Den avtroppende regjering har lagt fram sitt forslag til statsbudsjett. For NTNU har det både positive og negative sider. Vi har endelig fått gjennomslag for at siv.ing. og siv. ark.studiene skal tildeles stimuleringsmidler for produserte vekttall på linje med de andre studiene. På den positive siden er også at opptrappingsplanen for medisinerutdanningen følges, inkludert det ansvar vi har fått for å plassere medisinerstudenter i utlandet.
På den negative siden har vi først og fremst reduksjonen i måltallet på 425 studenter i de frie studier. Det er en del av en nasjonal reduksjon på 2000 studenter i denne sektoren. Dette er for å få plass - innenfor en begrenset budsjettvekst - for økning i antall studenter innenfor helsefagene, stort sett ved de statlige høgskolene. I lys av behovet er det riktig å bygge ut et antall studieplasser i helsefag, men måten det gjøres på, stiller universitetene i en vanskelig situasjon. Så sent som i 1995/96 fikk vi en sterk økning av antall studieplasser for å åpne studiene ved HF,-MN- og SV-fakultetene. Et par år senere reverseres altså dette. Det tyder ikke på at utdanningspolitikken har vært basert på langsiktig planlegging, men har vært mer preget av tilfeldigheter knyttet til det politisk populære. Myndighetene forlanger at universitetene skal kunne planlegge og bruke ressursene på en rasjonell måte. Dette er vanskelig når en på ett tidspunkt får beskjed om å bygge opp kapasiteten, og i neste øyeblikk skal redusere den igjen. En må kunne forvente en noe større forutsigbarhet.
Nå ser det ut til at myndighetene er i ferd med på bred basis å ta opp spørs-målene rundt dimensjonering av utdanning. Det vil komme en melding om dette, hvor det vil bli lagt vekt på behovet for utdannede kandidater av ulike kategorier, og ikke bare etterspørsel fra de studiesøkende og tilbudet fra utdanningsinstitusjonene.
En usikkerhet er selvfølgelig
hvorledes den nye regjering vil sette sitt stempel på det foreliggende
budsjettforslaget. Politikerne har vært opptatt av kompetanse som
vår kanskje viktigste ressurs. Norge har muligheten til en solid
investering i denne ressursen.
