Årets statsbudsjett er omtrent som ventet. Men igjen er det slik at NTNU selv må finne penger til å gjennomføre avtalte opptrappingsplaner. Denne gangen er det embetsstudiet i psykologi som rammes.
- Jeg har ikke hatt tid til å se på budsjettet i detalj, eller foreta noen analyser. Men det ser ut omtrent som vi hadde ventet oss, og i tråd med de siste årene: her er det status quo eller muligens en liten realnedgang igjen.
Det sier NTNUs økonomidirektør, Terje Krogh. Han har ingen oppsiktsvekkende poster å vise til, men beklager sterkt at universitetet også denne gangen får et kjent problem i fanget: Det opprettes nye studieplasser med en avtalt opptrappingsplan, man får bevilgninger helt fram til oppstart det første året - men ikke til opptrappinga. Det har skjedd før, med medisinstudiet. I år rammer det 40 planlagte stu-dieplasser ved embetsstudiet i psykologi. Forslaget til statsbudsjett gir rom for åtte...
- Vi har flere ganger før måttet finansiere avtalt opptrapping innenfor eget budsjett. Slikt går selvsagt på bekostning av de andre fagene, og vi må diskutere om vi kan fortsette med det, sier Krogh - som dermed ennå ikke tør love de vordende psykologer at de skal få sine studieplasser.
Interessante kunstgrep
(integral)Departmentet har registrert at søkningen til universitetene har kulminert, og har derfor justert ned alle universitetenes studentmåltall med 2,5 prosent. Ved NTNU, hvor halvparten av studieplassene er knyttet til profesjonsstudier, slår dette imidlertid hardt ut for allmennfagene. Alle de 425 studieplassene som skal fjernes, hører til her, og det betyr i praksis en 5 prosents reduksjon i frie fags studieplasser.
- Et interessant kunststykke, etter som fagene samtidig skal være åpne, er Kroghs kommentar. Han tror imidlertid ikke dette er bevisst handling fra departementets side, for å gjøre NTNU enda mer NTNUsk. - Det er helst ren mekanikk. Men konsekvensen blir jo en endret fagtyngde, medgir Krogh.
Et annet interessant kunstgrep synes han er foretatt i tilknytning til incentivmidlene. Her får NTNU 25 millioner mer enn i fjor, fordi sivilingeniørstudiet, som landets siste universitetsstudium, omsider er tatt inn i systemet. - Men for å få regnestykket til å gå opp, har de innført en ny vekting som i praksis utløser mindre incentivpenger for sivilingeniørene, påpeker Krogh.
Han tror ikke at salderingsdebatten og tilleggsproposisjonen vil medføre noen store endringer i den delen av statsbudsjettet som gjelder universiteter og høgskoler. ? Vi kan gå ut fra at tildelingene blir omtrent som foreslått, mener økonomidirektør Terje Krogh.