Naturvitenskapen er ett av menneskehetens viktigste kulturprodukter.

Realfagene i norsk skole har de siste par årene vært omfattet med atskillig bekymring. Interessen for fagene er dalende på alle skoletrinn. Særlig gjelder dette «harde» fag som matematikk og fysikk; med biologi og kjemi står det noe bedre til. Kjønnskløften øker: jentene tar på nytt de tradisjonelle «jente-retningene» i fag- og yrkesvalg. Naturvitenskapen og teknologien har på mange måter kommet i miskreditt: ingeniørene er ikke lenger helter, tvert imot assosieres de snart med alt som er galt her i verden: Tjernobyl, napalm, hull i osonlaget, utryddelse av regnskogen osv. osv.

Dette er fellestrekk for Norden og for de fleste andre OECD-landene - på tross av at det er vi som fråtser i teknologi både på jobb og hjemme, og vi som flagger likestilling høyest. I u-land og i land som er i ferd med å bli rike, er situasjonen helt annerledes. Her er det naturfagene og teknologien som har høyest prestisje, og jentene står i kø for å skaffe seg utdanning i denne sektoren.

- Det er på tide å gjenreise naturfagene som kultur- og dannelsesfag!, sier Svein Sjøberg. Han er professor ved Universitetet i Oslo, og hovedmannen bak Naturfagutred-ningen (1994).

Må kunne kreve respekt

Så kan man spørre: Hva har evolusjonsteorien, relativitetsteorien eller Big Bang med kultur å gjøre ? Skal man regne tankene til folk som Galileo, Einstein, Linné og Darwin som en del av kulturarven? Er ikke naturvitenskap rett og slett det motsatte av hva vi vanligvis kaller kultur ?

Men Sjøberg er ikke i tvil: - Den er ett av menneskehetens viktigste kulturprodukter! Den har formet alle de andre fagene, hele vår kultur og hele vår tenkemåte: våre idealer, normer og verdensbilde. Modernitet, rasjonalitet og opplysning er nøkkelelementer i vårt samfunn, og dette er uløselig forbundet med naturvitenskapelig tenkemåte. Man kan rett og slett ikke kalle seg et dannet menneske uten å ha kjennskap til naturvitenskapen!

Sjøberg finner det meningsløst at en kan bevise «kulturell» status og overlegenhet ved å skryte av ens uvitenhet om naturvitenskap og ens hjelpeløshet når det gjelder teknologi. - Naturvitere vil aldri oppnå samme status ved å innrømme sin uvitenhet om Mozart og Shakespeare, påpeker han.

Han medgir at naturvitenskapens kultur kan virke fremmed og fiendtlig, og at den kan stå i kontrast til andre kulturer. Man skal selvsagt ikke kreve underkastelse. Men respekt og forståelse for naturvitenskapen og dens egenart må vi kunne kreve, sier han.

Nasjonal konferanse

Svein Sjøberg var en av innlederne på «Nasjonal konferanse om naturfagene i skolen», som fant sted på Dragvoll gård i forrige uke. Her møttes 270 lærere - fra småskole til universitet, forlagsfolk, byråkrater og andre for å diskutere tingenes tilstand. Ikke for å hulke på hverandres skuldre om hvor bedrøvelig allting er, men for å krumme nakken, utveksle ideer og samle inspirasjon til ny innsats i klasserom og på kontorer.

- En skikkelig vitaminpille, sa flere av deltakerne om arrangementet som gikk i regi av NTNU, Landslaget for naturfagundervisning og Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning. Her ved universitetet var det Fakultet for kjemi og biologi, Vitenskapsmuseet og Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling (ALS) som var drivkrefter. Nå håper arrangørene å kunne gjøre dette til en årlig foreteelse.

Trygt plassert på sidelinja!

- Har NTNU snart tenkt seg ut på banen når det gjelder utviklinga av realfagene i skolen ?

NTNU vil være landets fremste universitet innen naturvitenskap og teknologi. Likevel har to store utdanningsreformer nylig skylt over landet uten at NTNU markerte seg i særlig grad som premissleverandør eller deltaker når det gjaldt realfagene. Likevel er NTNU helt på etterskudd når det gjelder etterutdanning av realfaglærere. Likevel glimrer NTNU med sitt fravær i nesten alt som heter læreplanutvikling og lærebokskriving for skoleverket. Likevel mangler NTNU, som det eneste universitet i landet, et «skolelaboratorium», det vil si en møteplass mellom skolen og universitets fagmiljøer.

