NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 
Debatt

Teknologiutvikling som finansieringskilde ved NTNU

Et svar på rektor Spjøtvoll og NTNU´s finansieringsproblemer er at NTNU bør få inntekter av teknologi utviklet i regi av universitetet. Dagens lovverk hindrer dessverre dette.

I Universitetsavisa nr. 10/99 ser Spjøtvoll med en viss bekymring på strammere budsjetter for norske universiteter og høgskoler i forhold til naboland. Han er også bekymret for amerikanske universiteters etablering av filialer da disse har en langt større økonomisk og politisk handlefrihet. Han uttrykker behov for alternative finansieringskilder for å skape et bedre økonomisk fundament.

Et naturlig svar er at NTNU bør sikre sin fremtidige mulighet for forskningsinnsats gjennom å øke sine egne inntekter. Etter det jeg kjenner til har man allerede kommet et stykke på vei ved å sørge for at ulike samlinger, billedarkiv, forskningsmateriale m.v. som universitetet har rettigheter til, publiseres, legges ut for salg eller kreves lisensinntekter for ved kommersielt bruk. På et meget viktig punkt er imidlertid dagens lovverk til effektivt hinder for at universiteter og høgskoler får inntekter at teknologi som er utviklet der. Det gjelder teknologi som er gjenstand for patentering eller lignende. Denne teknologien kan representere betydelige økonomiske verdier.

Dagens situasjon er at lov om arbeidstakeroppfinnelser som ble vedtatt i 1970 etter et nordisk lovsamarbeide, unntar professorer og annet vitenskapelig personale ved universiteter, høgskoler og andre vitenskapelige læreanstalter fra arbeidstakerbegrepet. Dermed får disse en personlig rett til forskningsresultatene og salg av teknologien. Hovedregelen for ansatte i industri og forskningsinstitusjoner (f.eks. SINTEF) er at arbeidsgiver har krav på å overta oppfinnelsen, og den ansatte har normalt krav på et rimelig vederlag for sin innsats. Begrunnelsen for dette unntaket var at universitetsansatte burde stå i en særskilt fri stilling som vitenskapsmenn. Det ble også vist til den praksis som hadde etablert seg hvor disse disponerte over sine oppfinnelser fritt.

På mange måter har både universitetene og næringslivet opplevd en sterk endring i sine rammebetingelsene, i retning av internasjonalisering, større konkurranse og ulike former for samarbeider på tvers av tidligere skillelinjer. Den aller vesentligste del av den teknologiutvikling som skjer i dag er resultatet av planlagt forskning i regi av større selskaper i næringslivet, i regi av forskningsstiftelser eller forskere i høgskolesystemet, til dels i form av samarbeidsprosjekter. I lys av denne utviklingen er det en anakronisme at universitetsansatte skal ha enerett til det økonomiske resultatet av forskningsinnsatsen når den er offentlig finansiert. I de øvrige nordiske land synes det å være på trappene forslag til endringer i arbeidstakeroppfinnerloven på dette punkt uten at de samme signaler er gitt i Norge, heller ikke i forskningsmeldingen fra departementet.

Større europeiske og amerikanske universiteter har lang tradisjon for kommersiell utnyttelse av egen forskningsinnsats gjennom patentering og salg/lisensiering av teknologi. De har således klart bedre rammevilkår enn f.eks. NTNU.

Også andre forhold taler for en endring av dagens situasjon slik at ikke bare den vitenskapelig ansatte forsker, men også NTNU får en økonomisk interesse i den økonomiske utnyttelsen av den fremforskede teknologien. Slik det er i dag må forskeren til dels selv ta en økonomisk risiko eller skaffe seg sponsorer når han skal utrede kostnadene til patentering. NTNU vil, i samarbeide med kommersialiseringsselskapet Leiv Eiriksson Nyfotek ha langt større ressurser til å gjennomføre en økonomisk gunstig utnyttelse av teknologien. Forskerne vil sannsynligvis også oppleve at ved grunnforskningen og den anvendte forskningen vil universitetet ha større mulighet for å stille tilstrekkelige rammebetingelser dersom, det kan påvises at sluttresultatet vil kunne ha en økonomisk betydning.

Så lenge inntekter av denne type virksomhet kan bidra til å sikre grunnforskning og forskning på andre områder som ikke er gjenstand for mulig kommersialisering i samme utstrekning, skulle det ikke være alvorlige betenkeligheter mot at NTNU fikk en egen patentavdeling. De ansattes situasjon ville kunne reguleres tilfredsstillende gjennom arbeidsavtaler og lovverk, slik situasjonen er i SINTEF.

En fare er at en slik utvikling vil medføre at vitenskapelige ansatte ved universitetene risikerer å bli «livegne». Problemstillingen «Høgskoleforskning og immaterialrett. Går vi mot livegne forskere og universitetene som patentbyråenes storkunder» er foreslått som faglig tema ved neste nordiske møte i Nordiske Foreninger for Industriell Rettsbeskyttelse i Åbo i år 2000.

Elling André Lillefuhr