ikke nekte for at det er litt egodyrkelse i dette. Man får en utrolig bekreftelse, sier Yngve.

Guttehumor?

- Yngve. Du har med deg Arve, Øyvind, Paul Håvard, Brumund og Håvard. Er det ikke noe vesentlig som mangler her?

Yngve ser spørrende på meg, han skjønner ikke spørsmålet. Jeg gjentar spørsmålet, fortsatt uten å røpe hva jeg mener er en vesentlig faktor. Han skjønner.

- Ja, vi mangler jenter i forfatterkollegiet. Problemet er at det nesten ikke fins jenter som skriver humor. Det er viktig at de som skal skrive for revyen har skrevet humor før.

- Men blir det ikke lett et gutteperspektiv på det hele? Og blir det ikke guttehumor når det bare er gutter som skriver tekstene?

- Jeg er ikke opptatt av hvorvidt noe er guttehumor eller jentehumor. Humor funker uavhengig av kjønn, sier Yngve. Samtidig kan han ikke dy seg for å si at det alltid er jenter som tar opp akkurat dette temaet. Han har til og med hørt at revyformen er ei «guttegreie» - det skjønner han ikke noe av.

- Kan man likevel ikke si at det er ut fra et gutteperspektiv at dere har flere sketsjer som tar opp i seg kjønnsrolleklisjeer som «jente analyserer» og «gutt sjekker jente».

- Jeg synes ikke man skal la være å ha slike perspektiver fordi det er et klisjeaktig gutteperspektiv. Det er tross alt 50% av gutter i salen, sier Yngve og tenker litt før han snakker.

- Vi har både en kvinnelig regissør og en kvinnelig revysjef.

- Er du glad for at disse er kvinner?

- Ja, sier han, og smiler. Ok. Jeg er med på at de har et annet perspektiv. Jeg vet at jeg nå sier imot meg selv, men det trenger ikke være noen motsetning i det..

Paradoksalt budskap

Guttehumor eller ikke, forfatterkollegiet ønsker å si noe om den samtiden vi lever i.

- UKEnavnet er dønn seriøst. Det synes jeg er litt kult å kunne si, nå i en tid hvor alt er kødd og ironi, sier Yngve og er nærmest litt stolt.

- Vi har grepet tak i den følelsen vi har av at vi er små brikker i en større sammenheng, og så har vi faktisk prøvd å si at man som enkeltindivid er viktig og at man kan gjøre noe. Jeg synes det er et jævlig ålreit budskap.

- Dere ønsker å si to ting på en gang: At vi er et komma i en stor sammenheng som vi ikke kan gjøre noen verdens ting for å endre, og samtidig er det bare å 'komme igjen' og ikke gi opp. Bærer ikke ukenavnet i seg et paradoksalt budskap?

- Jo, men med det mener jeg at man får både i pose og sekk med vår revy. «Kåmma» er et seriøst UKE-navn ? ikke festlig og tanketomt. Kåmma kan både bety at man skal ta i et tak samtidig som det er en måte å fortelle hvor små vi er, hvor lite f.eks. tusenårsskiftet er ? et komma i den store sammenhengen.

- Dere sier at det er håpløst, men at man ikke må gi seg?

- Ja, egentlig handler det om noe sårt i livet, men den konklusjonen vi trekker er likevel optimistisk.

- Jeg får assosiasjoner til romaner som prøver å favne alt og si de store tingene om livet. Dere har laget en totalrevy, og vil så veldig mye ? dere har dermed ikke klart å lage en spisset og hardtslående revy som virkelig sparker og er kritisk. Revyen bekrefter bare noe i tiden.

- Det er riktig at tekstene ikke er nedlesset med revolusjonerende budskap. Det kunne det vært mer av ? det kan det egentlig aldri bli nok av. Men vi har det da noen steder.

I tradisjonen og ironiens grep

UKErevyen er en tradisjonsbastion. Den må ha sin trondheimsvise og sin drikkevise.

- Er den obligatoriske trondheimsvisa en klamp om foten?

- Vi har sett dette som en mulighet til å lage ei fin trondheimsvise. Vi kunne valgt å lage en anti-trondheimsvise og gjort humor på det, men vi ønsket å lage noe bra ut av det.

- Den var litt enkel og rett fram nær og banal: «Kvar ein dag, kvart minutt, længte æ uavbrutt, for æ e og vil alltid vær, en trøndergutt». Tror du publikum tar dette alvorlig og får tårer i øynene?

- Jeg har ikke noe behov for at folk skal få tårer i øynene akkurat på den låta. Selv om det er noen som synes noe blir teit og banalt, er det viktig likevel å si noe. Jeg vil gjerne være oppriktig. Hvis man skal være oppriktig så får man være oppriktig, og la være å blande ironi oppi det hele.

- Men dere kommer vel ikke utenom ironien i slike tekster, nå som alt skal ironiseres over?

- Jeg har et veldig ambivalent forhold til ironi. Jeg synes at det er viktig at man også mener noe. Ofte sier jeg ting jeg mener, og folk tror at jeg mener det ironisk. Det er slitsomt. Jeg har etter hvert fått avsmak for ironi, sier Yngve og stopper opp litt og sier han mangler en konklusjon. Akkurat da ringer mobiltelefonen, vi ser på hverandre og forstår begge at nå kommer konklusjonen per mobil. Det er Paul i forfatterkollegiet som ringer, han konkluderer med følgende: «Det må bli det du maser på støtt: Det er litt irriterende at man ikke kan si noe seriøst lenger».

Og jeg kan ikke dy meg for å tenke at det er litt ironisk at konklusjonen kommer per mobil.


KAREN ANNE OKSTAD
FOTO: SISSEL MYKLEBUST