Det påpeker Peter van Marion, naturfagdidaktiker og førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling (ALS). ? Vi har plassert oss på sidelinja og står bom fast der!, beklager han.

Lar togene gå fra oss

Van Marion avviser ikke at det finnes NTNUere som tar skoleverket alvorlig, eller at det finnes gode enkeltstående tiltak - som at NTNU støttet den nasjonale naturfagkonferansen. Men generelt er han lite imponert over NTNUs innsats:

- Nå har vi latt det ene etterutdanningstoget etter det andre gå fra oss. Bare i år har det gått ut 90 millioner statlige etterutdanningskroner til kommunene. Like mye blir det i 1998 og 1999. Men hvor mye av dette er eller blir brukt til å kjøpe etterutdanning i realfag på NTNU? Ønsker vi egentlig at kommunene handler slike kurs hos oss? Så lenge vi ikke er aktive innen etterutdanning, får vi ingen innsikt i skolen, vi blir ikke kvalifiserte til å mene noe som helst om norsk skole, og vi mister muligheten til å være med på å utvikle den!

Det er læreplanene som setter rammene for de enkelte skolefagene. Sist det ble utviklet en læreplan for naturfag i den videregående skolen, var i 1993-94. Da var ingen NTNUere med i arbeidet. Det var de heller ikke forrige gang, i 1989. Det blir ikke mange årene til naturfagene igjen skal ha ny læreplan. Da er spørsmålet: Hva bør dagens skoleungdom lære for å møte framtidas krav ? Hvem andre enn NTNU-miljøene har best forutsetninger for å vurdere dette spørsmålet, for å se matematikk og naturvitenskap i et anvendelses- og samfunnsmessig perspektiv ?, spør Peter van Marion, med klar oppfordring til NTNUs fagmiljøer om å komme på banen i tide til å rekke i hvert fall det toget.

Skolelaboratorium

Peter van Marions hjertebarn er ideen om et «skolelaboratorium», et slags felles verksted for skole og universitet for utvikling av fagområdene i forhold til skolen. Tanken har vært utredet ved NTNU, og fikk stor oppslutning i en høringsrunde.

- NTNU mangler i dag en beredskap for å møte de utfordringene som er forbundet med realfagene. Vi er helt nødt å sette en dagsorden for å styrke realfagene, på et høyt og forpliktende nivå. En skolelab vil være en god måte å sikre en slik beredskap på. NTNU er enestående fordi både matematikk og naturvitenskap er nært knyttet til teknologien, slik at anvendelsesperspektivet får et reelt innhold. Det kunne være flott om NTNU som det eneste universitet i landet etablerte en skolelab for «trekanten» matematikk, naturvitenskap og teknologi, sier Peter van Marion.

Foreslår redningstiltak

Den manglende interessen for naturfag og teknologi får naturlig nok konsekvenser gjennom hele utdanningssystemet, og norske myndigheter bekymrer seg med god grunn for framtidig rekruttering av ingeniører og vitenskapsfolk. I fjor oppnevnte derfor KUF-departementet en arbeidsgruppe som skulle vurdere tiltak for å bedre disse fagenes situasjon. I sommer avla gruppa, der NTNU var representert med professor Lisa Lorentzen ved Matematiske fag, sin rapport der den lister opp 44 kort- og langsiktige tiltak.

Av langsiktige tiltak nevnes styrking av lærerutdanninga, bedre rådgivningstjeneste i grunnskole og videregående skole, samt økte budsjetter ved universiteter og høgskoler. Bredt sammensatte informasjonsnettverk og nettverk/foreninger for realfaglærere er også nevnt, likedan opprettholdelse av studieplassene ved ingeniørutdanninga. Gruppa foreslår videre at det etableres et FoU-senter for matematikk, naturfag og teknologi, knyttet til et fagdidaktisk miljø ved et universitetet.

Av kortsiktige tiltak nevnes blant annet etterutdanning av lærere, styrking av fagmiljøene ved universiteter og høgskoler, informasjon retter mot jenter/kvinner, og lærerveiledninger og læremiddelpakker.

Foreløpig heter det bare fra departemenshold at man vil se nøye på hvert enkelt forslag.