|
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Anne Katharine Dahl Teknisk ansvarlig:
|
| - Favoriserer Høyre?
- Det kan ikke herske tvil om at Adresseavisen er en maktfaktor i Trondheimspolitikken, sier førsteamanuensis og opinionsforsker Anders Todal Jenssen (bildet) ved NTNU.
Jenssen er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap og har valgforskning som spesialfelt. Jenssen poengterer at hverken han eller andre ved instituttet har forsket spesielt på Adressas valgkampdekning. - Men som observatør og avisleser er det mitt inntrykk at avisas dekning - villet eller ikke villet - favoriserer partiet Høyre og sittende ordfører Anne Kathrine Slungård, sier han. - Adresseavisen titulerer seg som ei "uavhengig konservativ avis." At avisa dermed gir Høyre sin støtte på lederplass, er ikke kritikkverdig. Problemet er at denne redaksjonelle linja er merkbar også i andre deler av avisa. På kommentarplass harseleres det ofte voldsomt over andre politiske partier enn Høyre. Skillet mellom kommentar og reportasje er ikke alltid klart. Noen ganger etterlater også reportasjer inntrykk av at journalisten, mer eller mindre bevisst, spiller på lag med Høyre, sier Jenssen. Han bruker avisas presentasjon av en Norfakta-undersøkelse som eksempel på hvordan denne vridningen kommer til uttrykk. Norfakta hadde spurt om hvem man ville ha som ordfører i Trondheim - uten å navngi kandidatene. - Undersøkelsen ble gjort på et tidlig tidspunkt i valgkampen, slik at kandidatene var lite kjent, 9.-11. august. Ikke overraskende ble Slungårds navn nevnt av svært mange. Resultatet av spørreundersøkelsen er trolig sterkt påvirket av at mange på dette tidspunktet bare kjente navnet på en av ordførerkandidatene. I Adressa ble undersøkelsen utlagt som et sterkt tillitsvotum til Anne Kathrine Slungård: "Slungård er sterkt ønsket som ordfører ...". For meg er dette en forhastet konklusjon og sannsynligvis et uttrykk for ønsketenkning fra journalistens side, sier valgforskeren. Kjent ansikt
- Dersom for eksempel AP skulle funnet en utfordrer med et ansikt som var like godt kjent i Trondheim som Slungård's: Da kunne en neppe valgt noen fra det politiske miljøet. En måtte trolig velge en "kjendis" med en helt annen bakgrunn - som for eksempel Nils Arne Eggen eller Arve Tellefsen. RBK-trener Eggen og fiolinist Tellefsen har til felles - ved siden av sin sosialdemokratiske tilknytning - at de er kjente personer i Trondheim. Dermed vil de være mere jevnbyrdige med en sittende populær ordfører i en personorientert valgkamp, sier valgforskeren. At AP valgte Åse Kleveland som ordførerkandidat i Oslo, er trolig et uttrykk for det samme behovet. - Men er det ikke naturlig at sittende ordfører får en god del presseomtale? - Det er det. Men situasjonen er likevel den at med en ordfører som har mediefordelen embetet i seg selv innebærer, kombinert med støtte fra den eneste dagsavisen i byen - en støtte som kommer til uttrykk på lederplass, såvel som i kommentarspaltene og i noen grad på reportasjeplass - gjør situasjonen vanskelig for andre partis ordførerkandidater, sier han. Monopol
- Denne monopolsituasjonen innebærer at avisas journalister som regel blir stående uimotsagt når de for eksempel refererer fra valgmøter. Politikere som føler seg urettferdig behandlet, må dempe sin kritikk. De vet at de ved neste korsveg igjen er helt avhengig av den omtale de får i Adresseavisen. Jeg har en følelse av at dette føles ubehagelig også for de politiske journalistene i Adressa. Ansvaret for å drive saklig og balansert journalistikk blir meget tungt i en slik situasjon. - Det går an for journalistene å ta til motmæle? - At den enkelte journalist skulle begå noe langvarig "opprør" mot avisas redaksjonelle hovedlinje, har jeg lite tro på. Det er det svært få som orker. Dermed blir det gjerne til at man bedriver selvsensur - bevisst eller ubevisst. Slik er avisredaksjoner som andre sosiale organisasjoner - de preger organisasjonsmedlemmene, sier førsteamanuensis Anders Todal Jenssen. Les mer:
TORE OKSHOLEN
|
