NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 
Lyden av middelalderen
 
En rekonstruksjon av benediktinerordenens feiring av minnet om Herrens inntog i Jerusalem.  
   

Middelalderen ble med ett gjenfødt på Dragvoll. Et gregoriansk syngende opptog i svarte benediktinerkapper satte oss åttehundre år tilbake i tid.

Vakker gregoriansk sang fylte store rom og snirklet seg inn kontorvinduene i gata på Dragvoll onsdag 22. september. For noen minutter kunne vi skue en religiøs seremoni som om vi befant oss i en middelaldersk glasskatedral. Anledningen var middelalderdagen som arrangeres for andre gang. Det er de ulike middelaldermiljøene ved NTNU som har slått seg sammen om å lage en fast årlig middelalderdag.

Historisk prosesjon

Sangene som runget i gata på Dragvoll var de samme sangene som ble sunget i Nidaros ærkebispedømme på 1200-tallet. Opptoget etterlignet en palmesøndagsprosesjon hvor en seremonimester gikk først, etterfulgt av nonner med prosesjonskors, en abedisse og flere nonner. De syngende nonnene er egentlig musikkstudenter ved Musikkvitenskapelig institutt, og synger sangene etter de liturgiske bøkene. To av nonne-imitatorene bar tente staerinlys og abedissen, for anledningen en pro-dekan, bar krusefiks på brystet. Nonnene hadde en kvist evighetsgrønt som tegn på palmesøndag, og til minne om Jesus da han kom til Jerusalem. Opptoget er en kopi av benediktinerordenens palmesøndagsprosesjon.

Eva Rungwald, stipendiat i gregorianikk ved Senter for middelalderstudier, forteller at hun har hentet oppskriften til korkappene fra et kjent kloster i Solesmes, syd-vest for Paris.

- Dette klosteret var det første stedet som ble gjenopprettet etter den franske revolusjon (1789), og var det første stedet som tok opp igjen den gregorianske sangtradisjonen, sier Rungwald. Hun synes det er spesielt artig at nettopp disse liturgiene ble sunget i opptog som gikk fra Vår Frues Kirke til Nidaros Domkirke en gang på 1200-tallet. Det var med andre ord en gregoriansk gjenfødelse vi fikk oppleve i gata på Dragvoll.

Middelalderlyd

Kjell Oversand, amanuensis ved Musikkvitenskapelig institutt, holdt en forelesning om hvordan vi i dag tenker oss at middelalderen lyder.

- Det er egentlig umulig å svare på hvordan middelalderen egentlig lød. Musikalsk sett var den europeiske middelalderen en multikulturell tid. Hvordan musikken låt, spørsmål om stemmebruk, instrumentklang, samklangsform, hvem som spilte og sang hva hvorhen, er avhengig av tid og sted, fortalte Oversand som betraktet middelalderen fra et musikkvitenskapelig historiografisk ståsted.

Hvordan det virkelig låt i middelalderen har vært og er et sterkt omdisktert tema i moderne tid.

Oversand nyanserte det bildet mange av oss har av middelalderen, og pekte på at det i vår tid er en tendens til å lukke middelaldermusikken inn i kulturindustrielle kategorier som «New Age» eller «Classical crossover».

- Vi finner for eksempel innspillingene med gregoriansk sang av benediktinermunkene fra Santo Domingo de Silos eller «crossover»-innspillingen med Hildegar von Bingens musikk på platemarkedet. Her kan kanskje publikum kjøpe seg opplevelse av ekthet, tidløshet, hellighet og naturlighet i en tid preget av korrupsjon, forflatning og teknologisering, sa Oversand, som påpekte at middelalderens musikkulturelle mangfold gjerne blir forenklet til en stilistisk standardisert, kontrollert og estetisert sentral-europeisk enhetskultur.

- Middelaldermusikk er i vår tid gjerne ensbetydende med ambiente, akustisk rene opptak av pen en-eller flerstemmig sang, akkompagnert av flinke instrumentalister, noen ganger på såkalte «perfekte», autentiske instrumenter, sa Oversand, og ga oss en forståelse av at det selvfølgelig ikke er det autentiske bildet av hvordan middelaldren egentlig lød, men vår tids oppfatning av middelaldermusikken. Fra parentes til gjenfødelse

Middelalderen er populær som aldri før. Fantasy, rollespill og mystikk konker ut historikernes forsøk på å nyansere.

Ett av fokusene for årets middelalderseminar var selve middelalder- begrepet. Ordet er et produkt av en negativ renessanse-humanistisk vurdering av det som lå mellom antikken og den nye «gjenfødelsen» av denne.

I renessansen var det bare antikken som gjaldt - kunstnerisk og kulturelt. Når de først oppdaget antikken rundt 1500, anså datidens italienere perioden i mellom som en uinteressant «mellomperiode» - derav navnet.

Paradoksal betrakning

Tor Einar Fagerland, stipendiat ved historisk institutt, tok for seg middelalderbegrepet - fra renessansen og fram til i dag, på Middelalderdagen.

- Middelalderen var ifølge renessansemenneskene en mørk, barbarisk og primitiv tid hvor kirke og religion dominerte - en parentes i historien, sier Fagerland som bare motvillig daterer og stigmatiserer middelalder-perioden.

- Som historiker er det lite hensiktsmessig å forholde seg til en tusenårsperiode som en «mørketid», slik også 1700-tallets opplysningstidens menn gjorde, mener Fagerland som påpeker det paradoksale i denne betrakningen.

- Statsdannelse og byutvikling begynte i denne tiden. I tillegg til teologistudiet ble juss som fag etablert. Dermed får vi de første universitetene - i Bologna og Paris - på 1200-tallet. For historikerne er det mer interessant å peke på sammenhenger og en kontinuerlig utvikling, enn å stigmatisere en hel periode som mørk og dunkel.

Fagerland forteller at en oppvurdering av middelalderen kom allerde med nasjonalismen og romantikken på 1800-tallet, og er senere forsterket av moderne samfunnshistorisk forskning, som betrakter middelalderen som grunnleggingstiden for det moderne Europa

Populær tid mot tusenårsskiftet

Tor Einar Fagerland påpeker at middelalderen har fått sin renessanse - perioden er populær som aldri før.

Denne populariteten knytter han til vårt eget tusenårsskifte, mer som en magefølelse, enn som et resultat av forskning.

- Det er for tiden en enorm interesse for middelalderen i form av litteraur, og ikke minst rollespill. Uansett hva historikerne finner fram til, er det fortsatt det mystiske og fremmedartet dunkle som griper folk, sier Fagerland. Internett underbygger påstanden. Søker du på Alta Vista får du 1873 treff på middelalderen og 1311 treff på antikken. Middelalderen slår ut antikken på popularitetsbarometeret - en 1999-tallets gest til renessansemenneskene.
 


KAREN ANNE OKSTAD
SISSEL MYKLEBUST (FOTO)