- Kan spare eventyrlige summer

- Man kan spare store beløp ved innføring av nye systemer for evaluering av offentlige byggeprosjekter. Innen vegsektoren alene viser et forsiktig overslag at rundt 100 millioner kroner kan spares årlig på anlegg og investeringer, sier professor Ivar Horvli ved Institutt for veg- og jernbanebygging, NTNU. Han skriver nå en håndbok i et slikt system for evaluering.

Oppussingen av slottet ble anslått å koste 85 millioner kroner. Sluttsummen ser - foreløpig - ut til å bli på 475 millioner. På Vestlandet har vi Salhusbroen, hvor daværende statsråd Kjell Opseth forsøkte å skjule budsjettoverskridelser på flere hundre millioner kroner. Selv om disse overskridelsene bli for småpenger å regne målt mot åttitallets milliardoverskridelser på Mongstad og det nye praktbygget som skulle huse Norges Bank.
Penger er imidlertid ikke eneste målestokk. Hvilke menneskelige belastninger man får ved at ferdigstillelsen av det nye Rikshospitalet utsettes på halvårsvis, kan vanskelig måles i kroner og øre. Videre kan problemet også være at det brukes for lite penger: Nye anlegg er underdimensjonert allerede i utgangspunktet - som for eksempel det nyoppførte deponiet for radioaktivt avfall på Hjerkinn.

Stoppe opp et øyeblikk
Overskridelser, forsinkelser, feildimensjonering - felles for slike feilslag er at det er gjort for dårlig arbeid under planleggingsfasen. En effektiv måte å komme problemene i forkjøpet på, er å stanse opp et øyeblikk og la andre få se gjennom hva man holder på med: En systematisk gjennomgang av prosjektet, foretatt av kompetente fagfolk ? men med fagfolk som ikke har vært involvert i prosjektet på forhånd.
Det er store penger å spare ved å innføre en slik praksis, sier professor Horvli.
- Om man ser på budsjettposten «Riksveginvesteringer» i stortingsmelding nummer 37, «Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007, er det satt av fire milliarder kroner årlig til anleggs- og investeringsomkostninger. Om man antar at halvparten av disse prosjektene underkastes uavhengig analyse, med realisering av fem prosents innsparing, gir det 100 millioner kroner i sparte penger.

Verdianalyse
Analysemetoden som professor Horvli omtaler, heter ganske enkelt «verdianalyse» og er et amerikansk konsept som Horvli og hans kolleger nå arbeider med å  tilpasse til norske forhold. Opplegget tar utgangspunkt i et «value engineering team» - en bredt sammensatt gruppe som består av 5-6 fagfolk som ikke er involvert i prosjektet ellers, og som har trening i verdianalyse. Denne gruppen settes inn når to tredjedeler av planleggingsarbeidet er utført, og tekniske løsninger, såvel som omkostninger, begynner å avtegne seg. Teamet får full tilgang på all relevant informasjon. Det går systematisk gjennom prosjektet, og ser etter

• forbedringer av det totale prosjektet,
• forenklinger i byggemetoder,
• forbedringer ut fra vedlikeholdshensyn, og
• reduksjon av anleggs- og/eller levetidskostnad.

Deretter går gruppen tilbake til byggherren med sine forslag. Poenget med forslagene er at de skal gi kostnadseffektivitet.
- Det betyr i de fleste tilfeller reduserte omkostninger. Men det kan også tenkes at det motsatte skjer: At gruppen foreslår å øke kostnadsrammene. Det kan være at prosjektet er for lite eller gir en for dårlig løsning ut fra de behov som foreligger. Det kan også tenkes at man opererer med for kort tidshorisont, og at anlegget har en for kort levetid. Poenget er at verdianalysen skal ha god samfunnsøkonomisk nytte som målestokk, poengterer professor Horvli.
Metoden ble lansert i USA under den annen verdenskrig. Den ble utviklet innen industrien, men spredte seg  etter hvert til all offentlig virksomhet. Den har vist seg å gi store besparelser med forholdsvis liten innsats, sier han. I dag er metoden påbudt i all offentlig virksomhet i USA.
Professor Horvli ledet selv en slik evaluering av RV 35 Grualia-Kneppet: ett av veiprosjektene i forbindelse med Gardermoen-utbygginga. Prosjektet opererte med et totalt kostnadsoverslag på 603 millioner kroner. Verdi-analysen påviste et besparingspotensial på 74 millioner.
- Det arbeides med å realisere 64 av disse millionene, sier Horvli. Man ligger dermed an til en innsparing på vel ti prosent.

Kurs i februar
Det amerikanske systemet ble presentert ved NTNU i 1995, da to amerikanere holdt kurs ved universitetet. I etterkant av dette er det gjennomført 3-4 verdi-analyser på vegprosjekt i regi av Statens vegvesen. Professor Horvli og instituttet hans arbeider med uttesting og tilpassing av systemet til norske forhold. Nå planlegges det å starte kurs, blant annet for teknisk og administrativt ansatte i Statens vegvesen og i større kommuner rundt om i landet. Kurset er ellers åpent for alle som ønsker å delta. Horvli arbeider med utarbeidelse av en egen håndbok som skal danne det teoretiske grunnlaget.
Så gjenstår det å se om norske vegingeniører tolererer å la utenforstående gå dem etter i sømmene. Om en vegsjef i Oppland er noe særlig lysten på å underkaste en kollega i Rogaland en kritisk gjennomgang. Men Ivar Horvli er optimistisk innstilt, og regner med god oppslutning om kursene, hvorav det første vil bli holdt i februar neste år.

- Nyttig verktøy

- Verdianalyse har vært en nyttig erfaring for oss. Ved å la utenforstående fagfolk vurdere planleggingsarbeidet, har vi fått assistanse til å se på løsningene med nye øyne, sier Marit Liv Solbjørg, prosjektleder ved Gardermoenprosjektet. Solbjørg har ansvar for vegarbeidene i forbindelse med flyplassutbyggingen.
- Som et resultat av verdianalysen har vi endret reguleringsplanen for RV 35-arbeidet, og innarbeidet endringsforslagene, som ser ut til å gi 65 millioner kroner i besparelser.
Innsparingene kommer likevel ikke uten problemer. En av de involverte kommunene - Nannestad i Akershus fylke - er uenig i flere av innsparingsforslagene. Men Solbjørg sier man fra vegkontorets side er innstilt på å gjennomføre endringene.
- Har det faktum at utenforstående går inn med nærgående vurderinger av eget arbeid, ført til gnisninger eller sure miner fra dere som er blitt underkastet evaluering?
- Jeg synes ikke det, verken for egen del eller for andre som har vært mer direkte involvert i selve planleggingsarbeidet. Det føltes muligens litt rart i begynnelsen, men nå er vi fullt innstilt på å følge endringene - nå er det dette vi vil.
Solgbjørg sier at Vegkontoret i Akershus planlegger å ta verdianalyse i bruk ved to store vegprosjekter kommende år.
 

forsida  nyheter  kronikk  innspill  kultur  debatt