Møte i døra
Vigdis Moe Skarstein, du har vært nestleder i Ytrings-
frihetkommisjonen - samtidig som du er arbeidsgiver og øverste
personalsjef i en storbedrift som lever av å produsere ord. Møter
du noen ganger deg selv i døra?
- Dersom du tenker på det dilemmaet som går mellom åpenhet
på den ene siden, og lojalitet til arbeidsgiver på den andre,
så er jeg ikke redd for det. Vårt grunnlovsforslag går
på at det skal være åpenhet i samfunnet, og at de muligheter
som gjelder for åpenhet generelt også skal gjelde for arbeidstakere.
Men det er ingen motsetninger mellom dette, og det at det gjelder noen
spilleregler som går på hvem som skal uttale seg på vegne
av en organisasjon, samt det som går på lojaliteten til bestemmelser
som gjelder i en organisasjon.
- Hvor går da grensa mellom ansattes lojalitet og retten til
ytringsfrihet?
- Kommisjonen kommer ikke med noen direkte forslag om hvordan dette
bør være. Vi konstaterer at i dag eksisterer det en del dårlig
praksis rundt omkring, og regler som begrenser ansattes ytringsfrihet mer
enn nødvendig. Det bør være en oppmerksomhet om dette.
Kommisjonen er opptatt av at bevisbyrden bør ligge på arbeidsgiver,
for å vise at en ytring eventuelt har skadet en institusjon. Det
er ikke arbeidstakeren som skal måtte bevise sin uskyld.
- La oss ta et konkret eksempel. I striden rundt flyttinga av Reprosentralen:
Mener du sentralens leder Leif Lambine var i sin fulle rett da han gikk
ut med saken, både i media og i Kollegiet?
- Lambine har ikke fått kritikk for at han har vært åpen.
Kritikken har gått på at både han og hans ansatte har
vært med i forkant av diskusjonen, og dermed har vært sikret
muligheter for innflytelse ? og at når beslutningen er fattet, så
må den følges av alle. Det er her lojaliteten kommer inn.
Men Lambine har ikke fått noen refs for måten han har oppført
seg.
Gå til media?
- Men kan enhver ansatt ved NTNU gå til media, eller til Kollegiet,
dersom vedkommende er grunnleggende uenig i en beslutning som er fattet?
- Utredningen peker på at det kan være viktig for en debatt
at også de ansattes meninger kommer offentlig til uttrykk. Det står
jeg for. Men hvis debatten aldri tar slutt, får vi et problem. Når
Kollegiet har fattet et vedtak, er den beslutningen gjeldende og debatten
over. Dette er en del av spillereglene.
- Med tanke på dine to hatter - som verner av ytringsfriheten
og som universitetsdirektør: Dersom du fant grunn til å gi
en ansatt refs for brudd på lojalitet til arbeidsgiveren: Ville du
gjøre det med en emmen smak i munnen?
- Jeg har ikke refset noen til nå. Men om jeg ble nødt
til det, ville jeg nok føle det som et dilemma. Vi må likevel
skille mellom hva som bør være tillatt å si og uttrykke
i henhold til norsk lov, og hvilke regler vi har i en institusjon når
det gjelder ansvarsfordeling, hvem som skal uttale seg på vegne av
institusjonen til allmennheten, og så videre.
- Så vil jeg peke på et annet forhold: Kommisjonen har også
vært opptatt av at faktakunnskap som er viktig for samfunnsdebatten
ikke må holdes tilbake. I vår sammenheng har det relevans når
det gjelder forskning ? at den kunnskap som genereres ved universitetet
blir en del av den offentlige debatten.
Redaksjonell frihet?
Kommisjonen går grundig inn på eierskap og uavhengighet
i pressen. Den sier blant annet at i dag er det utgiver som er den største
trusselen mot den redaksjonelle frihet.
- Kan vi tolke det dithen at det er NTNU som er den største
trusselen mot Universitetsavisas redaksjonelle frihet?
- Nei, det tror jeg ikke NTNU er. Når det gjelder forholdet mellom
eier og redaksjonell frihet, diskuterer kommisjonen dette i første
rekke i forhold til dagspressen, som er grunnlaget for at vi kan ha en
offentlig debatt. Dette blir litt annerledes enn når det gjelder
bedriftsaviser, informasjonsaviser som sådan, som har litt andre
formålsparagrafer. Debatten går på hvordan sikre et mangfold
i media, for å sikre at flest mulig kommer til orde med sine meninger.
