Kollegiet har vedtatt nye retningslinjer for den eksternfinansierte virksomheten. Heretter er det - hvis mulig - bare instituttene som skal inngå kontrakter for slike prosjekter. Og Sintef B legges ned når en ny regnskapsenhet er opprettet.

NTNUs eksternfinansierte virksomhet omfatter alle midler som ikke kommer inn via statsbudsjettet. Det kan være penger fra Forskningsrådet eller EU-kommisjonen, fra annen offentlig virksomhet, eller fra næringslivet - og kan dreie seg om både programforskning, oppdragsforskning og finansiering av utdanning.
Denne virksomheten gir NTNU rundt 400 millioner kroner i året; det er en fjerdedel av universitetets totale omsetning. I dag er omtrent en tredel av de eksternfinansierte midlene organisert og regnskapsført i Sintef B, som også har tilsatt personale i oppdragsstillinger. Men staten godkjenner ikke at et universitet holder seg med private regnskapsførere. Alt regnskap knyttet til statlig virksomhet, skal føres av staten selv. I 1996 kom derfor kravet om at NTNU skulle utarbeide lokale retningslinjer for den eksternfinansierte virksomheten, i tråd med statens økonomireglement.
Mange er de som har slåss for Sintef B-ordningen, og som mener at det er den beste og smidigste måten å forvalte deler av ppdragsvirksomheten på; men nå er slaget definitivt tapt. Kollegiet har tatt statens pålegg til etterretning, og vedtok på sitt siste møte retningslinjer for organisering av eksternfinansiert virksomhet. Her ble det enstemmig vedtatt å legge ned Sintef B når tida er moden for det.

Servicesentral

På hvilket tidspunkt tida er moden, sier vedtaket ingenting om. Først skal det stables på beina en slags servicesentral som skal ta seg av personalsaker, økonomi og andre administrative sider ved den eksternfinansierte virksomheten - minst like godt som Sintef B gjør det i dag. Det er universitetsdirektøren og et midlertidig dekanutvalg som skal få en slik enhet i gang.
De gode gamle dager, da nesten hvem som helst kunne inngå kontrakter med eksterne bidragsytere, er nå forbi. Heretter skal det operative ansvaret og fullmakten til å inngå kontrakter, legges til instituttene - hvis ikke forholdene tilsier noe annet. (EU forlanger for eksempel å få forholde seg bare til universitetsdirektøren.)
Formell tilsettingsmyndighet for oppdragsstillinger skal fortsatt ligge på fakultetsnivå, men kan delegeres til større institutter som har den nødvendige kompetanse. Dette siste er nytt.
Lønna til ansatte i oppdragsstillinger skal i henhold til vedtaket tilpasses lokale forhold og statens rammer. Samtidig heter det at NTNU skal være konkurransedyktig i forhold til institusjoner det er naturlig å sammenlikne seg med.

Inntektene til instituttet

For NTNU-ansatte i ordinære stillinger vil det fortsatt ligge muligheter for en smule ekstra fortjeneste. I vedtaket heter det nemlig at innsats innen eksternfinansiert virksomhet skal være ett av de lønnsmessige kriteriene ved tilsetting og lokale forhandlinger. Man kan også få tillegg for prosjektlederansvar eller annen særskilt innsats, selv om denne ikke krever arbeid utover ordinær arbeidstid. Overtidsarbeid på slike prosjekter vil også kunne godtgjøres.
Eksternfinansierte prosjekter skal fortsatt betale en administrativ avgift (overhead) til fakultets- og sentralnivået. Men alle prosjektinntekter utover dette skal beholdes på instituttnivå, i de fagmiljøene som har skapt inntektene.

Slik skal NTNUs eksternfinansierte virksomhet drives:

• Den skal være underlagt de ordinære styringsorganer og det ordinære linjeansvar.

• Det opprettes en egen sentral for prosjektservice.

• Stillingskontrakter inngås vanligvis av instituttene.

• Tilsettingsmyndighet ligger hos fakultetene,
men kan delegeres til instituttnivå.

• Lønnsplassering for oppdragsstillinger tilpasses lokale
forhold, men skal være konkurransedyktig.

• Ekstra innsats kan utløse ekstra godtgjørelse for NTNU-ansatte i ordinære stillinger.

• Prosjektinntektene beholdes i det fagmiljøet
som skaffet dem.

• Sintef B legges ned.