Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Kjetil Audsen
Universitetsstipendiat
Filosofisk institutt

Jeg har lenge ment at det er flere gode argumenter for enn mot å opprettholde et allment innføringskurs i filosofi og vitenskapsteori (Ex. phil.) ved norske universiteter. Etter å ha lest senere innlegg i Ex. phil.-debatten, fra representanter for ledende fagmiljøer her ved NTNU, er det grunn til å bli mer i tvil.

Den seneste analysen står Svein Sigmond for (Universitetsavisa, nr. 12-99). Sigmond er professor ved Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk, og hans utgangspunkt er den usedvanlig høye strykprosenten blant studenter som må ta kompletteringskurs i fysikk for å kunne begynne sivilingeniørstudiet. Sigmond analyserer årsakene til den begredelige situasjonen; og spesielt interessant blir det når han spekulerer i hvordan den kan rettes opp.

Hva kan årsakene være? Opplagte kandidater er senket ambisjonsmessig og teoretisk nivå ved videregående skoler, og svakt faglig og/ eller pedagogisk tilrettelagte kurs fra Gløshaugens side. Sigmond selv holder en knapp på uthulingen av matematikk- og fysikkpensum i den videregåendeskole. Det er rimelig nok. Spørsmålet er hva vi kan gjøre for å endre på situasjonen. En umiddelbar tanke er at en bør styrke pensum og undervisning i matematikk og fysikk i den videregående skolen. Sigmond sitter likevel på et mer effektivt løsningsforslag. Hvis vi fjerner Ex. phil. fra Gløshaugen, vil studentene få mer ro på seg til å studere matematikk og fysikk; hvilket igjen kan føre til at strykprosenten ved kompletteringskursene synker.

Å fjerne Ex. phil. vil med andre ord kunne være et godt middel mot sviktende realfagskunnskaper blant studenter ved norske universiteter og videregående skoler. Enkelte spørsmål synes likevel å bli stående ubesvart i Sigmonds analyse. En mer gjennomarbeidet kritikk av Ex. phil. fikk vi presentert rett før sommerferien, av Gunnar Fermann i Universitetsavisa. Som statsviter var Fermanns vinkling naturlig nok en noe annen enn Sigmonds. Førstnevnte var opptatt av å vise at en allmenn innføring i filosofi og vitenskapsteori er verdiløs for andre enn fremtidige fagfilosofer. Skal Ex. phil. ha universitetets rett, fremhevet Fermann, må studiet gjøres mer samfunnsvitenskapelig orientert, slik det er gjort her ved NTNU.

Han satt med gode kort på hånden. Med egne ord var han «... som ung mann ... på leting etter perspektiver som kunne hjelpe meg å forstå verden inne i meg og omkring meg; jeg var ikke primært opptatt av hva Platon mente med hulelignelsen som sådan.» Fermanns poeng her er nettopp at universitetsstudier, i hvert fall førstesemesterstudier, bør bli mindre abstrakte; og bli mer relevante for de problemene studentene sliter med i hverdagen. Slik det foreleses over Platons idélære i dag, har den lite å si dagens studenter om kjærlighetsproblemer og forsvinnende studielån.

Kanskje er ikke alle enige med Fermann i at universitetsstudier skal oppfattes som umiddelbart relevante for samfunnets 20-åringer. Likevel må vi gi ham rett i at Ex. phil. bør gjøres mer relevant i forhold til samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Ved en samfunnsvitenskapelig dreining, fremholder Fermann, vil kritikken om at Ex. phil. er irrelevant i forhold til fremtidige fagstudier kunne besvares.

I og med innføringen av «Modul 2» har vi ved NTNU fått en slik samfunnsvitenskapelig dreining av det tradisjonelle Ex. phil. Grunnen til at relevansen derved er sikret, forklarer Fermann, er at
«... samfunnsvitenskapelige fag har ... en evne til å bygge bro over kløften (mellom naturvitenskapene og de humanistiske fag)». (Virkelighet og Vitenskap s. 5.) Gitt at samfunnsvitenskapene rommer både en humanistisk og en metodologisk arv, vil man eksempelvis kunne påvise sammenhengene mellom litteraturvitenskap og cellebiologi. En samfunnsvitenskapelig dreining sikrer derved at Ex. phil. igjen vil bli oppfattet som relevant av begynnerstudenter. Deres ulike innfallsvinkler til tross, Sigmond og Fermanns seneste utspill viser at NTNU i større grad enn før vil bli premissleverandører i den norske Ex. phil.- debatten.