I den sammenheng er vi opptatt av at dersom eierne styrer hva som skal
trykkes i dagspressen, kan vi få et meningsmonopol. Om vi tar dette
som en parallell til NTNU og Universitetsavisa, så har NTNU den doble
rollen at universitetet på den ene siden legger til rette for å
finansiere en avis som skal bidra til en offentlig debatt - samtidig som
at avisa også skal bidra med informasjon om NTNU som sådan.
Dette er en dobbeltrolle, men en dobbeltrolle det går an å
balansere. Det er viktig at Universitetsavisa fremmer en debatt hvor det
er høyt under taket. Men dette medfører også et stort
ansvar for den som er redaktør, som skal sikre at det blir mangfold.
Vi ser da også at det i slike debatter er ulike meninger om hva mangfold
er.
- Kommisjonen er delt i spørsmålet om hvorvidt redaksjonell
uavhengighet bør inn i lovverket. Hvor står du?
- Jeg tilhører kommisjonens mindretall, som mener at redaksjonell
uavhengighet bør lovfestes.
- Hvorfor mener du det?
Ut med ideologien
- Det historiske utgangspunktet var at staten ikke skal styre offentlig
meningsdannelse. Så fikk vi en utvikling hvor pressen avideologiseres.
Den eies nå ikke av politiske partier, men av investorer, som dermed
kan komme til å styre meningsdannelsen. I dag har vi den paradoksale
situasjon hvor staten kan bli den instans som skal regulere de økonomiske
interesser som styrer, mens staten selv også er eier. Det er i dette
perspektivet kommisjonen skriver at en av ytringsfrihetens - her den redaksjonelle
frihetens - største trusler er hvorvidt økonomiske interesser
skal få styre hva vi har av presse, og hva som kommer til syne i
den. Derfor mener jeg det er viktig at vi får inn i loven formuleringer
som sikrer at det er redaktøren som bestemmer hva som skal stå
der. Men dette er ingen entydig frihet. I det lovforslaget som ble fremmet,
men som det altså ikke ble noe av, sto det at dette er en redaksjonell
uavhengighet innenfor de rammene som mediets formålsparagraf setter.
Dermed vil både eierne og redaktør ha myndighet. Det vil for
eksempel fremdeles være mulig å sparke en dårlig redaktør.
Men det går på at dersom redaktøren skal ha ansvar,
må det også følge med myndighet.
- Mener du dette resonnementet bør gjelde også for Universitetsavisa?
- Prinsippet om redaksjonell frihet praktiseres for Universitetsavisa
i dag. Universitetsavisa har også sin formålsparagraf, slik
dagsaviser har det - men ut over det styrer ikke universitetsledelsen hva
som står i avisa.
Tillit
Kommisjonen forankrer behovet for ytringsfrihet i tre ulike argumenter:
Hensynet til demokratiet, sannhetsprinsippet og 'det myndige mennesket'
- hensynet til den frie meningsdannelse.
- I bunnen ligger tilliten til fornuften i det offentlige rom. Vi tror
at sannhet oppstår der meninger brytes. Enhver begrensning i denne
brytningen er forkastelig i et demokrati. Vi snur 'bevisbyrden' - vi sier
at enhver begrensning i ytringsfriheten må ledsages av overbevisende
argumentasjon for at begrensningen ikke skader den frie meningsdanning.
- Betyr dette at du for eksempel mener høyesterettsdommen
mot høyreekstreme Jack Erik Kjuus for noen år siden, hvor
han ble dømt for sine fremmedfiendlige ytringer, var feil?
- Det mener jeg.
- Norge er et åpent, fredelig og forholdsvis demokratisk samfunn.
Samtidig nådde deltakelsen ved årets lokalvalg et samtidshistorisk
bunnivå. Er ikke problemet da snarere hvordan man skal få folk
til å gidde å ytre seg?
- En av de største truslene mot ytringsfriheten er når
ingen, eller et fåtall, bruker den. Tilliten til fornuften i det
offentlige rom betinger en deltakelse i det offentlige rom.
- Hvor går ytringsfrihetens grenser?
- Den debatten blir vi aldri ferdig med. For å være litt
pompøs et øyeblikk - ytringsfriheten bli større jo
klokere den praktiseres. Det er hver gang noen aktører i samfunnsdebatten
går over grensa for hva den allmenne opinionen mener er tilbørlig,
og man hører skriket etter å begrense ytringsfriheten. Susan
Sonntag har sagt det slik: Det er to ting som ikke kan lappes sammen igjen,
et menneskes liv, og dets omdømme. Falske anklager blir hengende
ved en, selv om de dementeres. Derfor vil debatten om hvor balansen går
mellom ytringsfrihet og for eksempel personvern, alltid være levende.
TORE OKSHOLEN
SISSEL MYKLEBUST (FOTO)
|