- Det nye bygget for Papirforskningen er totalt mistilpasset både i høyde bredde og lengde sier professor Asbjørn Aune. Gløshaugen rommer mange bygninger, men er her plass for estetikk?
«Herr redaktør. Med stigende undring har jeg iakttatt et bygg totalt mistilpasset både i høyde, bredde og lengde ta form på Gløshaugen», skriver professor Asbjørn Aune i et brev til Universitetsavisa. I brevet beskriver han flere sider ved den arkitektoniske utviklingen på området - heller snarere en estetisk avvikling, om vi forstår ham rett. Professor Aune arbeider ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk og har sitt kontor i femte etasje på Perleporten. Fra sitt vindu har han panoramautsikt over noe han beskriver som en stadig omseggripende visuell elendighet.
- Jeg har hatt mitt virke på Gløshaugen siden 1956 da jeg begynte som student her. I de senere år har vi vært inne i en negativ utvikling: Grøntareal, åpne lommer mellom bygninger har fått mindre plass. Realfagbygget er på vei opp, og tar mye plass. Det er forsåvidt greit nok - dette er noe som har vært nøye planlagt, og utbyggingen har vært utredet med helheten for øye. Men så dukker det opp bygninger som virker temmelig tilfeldig anlagt, og det er ikke så greit, sier professor Aune.
Universitetsavisa skrev i forrige nummer om at universitetsadministrasjonen overveier å sette opp ei brakke på Gløshaugen, ei brakke som ble ansett for stygg til å settes opp på Dragvoll. Det ble argumentert med at «det er lettere å gjemme bort en slik bygning på Gløshaugen.»
Spørsmålet er da hvorfor brakka lettere lar seg gjemme bort her - er det fordi det er så mye stygt her fra før ?
- Jeg vil nødig framstå som bakstreversk, men det er jo betimelig å stille følgende spørsmål: Har administrasjonen noen langsiktig plass for disponeringen av arealene på Gløshaugen ? eller disponeres de etter innfallsmetoden ? Spør professor Aune. Og fortsetter:
- Jeg har vanskelig for å forstå hvorfor Papirforskningsins-tituttet måtte plasseres på selve Gløshaugen. Det er jo ikke plass til dagens institutter, og slett ikke til alle framtidas teknologirelaterte institutt her, sier Asbjørn Aune.
Pent ? Ikke relevant
- Har administrasjonen noen langsiktig plass for disponeringen av arealene på Gløshaugen - eller disponeres de etter innfallsmetoden, eiendomssjef Arne Rønning ?
- Vel, NTH hadde en egen byggekomité. NTNU har ikke noe tilsvarende.
- Betyr det at svaret er nei og at det er innfallsmetoden som rår ?
- Nei, det vil jeg ikke si. I forbindelse med Realfagbygget måtte vi ta stilling til en generalplan for området, og helhetsperspektivet er fremdeles til stede. Når det gjelder Papirfor-sknings-instituttet, så ønsket de å få plass nær Institutt for industriell kjemi, som de jobber tett sammen med. Det var et forståelig ønske som vi fant å kunne etterkomme.
Asplan Viak har lagt fram bakgrunnsmateriale til en utredning på oppdrag fra Statsbygg, hvor man legger fram en reguleringsplan for Gløshaugen. Her foreslås nye utbygginger.
- Når settes det sluttstrek for videre utbygging her? Er det ikke trangt nok som det er ?
- Det er ikke mulig å si noe sikkert om når man har mange nok bygninger. Om vi holder oss til Asplans utredning, går det klart fram at det ennå fins store muligheter for videre utbygging.
- Hvilke områder er fredet og vil bli beskyttet mot nye byggeprosjekter ?
- Noen total fredning er det ikke snakk om, men en del områder er omfattet av ulike vernebestemmelser. Det gjelder selve bygningen og området rundt for Hovedbygningen, Gamle elektro, Gamle fysikk og Gamle kjemi; Vannkraftlab'en og parken nord for Hovedbygningen.
- Vil du si at Gløshaugen er pen ?
- Det er et uinteressant spørsmål. Vi lever i en by, med bygninger fra ulike tidsepoker. Om noe er pent eller stygt, er et svært subjektivt spørsmål. Men jeg ser intet som skjærer i øynene, om det er det du mener. Jeg vil si at Gløshaugen rommer mange arkitektoniske perler. Dette gjelder ikke minst de fine uteområdene våre, sier Arne Rønning.