Statsbudsjettet

For NTNU inneholder årets statsbudsjett både gladmeldinger og skuffelser. Det positive er at opptrappingen av IT-studieplasser og utbyggingen av profesjonsstudiene i medisin og psykologi er fulgt opp. Særlig det første var vi spente på. NTNU var den institusjon som fikk tildelt flest IT-studieplasser under den spesielle satsingen ved revidert nasjonalbudsjett i sommer. Oppfølgingen av dette tolker vi slik at regjeringen satser på NTNU som den viktigste utdanningsinstitusjon på IT-området. Dette er nok også en frukt av våre fagmiljøers engasjement og innsatsvilje. Videre har prosjekter som jenter og data har sikkert bidratt ved å vise at vi er i stand til å gå nye veier.
Men satsingen er ikke basert bare på friske midler. Noe må vi selv bidra med. Departementet har redusert måltallet for studieplasser innen HF- og SV-fag med 53 studieplasser, og lagt til grunn at 70 studieplasser innenfor disse fagene omdisponeres til IT-plasser på hovedfagsnivå. I lys av at dette dreier seg om 123 av rundt 7000 studieplasser, er ikke dette dramatiske omstillinger. Vår politikk bør være å styrke disse fagene ved å omgjøre studieplasser på lavere grad til hovedfagsplasser. Det vil også muliggjøre Stortingets intensjon om bred tilnærming til viktige problemstillinger ved tverrfaglig samarbeid.
Det negative i budsjettet er den reduserte bevilgningen til realfagbyggprosjektet. I byggebudsjettet har man regnet med at utstyr og inventar vil kreve investeringer på 440 millioner kroner over tre år. I forslaget til statsbudsjett er det imidlertid avsatt bare 45 mill. kroner, mens det i år er bevilget 16 mill. Skal vi som universitet og Norge som nasjon hevde seg i den globale konkurransen, må vår utdanning og forskning være basert på topp moderne infrastruktur og vitenskapelig utstyr. Dette skal vi ta opp med våre bevilgende myndigheter.
De avsluttende delprosjektene i realfagbyggprosjektet er heller ikke med i budsjettet. Disse omfatter påbygg på de bygningstekniske laboratorier ved Lerkendal, og ombygginger i kjemi- og fysikkbygningene ved NTNU. Totalt er disse arbeidene kostnadsberegnet til 92,2 mill. kroner. Kostnadsrammen for disse ble godkjent av Finansdepartementet allerede sommeren 1997, og det har ligget til grunn for dimensjonering av totalprosjektet og planlegging av inn- og utflyttinger. Endringer av dette vil kreve helt nye løsninger, og vil skape store problemer med ekstra kostnader. Vi håper at grunnen til at de siste delprosjektene ikke er med i budsjettet, bare skyldes en midlertidig investeringsstopp, slik at disse prosjektene likevel kan realiseres.
 
 

Signatur
Emil Spjøtvoll
rektor ved NTNU

forsida  nyheter  kronikk  innspill  kultur  debatt