Universitetsavisa banker på hos

Kristin Y. Pettersen

Yrke: førsteamanuensis ved Institutt for teknisk kybernetikk
Alder: 29 år
Bor:  Tyholt
Fritid:  Konserter, trening

Høsten 1987 landet Sandesjenta Kristin Pettersen på Værnes. Deretter flybuss fra Stjørdal og drosje til Ila. Hun hadde aldri vært i Trondheim før, og rundt seg på fortauet hadde hun 15 kolli. Det som ventet, var en åtte kvadratmeter stor hybel og studier på det etterlengtede NTH.
- For jeg visste tidlig at matematikk og fysikk var hovedinteressen, og skulle jeg følge opp den, måtte jeg til NTH. Det har jeg aldri angret på, sier hun i dag, 11 år etter, men fortsatt bare 29 og førsteamanuensis ved Institutt for teknisk kybernetikk.
Krsitin er full av lovord om hvordan hun ble mottatt da hun begynte på NTH. Kollegene får også positiv omtale. Markerte personligheter på Teknisk kybernetikk, som Jens Balchen og Trond Andresen, får de beste skussmål, og hun har aldri følt seg annerledes behandlet fordi hun er kvinne.
Kristin har vært hele sitt yrkes-aktive liv på Gløshaugen - i alle fall om vi regner med studiene. Etter diplomen tok hun doktorgraden på  «Styring av underaktuerte systemer» ved Teknisk kybernetikk, og nå forsker og underviser hun samme sted. Hun er aktiv faglig, og reiser ofte utenlands på konferanser for å legge fram resultater hun har publisert. Hennes område er styring av skip og ubåter.
- Det er et område det lukter store penger av?
- Det er ingen tvil om at jeg kunne fått meg en mye bedre betalt jobb i industrien. Og antakelig var det mulig å få en jobb hvor jeg kunne tjene 100 000 mer i året. Men så var det det med studentene, da. Jeg trives godt med å undervise og med å forske fritt. Ellers er Trondheim en bra by å bo i, det eneste jeg kunne ønske var annerledes, er været.
- Følger du med i den universitetspolitiske debatten?
- Nei, dessverre, det har jeg ikke tid til. Og i likhet med de fleste andre har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke engasjerer meg mer. Jeg ser ingen løsning på problemet, så lenge undervisning og forskning tar så mye oppmerksomhet.
- Hva gjør du på fritida?
- Jeg trener endel og er på konserter i Olavshallen, går på kino og er sammen med venner.  God mat og god vin er stikkord her.  Jeg er også med i Trondheim Seilforening, men uten egen båt, vel å merke.
- Om det er vanskelig å undervise studenter som er nesten like gamle som meg selv? Nei, tvert imot. Det er hva du kan og hvordan du framstiller det, som avgjør om studentene har respekt for deg, ikke hvem du er. Det er i alle fall min opplevelse. For fjorten dager siden var jeg leder for en ekskursjon til Florida, og flere av studentene på fjerdeåret på Maskin er like gamle som meg. Det gikk helt greit. I hverdagen omgås jeg studenter hele tida, både som prosjektleder for enkelte oppgaver og som veileder på diplomoppgaver. For meg er dette så viktig at det på mange måter oppveier fordeler man kan ha av å jobbe i næringslivet.
- Er du fortsatt ved NTNU om ti år?
- Ja, da håper jeg at jeg er ved samme institutt.
- Og da har du kanskje egen familie?
- Tida vil vise. Jeg har i alle fall en kjæreste.
- En ækt trønder da, formodningsvis?
- Nei, han er fra Bergen!

 
EINAR MYRENGET
 


forsida  nyheter  kronikk  innspill  kultur  debatt