Professor John Ugelstad døde i april i år, og fikk derfor ikke oppleve biografien om seg selv, som Universitetsforlaget nå utgir.
Biografien "John Ugelstad - the Man Behind the Beads" vil ikke bli folkelesning av to grunner minst. For det første er boka skrevet på engelsk, og for det andre er mesteparten av den 228 sider biografien så spekket med fagterminologi at den ikke er videre tilgjengelig for menigmann. Unntatt er bokas første del som omhandler personen John Ugelstad. Denne er skrevet av Gerd Isern, journalist i Adresseavisen. Under presentasjonen av boka på Sintef kom det tydelig fram at Isern hadde ønsket biografien på norsk, og at dette i ettertid har vært en kilde til uenighet mellom henne og hovedforfatteren, den pensjonerte sivilingeniøren Per Rang-nes.
Stor interesse
Sivilingeniør Per Rangnes er bare fire år yngre enn John Ugelstad, og gikk to klasser under ham på kjemi på NTH. Senere jobbet de to sammen i mange år, ikke minst i PVC-senteret i Norsk Hydro.
Under presentasjonen av boka fortalte Rangnes at han allerede i 1991 fikk forespørsler om å skrive en biografi om kollegaen. På grunn av manglende finansiering gikk ikke dette i orden før tre år senere, og da først ble Ugelstad selv innviet i planene.
- Først reagerte han med forbauselse, men innså etterhvert at en slik bok kunne være et bidrag til å fremme polymerteknologi-forskningens status, og han ga arbeidet sin tilslutning, forteller Per Rangnes.
Forfatteren selv har reist verden rundt og intervjuet et sted mellom 60 og 80 forskerkolleger av Ugelstad, og interessen for Ugelstads arbeid vises i det faktum at det pr i dag er publisert nærmere 2000 vitenskapelige artikler om Ugelstad-kulene.
Aill kulan lik stor
John Ugelstad rakk å oppleve fantastiske resultater av sin forskning. Men veien har ikke alltid vært like enkel å gå. Da den unge Ugelstad jobbet i Bergen, handlet oppgaven om å lage et plastmateriale av fiskeavfall. Resultatet ble en fiasko. Klesknappene Ugelstad hadde funnet opp, gikk rett og slett i oppløsning i vasken!
Imidlertid tok Ugelstad en glimrende doktorgrad noe senere under et opphold i Nederland, og han kom etter hvert tilbake til Trondheim og NTH hvor han ble professor.
På midten av syttitallet hadde amerikanske forskere lykkes i å framstille nøyaktig like stor plastkuler, kuler som var en tusendels millimeter store. Slike plastkuler kunne få stor anvendelse, ikke minst innen medisinen. Kulene var imidlertid for små til at de var særlig nyttige, og amerikanske forskningsmiljøer jobbet iherdig med å finne opp en måte å lage litt større kuler på. Alle muligheter syntes uttømt, og amerikanerne trodde det ikke var mulig å lage slike på landjorda. De valgte derfor å forsøke å skape disse nye kulene i verdensrommet.
Da kom det med ett en melding som ga gjenlyd i forskningsverdenen: Kulene amerikanerne strevde med å lage i rommet, hadde professor John Ugelstad klart å skape i et laboratorium ved Institutt for industriell kjemi ved NTH, Norway.
Ugelstads mål om å få «aill kulan lik stor» hadde lyktes.
Kreativ person
Uten at den mangeårige kollegaen sivilingeniør Per Rangnes går i alt for mange detaljer, avslører han at John Ugelstad ikke var noen supermann, noe geni.
- John Ugelstad var et menneske med svake og sterke sider. Han var et konsentrasjonsfantom og meget kreativ og kunne arbeide monomant med en problemstilling når han først satte seg noe i hodet. Der ligger også nøkkelen til hans suksess, forteller Rangnes - som personlig også har vært i tottene på den store vitenskapsmannen.
- Jeg var leder for Hydros PVC-senter i Hydro, og Ugelstad jobbet hos oss samtidig som han var professor ved NTH. Dette var på midten av syttitallet, altså før gjennombruddet kom. Vi hadde ikke patentbeskyttet arbeidet med å lage små PVC-kuler, og ville ikke at noe skulle komme ut. Ugelstad valgte å overse det. Han holdt foredrag verden rundt og publiserte det han hadde kommet til. Da må det innrømmes at forholdet mellom oss ble en tanke anstrengt.
- Iskaldt ?
- Ja, iskaldt.
Men det gikk seg til senere, smiler Rangnes, som forteller at Ugelstad samarbeidet med Hydro helt til han døde.
Engasjement
Conrad Krohn, direktør i Sintef sentraladministrasjon, jobbet også sammen med Ugelstad den gang som leder for det som het Sintef, avdeling for teknisk kjemi. Også han understreker Ugelstads evne til å konsentrere seg om vanskelig probblemstillinger.
- Når Ugelstad jobbet med et prosjekt, eksisterte ikke verden rundt ham. Han hadde et fantastisk engasjement, og hadde vanskelig for å forstå at ikke alle andre hadde det samme, forteller Krohn.
Som også har hatt sine disputter med Ugelstad-kulenes far:
- Jeg nevnte en gang for ham at han ikke akkurat var noen stor foreleser, sånn i det daglige. Da ble han ganske fortørnet. Men da han lyktes med å fremstille kulene, gnistret mannen, og gjorde forelesningene til noe spesielt.
Begrenset opplag
Universitetsforlagets administrerende direktør, Trygve Ramberg, innrømte at boka om John Ugelstad ikke vil bli noen folkelesning. Det tyder da også opplaget på: 850 eksemplarer er alt som er trykket. Disse bøkene er allerede bestilt av de som har finansiert arbeidet, nemlig Norges Forskningsråd, Dyno Industries, Dynal, Apothekernes Laboratorier, Norsk Hydro, NTNU og Sintef.
- Er det ikke et tankekors, Ramberg, at når dere først utgir en biografi om den kjente vitenskapsmannen, så er den gjort utilgjengelig for det store publikum ?
- Jo, jeg innrømmer det. Denne boka er beregnet på et spesielt publikum. Om det på et senere tidspunkt kan komme en biografi om Ugelstad, som er lettere tilgjengelig, er det for tidlig å si noe om nå, svarer Trygve Ramberg.