|
| Synnøve Skålebråten, som er leder for utstillingsprosjektet, «viser hvor fint det skal bli». Her, utenfor rådssalen, skal to monere stå. |
«Teknologi til 1000» heter en utstilling som skal få permanent bolig i hovedbygget på Gløshaugen. 22 velvoksne glassmontre skal plasseres rundt om i bygget og vise den teknologiske utviklingen. Forslaget har skapt reaksjoner.
Utstillingen skal åpnes den 6. november. Det er planlagt tolv glassmontre på 2.60 ganger 2.60 meter, med en dybde på seksti centimeter. I tillegg kommer ytterligere ti montre som vil bli noe mindre. De tolv største skal fylles med bidrag fra åtte større bedrifter og organisasjoner i Norge. I tillegg kommer bidrag fra NTNU og NIF. Hver bedrift betaler 200 000 i «inngangsbillett» for å få bestemme innholdet i en monter.
Formålet med utstillingen er tredelt. Den skal «profilere verdiskaping i historisk perspektiv»: Videre skal den bidra til å gjøre hovedbygningen mer interessant for publikum. Dessuten regner man med at «teknologi til 1000» vil hjelpe til med å rekruttere ungdom til teknologi og naturvitenskapelige fag.
Men alle er ikke like begeistret for at en utstilling med svært tydelig vekt på teknologi, nå skal legge sitt visuelle preg på hele universitetets felles hovedbygg. Man spør seg også om det vil bli visuelt stygt. Hovedbygget er vernet av Riksantikvaren, og glassmontre av en slik størrelse plassert rundt i byggets tre etasjer vil neppe harmonere med byggets visuelle uttrykk.
-Universitetsavisa har interpellert Egil Abrahamsen fra Det norske Veritas, som leder styringskomiteen for utstillingen.
- Hvor lenge skal utstillingen stå?
- Det er meningen at det skal være en permanent utstilling, som vil inngå som en organisk del av hovedbygget
-Bedriftene dere har fått med, skal betale 200 000 hver. Det må man kalle en billig inngangsbillett, all den stund man får eksponert seg selv i hovedbygningen til ett av landets fire universiteter?
Dette dreier seg ikke om PR. Vi har anmodet et lite antall bedrifter om støtte til å presentere den teknologiske utviklingssektoren de representerer. Dette får de betale to hundre tusen kroner for. Firmanavnet vil riktignok være synlig, men i meget beskjedent format.
- Dere vil lage en teknologiutstilling i gamle NTHs hovedsete. Men nå er bygningen hovedkvarteret til NTNU ? som rommer også ikke-teknologiske fag. Skal disse forbigås i stillhet?
- På ingen måte. Vi har satt oss fore å presentere den teknologiske utviklingen i landet fra NTH´s begynnelse i 1911. Det dreier seg om en utvikling hvor ikke-teknologiske fag som språk, samfunnsvitenskap, psykologi, økonomi, medisin, og flere kom gradvis inn og fikk økt innflytelse gjennom tiårene etter krigen. Slik sett skildrer vi en utvikling som peker fram mot NTNU. Humaniora og samfunnsfag har ingen grunn til å føle seg tilsidesatt.
- Er det nåværende kollegium orientert om utstillingen?
- Det regner vi som en selvfølge at det er, i og med at rektor Emil Spjøtvoll er medlem av styringskomiteen.
- Utstillingen skal ha premiere 6. oktober. Hvorfor dette hastverket?
- Fordi den er koplet opp mot tusenårsjubileet. Utstillingen skal helst åpne i god tid før jubileumsåret er over. Men vi skulle gjerne hatt mer tid.
- Betyr det at dere ikke har hatt tilstrekkelig til å forberede utstillingen?
- Det har jeg ikke sagt. Jeg sikter til at det i slike prosesser alltid kommer opp nye ideer og forslag som man kunne tenkt seg mer tid til å tenke gjennom.
- Glassmontre i halvmørke korridorer ? er det slik ungdommen nås?
- Virkemidlene kan man alltid diskutere. Vi har tenkt å føre en seriøs linje. Man kunne alltids satset på farger og lyd og effekter. Men dette er ingen fornøyelsespark. Vi må avpasse virkemidlene deretter, sier Egil Abrahamsen.