Før Vigdis Moe Skarstein drar på ferie, setter hun opp ei liste over alt som skal være med. Ettersom sakene pakkes ned, krysser hun av på lista. - Det er sånn det må gjøres. Du kan ikke spise en elefant i ett jafs, for da blir du kvalt. Den må spises bit for bit, sier den nytilsatte universitetsdirektøren.

Mange vil mene at Vigdis Moe Skarstein nå har fått en elefant i fanget. Fra 1. august overtok hun ansvaret etter Tor H. Johansen, og sakene som kommer inn på hennes bord, er både mange og kompliserte. Samtidig ventes det at en universitetsdirektør skal ha oversikten og kunne sakene. Det er nok å nevne Sintef B, Strategisk plan, Orgut og strategi for NTNUs etter- og videreutdanning. I tillegg har universitetsdirektøren det øverste ansvaret for hele det administrative apparatet med personal, lønn, materialinnkjøp, osv. Svikter det noe sted (og det gjør det jo som oftest), vet vi hvem som kan henges.
- Det at jeg setter meg inn i mange ulike problemstillinger, betyr naturligvis ikke at jeg skal kunne alt. Det er det fagavdelingene og fakultetsdirektørene som gjør. Min oppgave er å ha et overblikk og å kjenne mine medarbeidere så godt at jeg  kan arbeide gjennom dem. Det forutsetter gjensidig tillit og at jeg kjenner hovedtrekkene.
Foreløpig betyr dette at Vigdis Moe Skarstein er i ferd med å arbeide seg gjennom en liste på 40 medarbeidere. Hun har satt av én time til samtale med hver av dem, men ingen må tro at samtalene er unnagjort på ei drøy arbeidsuke.
- Det blir mer enn en time på hver. Det er fint å bli kjent med folk, og jeg er jo ganske glad i å prate selv også. Jeg merker at det er forventninger til en ny direktør, noe som er hyggelig - og som kanskje gir et snev av prestasjonsangst.
- Spesielle forventinger fordi du er kvinne?
- Kanskje, men mest fordi jeg er den nye universitetsdirektøren.
- Du virker umulig å få tak i på telefonen. Møtene avløser hverandre hele dagen til ende?
- Mer enn det. Jeg hører telefonen ringe før jeg rekker å komme inn døra på morgenen, og etter at møtene er avsluttet på ettermiddagen en gang, forsøker jeg å sette meg inn i en del av stoffet på egen hånd. Det har blitt lange dager, men selv om kjøret er hardt nå, ser jeg på det som en investering. Jo mer jeg kan og forstår, jo lettere blir det å ha kvalifiserte oppfatninger senere.

Litteraturviter

Vigdis Moe Skarstein har litteraturvitenskap som bakgrunn. Hun var sjef for Folkebiblioteket i Trondheim en årrekke, før hun ble kulturdirektør i Trondheim kommune. Hun er brukt i en rekke offentlige verv, og er for tida nestleder i NRKs styre og nestleder i den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen. Vigdis Moe Skarstein er vant til å formulere seg og til å ha sentrale ledelesoppgaver i store organisasjoner.
- Nevn en viktig lederegenskap?
- Tydelighet. Jeg tror det er viktig at man vet hvor man har hverandre, lytter og har dialog. Dessuten er det viktig å stimulere til trygghet. Det er lov til å være uenig, og det er lov til å gjøre feil. Samtidig må man vite når diskusjonen er avsluttet, og respektere at beslutninger blir tatt. Jeg tror også at det er viktig å stille krav til folk. Å unnlate det, er å fornærme folk. Ansatte som det stilles krav til og som får et selvstendig ansvar, vokser ofte på det, og det føles garantert mer tilfredsstillende å jobbe.

Offentlighet viktig

- Din forgjenger var teknolog, sivilingeniør fra NTH, mens du kanskje representerer andre verdier?
- Vi har mange like verdier, vi, men ulik bakgrunn. Vi er også ledere ved NTNU i ulike faser av universitetets utvikling. Tor H. var universitetsdirektør for Unit og med på opprettelsen av NTNU, jeg er direktør for NTNU nå, to og et halvt år etterpå. Det krever kanskje vektlegging av ulike ting.
- Enkelte håpet at du skulle få kontor på Dragvoll?
- Fordi jeg har humanistisk bakgrunn? Det er hyggelig på Dragvoll, men det er nok mest praktisk at universitetets ledelse sitter samlet. Dessuten har alle avdelinger og områder av universitetet sine «nærsjefer». Det er umulig for meg å bli kjent med alle ved NTNU, selv om jeg vil legge vekt på å besøke de ulike områdene etter hvert.
- Du har en viss offentlig profil fra før - blant annet som kulturdirektør i kommunen - og signaturen din opptrer jevnlig under litteraturanmeldelser i Adresseavisen? Hva sier du til vitenskapsfolk som fortrekker å sitte i fred med sin egen forskning - uten å være prisgitt mer eller mindre presise journalister?
- Jeg tror dette faktisk har endret seg en del i det siste. Stadig oftere ser vi at ansatte ved NTNU dukker opp i avisspaltene og i etermediene. Dette er viktig, ikke minst fordi det har med universitetets legitimitet i storsamfunnet å gjøre. Det er viktig at universitetets kompetanse også blir premissgiver i samfunnsdebatten, og klart at offentligheten har krav å stille til oss.