-mitt livs spørsmål:
Ånd + materie = sant
Professor Magne Dybvig (bildet) ved Filosofisk
institutt er spesielt opptatt av filosofiske spørsmål
knyttet til forhioldet mellom hjerne (materie) og bevissthet (ånd).
De
fleste spørsmål som de gamle filosofene strevet med,
opptar ennå dagens filosofer sterkt. Dybvigs titusenkroners-spørsmål
er også et gammelt problem: Hva er forholdet mellom ånd
og materie, mellom bevissthet og hjerne? - Hvordan kan det
ha seg at vår hjerneaktivitet ledsages av subjektive opplevelser?
Når han blir konfrontert med det nærliggende
spørsmålet "Kan vi lage en datamaskin med sans
for ironi?", reflekterer han som fagfilosof videre med: - Ja,
det er en del av problemet: Kan et rent materielt system, som
en computer, eksemplifisere alle sider ved det å ha et mentalt
liv? Men de største problemene knytter seg ikke nødvendigvis
til kompliserte ferdigheter. Hva med noe så elementært
som sanseinntrykk? Er det for eksempel mulig for et rent materielt
system å oppleve - å ha et subjektivt inntrykk
av - en verden av farger?
Eldgamle spørsmål.
Platon insisterte på at mennesket har ånd eller sjel
som eksisterer i en annen dimensjon enn de materielle størrelser.
- Det var Descartes som på 1600-tallet tok opp igjen
Platons spørsmål om forholdet mellom ånd og
materie, sier Dybvig, som selv tok doktorgrad i 1970 på
en avhandling om den filosofiske arven etter Descartes, og fortsetter:
- Descartes ga spørsmålet en moderne form, nemlig
som et spørsmål om forholdet mellom bevissthet og
hjerne. Ifølge Descartes er vårt bevissthetsliv noe
prinsipielt annet enn hjerneaktivitet, selv om de påvirker
hverandre gjensidig. Dette "annet" er åpenbart
utsatt for kritisk blikk i nyere tid, for Dybvig forteller videre:
- Descartes utelukket at dyr kunne ha et bevissthetsliv.
Det er en konklusjon som nok mange har reagert på siden.
Mye tyder nå på at mange dyr har et mentalt liv, men
på et mye enklere plan enn mennesket. Det interessante ved
de siste 10-15 års faglige utvikling er at en rekke av de
problemstillingene som filosofer har vært opptatt av på
et prinsipielt plan, forskes det nå intenst på både
innenfor nevrovitenskapen og andre disipliner. Hvordan utvikles
hjerneaktivitet som et ledd i evolusjonen, og hvordan er den koblet
til det mentale liv? Også nyere studier av spedbarn er interessante:
Når begynner bevisst tenkning hos små barn?
Dybvig gleder seg over det stadig tettere samarbeidet
mellom forskerne som driver empirisk forskning, som biologer,
nevrologer, evolusjonsforskere og psykologer, og filosofer.
En
filosof for NTNU. Selv ville ikke Magne Dybvig følt seg
uroet over å ha hatt kontoret sitt under for eksempel FIM-fakultetets
tak. Med henvisning til sine universitetspolitiske verv, som rektor
ved AVH 1990-92 og prorektor ved UNIT 1993-96, og til sine faglige
erfaringer, sier han: - Jeg har alltid følt meg like
bekvem blant realister og samfunnsvitere, som blant humanister.
Men jeg vil jo gjerne ha et kollegialt fellesskap med spesialister
i filosofi når jeg selv jobber med filosofiske spørsmål.
Man kan jo ikke forvente at naturvitere skal bruke den vesentlige
del av arbeidstiden på filosofiske abstraksjoner!
Problem vs. mysterium.
Men er spørsmålet om å finne sammenhengen mellom
materie og ånd egentlig forskbart fram til en endelig avklaring?
Dybvig reformulerer spørsmålet til: - Er dette
spørsmålet unndratt filosofisk forskning? Han fortsetter:
- Hvis filosofen har vilje og føler forpliktelse til
å diskutere dette med argumenter for og imot, så er
det klart et filosofisk forskbart problem. Men en kan jo lure
på om en på dette området vil oppnå konsensus
blant filosofer, det er kanskje for mye å forlange, sier
Dybvig ettertenksomt.
- Min egen filosofiske holdning vil ikke
utelukke en mulig avklaring av spørsmålet om en del
år, når vi vet mye mer om hjernen og har utviklet
flere modeller som beskriver hvordan et materielt system kan generere
mentalt liv, sammen med filosofiske teorier om hva mentalt liv
består i. Jo, kanskje - men jeg setter spørsmålstegn,
jeg er ikke sikker. Det er noen filosofer som hevder at dette
i prinsippet er et problem som vi ikke klarer å løse,
sier han, og fortsetter tankerekken:
- Hvis du kaller et "problem"
en type spørsmålstilling som du i prinsippet aner
en løsning på, så er det en forskjell på
et slikt "problem" og et "mysterium", som
er et problem som du ikke ser løsningsmulighet for. Et
mysterium er et problemkompleks hvor den menneskelige fatteevne
rett og slett ikke strekker til, sier han og fortsetter: - Forholdet
mellom ånd og materie kan tenkes å være et slikt
mysterium, og derved heller aldri egentlig fullt ut forskbart.
Vi vet jo godt hva mentalt liv er - her har vi alle egne
solide erfaringer - og vi kjenner de fysiske uttrykkene for
mentalt liv, for eksempel mimikk og hjerneaktiviteter. Problemet
er å koble disse to verdener sammen og kunne si: "Aha
- nå ser jeg hvordan det fungerer. Nå vet jeg hvorfor
det må være nettopp denne sammenhengen mellom ånd
og materie, mellom bevissthet og hjerne".
Han trekker fram at sinnsfilosofi - "philosophy
of the mind" - nå er inne i en periode med stor
aktivitet. Det kommer det stadig nye arbeider på dette området.
- Og med en kombinasjon av filosofi og vitenskap finner man
kanskje ut av dette, en eller annen gang, konkluderer han.
mentz indergaard
mentz.indergaard@adm.ntnu.no
|