NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Jan Erik Kaarø

Teknisk ansvarlig: 
Even Gran

 

-mitt livs spørsmål:

Ånd + materie = sant

Professor Magne Dybvig (bildet) ved Filosofisk institutt er spesielt opptatt av filosofiske spørsmål knyttet til forhioldet mellom hjerne (materie) og bevissthet (ånd).

De fleste spørsmål som de gamle filosofene strevet med, opptar ennå dagens filosofer sterkt. Dybvigs titusenkroners-spørsmål er også et gammelt problem: Hva er forholdet mellom ånd og materie, mellom bevissthet og hjerne? - Hvordan kan det ha seg at vår hjerneaktivitet ledsages av subjektive opplevelser?

Når han blir konfrontert med det nærliggende spørsmålet "Kan vi lage en datamaskin med sans for ironi?", reflekterer han som fagfilosof videre med: - Ja, det er en del av problemet: Kan et rent materielt system, som en computer, eksemplifisere alle sider ved det å ha et mentalt liv? Men de største problemene knytter seg ikke nødvendigvis til kompliserte ferdigheter. Hva med noe så elementært som sanseinntrykk? Er det for eksempel mulig for et rent materielt system å oppleve - å ha et subjektivt inntrykk av - en verden av farger?

Eldgamle spørsmål.
Platon insisterte på at mennesket har ånd eller sjel som eksisterer i en annen dimensjon enn de materielle størrelser. - Det var Descartes som på 1600-tallet tok opp igjen Platons spørsmål om forholdet mellom ånd og materie, sier Dybvig, som selv tok doktorgrad i 1970 på en avhandling om den filosofiske arven etter Descartes, og fortsetter: - Descartes ga spørsmålet en moderne form, nemlig som et spørsmål om forholdet mellom bevissthet og hjerne. Ifølge Descartes er vårt bevissthetsliv noe prinsipielt annet enn hjerneaktivitet, selv om de påvirker hverandre gjensidig. Dette "annet" er åpenbart utsatt for kritisk blikk i nyere tid, for Dybvig forteller videre: - Descartes utelukket at dyr kunne ha et bevissthetsliv. Det er en konklusjon som nok mange har reagert på siden. Mye tyder nå på at mange dyr har et mentalt liv, men på et mye enklere plan enn mennesket. Det interessante ved de siste 10-15 års faglige utvikling er at en rekke av de problemstillingene som filosofer har vært opptatt av på et prinsipielt plan, forskes det nå intenst på både innenfor nevrovitenskapen og andre disipliner. Hvordan utvikles hjerneaktivitet som et ledd i evolusjonen, og hvordan er den koblet til det mentale liv? Også nyere studier av spedbarn er interessante: Når begynner bevisst tenkning hos små barn?

Dybvig gleder seg over det stadig tettere samarbeidet mellom forskerne som driver empirisk forskning, som biologer, nevrologer, evolusjonsforskere og psykologer, og filosofer.

En filosof for NTNU. Selv ville ikke Magne Dybvig følt seg uroet over å ha hatt kontoret sitt under for eksempel FIM-fakultetets tak. Med henvisning til sine universitetspolitiske verv, som rektor ved AVH 1990-92 og prorektor ved UNIT 1993-96, og til sine faglige erfaringer, sier han: - Jeg har alltid følt meg like bekvem blant realister og samfunnsvitere, som blant humanister. Men jeg vil jo gjerne ha et kollegialt fellesskap med spesialister i filosofi når jeg selv jobber med filosofiske spørsmål. Man kan jo ikke forvente at naturvitere skal bruke den vesentlige del av arbeidstiden på filosofiske abstraksjoner!

Problem vs. mysterium.
Men er spørsmålet om å finne sammenhengen mellom materie og ånd egentlig forskbart fram til en endelig avklaring? Dybvig reformulerer spørsmålet til: - Er dette spørsmålet unndratt filosofisk forskning? Han fortsetter: - Hvis filosofen har vilje og føler forpliktelse til å diskutere dette med argumenter for og imot, så er det klart et filosofisk forskbart problem. Men en kan jo lure på om en på dette området vil oppnå konsensus blant filosofer, det er kanskje for mye å forlange, sier Dybvig ettertenksomt.

- Min egen filosofiske holdning vil ikke utelukke en mulig avklaring av spørsmålet om en del år, når vi vet mye mer om hjernen og har utviklet flere modeller som beskriver hvordan et materielt system kan generere mentalt liv, sammen med filosofiske teorier om hva mentalt liv består i. Jo, kanskje - men jeg setter spørsmålstegn, jeg er ikke sikker. Det er noen filosofer som hevder at dette i prinsippet er et problem som vi ikke klarer å løse, sier han, og fortsetter tankerekken:

- Hvis du kaller et "problem" en type spørsmålstilling som du i prinsippet aner en løsning på, så er det en forskjell på et slikt "problem" og et "mysterium", som er et problem som du ikke ser løsningsmulighet for. Et mysterium er et problemkompleks hvor den menneskelige fatteevne rett og slett ikke strekker til, sier han og fortsetter: - Forholdet mellom ånd og materie kan tenkes å være et slikt mysterium, og derved heller aldri egentlig fullt ut forskbart. Vi vet jo godt hva mentalt liv er - her har vi alle egne solide erfaringer - og vi kjenner de fysiske uttrykkene for mentalt liv, for eksempel mimikk og hjerneaktiviteter. Problemet er å koble disse to verdener sammen og kunne si: "Aha - nå ser jeg hvordan det fungerer. Nå vet jeg hvorfor det må være nettopp denne sammenhengen mellom ånd og materie, mellom bevissthet og hjerne".

Han trekker fram at sinnsfilosofi - "philosophy of the mind" - nå er inne i en periode med stor aktivitet. Det kommer det stadig nye arbeider på dette området. - Og med en kombinasjon av filosofi og vitenskap finner man kanskje ut av dette, en eller annen gang, konkluderer han.

mentz indergaard

mentz.indergaard@adm.ntnu.no