|
|
Redaktør: Teknisk ansvarlig:
|
|
Statsbudsjettet: 19 millioner mindre til allmennfag Det blir inndratt 19 millioner kroner knyttet til studieplasser ved allmennfagene. - Nok en bekreftelse på at politikerne ikke prioriterer humaniora, sier dekanus Petter Aaslestad ved Det historisk-filosofiske fakultetet. Regjeringas budsjettforslag for 2001 innstiller på totalt 231 færre studieplasser ved NTNU. Disse reduksjonene skal skje ved allmennfagene. Samtidig er prislappen per studieplass satt til _30 000 kroner. Når man legger til effekten av reduksjonene fra de to siste årene, blir effekten på nær tjue millioner kroner. - Dette er for alvorlig til å krisemaksimere, er HF-dekanus Petter Aaslestads umiddelbare kommentar. - At politikerne ikke prioriterer humaniora, vet vi. Det er de instrumentelle fagene som skyves fram, sier Aaslestad. Årets reduksjoner kommer på toppen av 350 færre plasser i fjor og 53 året før det. Aaslestad føler selv at det hersker en god stemning på de humanistiske fags vegne internt ved universitetet. Men han medgir at det blir stadig vanskeligere å holde den faglige aktiviteten oppe, og samtidig få til den nyskaping som er nødvendig og som fagmiljøene selv ønsker. - Vi kan ikke definere en nedre grense for når det ikke går lenger. Så lenge vi har penger til å holde eksamen, er det liv. Men muligens ikke noe godt liv, sier Petter Aaslestad. Jan Morten Dyrstad, dekanus ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse sier at reduksjonene i studieplasser til allmennfag er konsistent med signaler som har kommet tidligere, blant annet i forbindelse med den såkalte Dimensjoneringsmeldinga. - De frie fagene brukes som en regulator - når studenttallene går ned, er det innenfor allmennfagene kuttene iverksettes. De frie fag fungerer som en jojo. Det jeg imidlertid ikke forstår, er hvordan man har tenkt å følge Mjøsutvalgets intensjoner om å heve studiekvaliteten. Skal kvaliteten på studiene bli bedre, må det tilføres mer ressurser. Men det er det motsatte som skjer, sier Dyrstad. Seniorrådgiver Ola Johs. Amdal sier at dersom fjorårets budsjettpraksis følges, vil bare en mindre del av denne reduksjonen - fra 6 000 til 13 000 per studieplass - bli ført over på fakultetene. Totalt øker imidlertid bevilgningene til studieplasser ved NTNU. At man kommer ut i pluss, skyldes at Regjeringa følger opptrappingsplanen på studiene i medisin og psykologi, og dessuten tildeler 95 nye IT-plasser til NTNU. Embetsstudiet i psykologi fått sine resterende 16 studieplasser, slik at de sitter igjen med totalt 240 plasser. Medisinstudiet har på sin side fått 40 nye studieplasser, slik at praksisen med hundre nye per år videreføres. Bekymret. - Vi er selvsagt glad for den generelle økningen på totalt 500 millioner til forskningsmidler. Likevel er det nødvendig å påpeke at dette bare er halvparten av den økningen det er lagt opp til i Forskningsmeldingen, og som har fått tilslutning i Stortinget. NTNU-rektoren har likevel ekstra god grunn til å være fornøyd med forskningsbevilgningen: - De tematiske satsingsområdene hvor det tas sikte på en opptrapping: marin, medisin, IT, samt energi og miljø, samsvarer godt med NTNUs egne satsingsområder, sier Spjøtvoll. Ikke kompensert. Men Regjeringa har forsømt å legge opp til full lønns- og priskompensasjon. Mens lønnsveksten ved NTNU var på noe over fem prosent dette året, viser en foreløpig beregning en kompensasjon til 3,5 prosent. Dette vil slå ut som en ekstra nedskjæring i budsjettet. tore oksholen tore.oksholen@adm.ntnu.no Flere kvinne-proffer Regjeringa legger opp til tjue nye kvinnelige professorater ved landets universiteter. Professoratene er øremerket fagområder hvor kvinner utgjør mindre enn ti prosent av de vitenskapelig ansatte. Videre er det satt av midler til 100 nye doktorgradsstipender og 40 nye post.doc-stipender. Sistnevnte er øremerket kvinner.
|