Før var det bare duksene som kom inn på siv.ing.-studiet. I år ble studieplasser lagt ut på «restetorget», og alt som krevdes var bestått artium med riktige fag.

Høstens studentopptak begynner å komme på plass, også når det gjelder det tallmessige. Mangt og mye er som det har pleid å være, men én ting er helt tydelig: vi har passert bølgetoppen når det gjelder søkertallet. I fjor ble det registrert 18 000 søkere til ett eller annet NTNU-studium. I år var det 2000 færre. Og nedgangen er størst ved de teknologiske fagene. - Vi har ikke en gang fått fylt alle plassene, sier seksjonsleder Eirik Lien ved Studieavdelinga.
 

Ingeniørene som forsvant

Det er svikten i søkningen til teknologistudiene som er høstens tydeligste trend. I flere tilfeller har man måttet gå helt til bunns på ventelistene for å fylle opp til 1. årskurs. Ved Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk - der man i gamle dager bare kom inn med toppkarakterer i alle fag fra gymnaset - ble ledige plasser lagt ut på det nasjonale «restetorget». Da hadde opptakskravet kommet helt ned i bestått videregående skole med riktige studieretningsfag...

Ved alle de teknologiske fakultetene settes det hvert år av kvoter med ekstra opptak til 3. årskurs. Dette opptaket gjelder ingeniører fra ingeniørhøgskolene, som ønsker å bygge på til en siv.ing.-grad. Ved samtlige fakulteter, unntatt Marin teknikk, var det nok plasser til alle søkerne - ikke alle plassene ble fylt en gang. - Nå er det vi som får merke den dramatiske nedgangen som begynte for 3-4 år siden, i søkning til ingeniørutdannelsen ved høgskolene, påpeker Lien.

Forøvrig har prognosene klaffet noenlunde bra i arbeidet med studentopptaket, og kvinneandelen er som den pleier å være: mellom 60 og 70 prosent ved allmennfagene og 42 prosent ved NTNU som helhet.

Katastrofalt på Metallurgisk

Høstens nye studenter på Metallurgisk institutt vil kunne fråtse i professorer. De er åtte gutter og ei jente - det skulle bli omtrent 1,3 professor på hver.

Metallurgisk institutt pleier normalt å ta opp rundt 30 nye studenter hvert år. I år var det budsjettert med 40 studieplasser - men bare ni studenter møtte opp ved semesterstart, åtte gutter og ei jente.

- Et katastrofalt lavt opptak, og veldig beklagelig med så lav jenteandel, sier instituttstyrer Jon Arne Bakken til Universitetsavisa. - Vi har pleid å ha flere jenter, og de gjør det vanligvis veldig bra. Og behovet for ferdige metallurger er langt høyere enn ti i året, trolig minst det dobbelte. Alle våre studenter har fått jobb i metallurgisk eller liknende industri nokså umiddelbart etter studiet.

Svikt over hele Europa

Studentopptak er kompliserte greier. Først budsjetteres det med et visst antall plasser, deretter skreller man av søkermassen i flere omganger - noen har ikke de nødvendige kvalifikasjoner, en stor del takker ja til andre studier som står høyere på prioriteringslista, man har hovedopptak og varaopptak osv. osv. - til man står igjen med en gruppe som har takket endelig ja, og i prinsippet skal dukke opp ved semesterstart.

Til Metallurgisk institutt søkte i år 310 personer, av disse hadde 15 metallurgi som førstevalg. 56 av søkerne fikk tilbud om studieplass, og av disse ga 20 et endelig ja-svar.

Så kom det ikke flere enn ni, og Bakken vet ikke riktig hvorfor. - At så mange som 15 hadde oss som førstevalg, var faktisk i overkant av normalen. Det vanlige er rundt ti, og så har vi fylt opp med studenter som hadde metallurgi som andre- eller tredjevalg, forteller han. - Men i år har det jo vært lettere å komme inn på førstevalget nesten over alt.

Bakken håper på et tilsig fra ingeniørhøgskolene - ingeniører derfra kan komme inn i 3. årskurs for å bygge på til en siv.ing.-grad - men føler seg langt fra trygg på at så skjer. - Svikten er enorm over hele Europa, det er en trend, beklager han.

Tar affære

Et lite lyspunkt i tunnelen er imidlertid at nå tar metallurgistudentene selv affære. Da høstens rekordlave opptak ble kjent, bestemte noen tredjeårsstudenter seg for å sette in en sjarmoffensiv mot elever i videregående skole. Med finansiell støtte fra en rekke metallurgiske bedrifter i Norge planlegger de nå en brosjyre om metallurgifagets fortreffelighet, som de håper skal kunne distribueres til de fleste elevene i videregående skole. - Den metallurgiske industrien har skjønt at den vil få et problem, og er veldig interessert i å bidra, forteller Rune Østhus, en av tredjeårsstudentene. Brosjyren skal være ferdig umiddelbart over nyttår.
 
 

flere nyheter