Cand. philol. Sissel Annette Marthinsen reiser en rekke interessante og viktige spørsmål i sin artikkel Hovedfagsstudium i fagdidaktikk ? er det mulig?
(Universitetsavisa, 4.9.)
Fagdidaktikkbegrepet
Fagdidaktikk er utledet av didaktikk, et begrep vi kan følge tilbake til det gamle Hellas. Den mer moderne, pedagogiske bruken av didaktikk som generell formidlingslære kan vi grovt skrive tilbake til Comenius´ Didactica Magna fra 1632. Didaktikken kom senere til å bli en grunnpillar i utviklingen av pedagogikk som forskningsdisiplin i det 19. og 20. århundre.
Fagdidaktikk er derimot et nytt begrep, i det minste i vår del av Europa. I Norge kom uttrykket i bruk i første halvdel av 1970-årene, som en videreføring av en noe lengre tysk tradisjon, formidlet til oss hovedsakelig via Danmark. Det overordnede fagdidaktiske perspektivet er hele tiden det fagspesifikke, hvor den didaktiske refleksjonen knyttes til faget og fagets egenart. Dette stiller som selvfølgelig krav til fagdidaktikeren at hun eller han ? i tillegg til generell didaktisk kompetanse ? må ha sterk faglig kompetanse innenfor den disiplin eller det fagområde som skal formidles. På denne bakgrunnen har fagdidaktikk som forsknings- og undervisningsfag ved norske universiteter og høgskoler gjennomgående ikke blitt etablert som integererte deler av de fagpedagogiske miljøene, men som en egen disiplin med berøringspunkter både til generell pedagogikk og til den faglige basisdisiplinen. I løpet av de siste 20 årene er det i Norge opprettet en rekke stillinger i fagdidaktikk. Disse er først og fremst opprettet ved de statlige høgskolene og ved universitetenes praktisk-pedagogiske lærerutdanningsenheter, men ved NTNU også i betydelig grad ved faginstituttene. I dag snakker vi på landsbasis om oppimot 100 stillinger, i alle stillingskategorier og innenfor de fleste skolefag.
Fagdidaktikk ved NTNU
Ved den tidligere Norges lærerhøgskole i Trondheim ble de første fagdidaktikkstillingene besatt for ca 20 år siden, ved det daværende Pedagogisk seminar, nå NTNUs Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling, forkortet ALS. Ved ALS er det i dag ca ti vitenskapelige stillinger innenfor fagdidaktikk, knyttet til den ettårige praktisk-pedagogiske lærerutdanningen. Denne utdanningen er ved NTNU delt i to, ved at lærerstudentene først tar et halvt års studier i pedagogisk teori og fagdidaktikk i tilknytning til sine ordinære fagstudier (det såkalte «følgestudiet»). Etter fagstudiene gjennomgår de et avsluttende halvår ved ALS (det såkalte «påbygningsstudiet»). Både følge- og påbygningsstudium har praksis i skolen som en integrert, obligatorisk del. Mens ALS har helhetsansvar for påbygningsstudiet og et delansvar for følgestudiet, er det de enkelte faginsitutter som har ansvar for studieplaner og undervisning i fagdidaktikk i følgestudiet. Hensikten med denne ordningen er nettopp å synliggjøre at det fagdidaktiske perspektivet hører naturlig sammen med det faglige, og at det derfor kan være rimelig å integrere deler av fagdidaktikkundervisningen i faginstituttenes ordinære studietilbud. Ni fagdidaktikkstillinger er i denne sammenhengen fordelt blant skolefaginstituttene.Ved enkelte institutter er det opprettet en hel stilling innenfor feltet, andre institutter har fått en fagdidaktikkstilling på deling. De første fagdidaktikkstillinger er også fordelt ved det tidligere NTH. Det hører med til historien at ikke alle opprettede stillinger i fagdidaktikk er besatt.
Muligheter og begrensninger
Når vi mot denne bakgrunnen skal drøfte spørsmålet om å utvikle hovedfagtilbud innenfor fagdidaktikk ved NTNU, kan det være hensiktsmessig å se først på de ressurser vi rår over, og deretter på de hindringer som må overvinnes.
Først ressursene:
- Mellom 15 og 20 stillinger er i dag knyttet til fagdidaktisk forskning og undervisning, de fleste ved ALS, men nær halvparten ved faginsituttene. Til disse stillingene ligger en ikke ubetydelig veiledningsressurs.
- Flere lærerutdanningsinstitutter, som matematikk, historie og religionsvitenskap, har i en årrekke prioritert lærerutdanning og fagdidaktikk, og har til sammen veiledet fram et betydelig antall hovedfagsoppgaver.
- Pedagogisk institutt har ? som en del av sitt ordinære hovedfagstilbud ? gjennom årene veiledet mange hvedfagsstudenter med fagdidaktiske hovedoppgaver.
- ALS har alltid sett det som en prioritert oppgave å tilby fagdidaktisk veiledning, også til hovedfagsstudenter.
- Fagdidaktisk forum er et kollegieoppnevnt samarbeidsorgan for alle ved NTNU som arbeider med fagdidaktikk, og i særlig grad de som er tilsatt i de nyopprettede fagdidaktikkstillingene ved instituttene.
Så hindringene:
- De stillinger ved NTNU som i dag er knyttet til fagdidaktikk, er i all hovedsak stillinger øremerket den ettårige praktisk-pedagogiske lærerutdanningen. Dette gjør at både skolefaginsituttene og ALS bare i begrenset grad kan disponere stillingsressurser til hovedfagsveiledning.
- Hovedfagsveiledning i fagdidaktikk aktualiserer dessuten spørsmålet om hovedveiledere og biveiledere. Her har NTNU ingen enhetlige retningslinjer, noe som fører til svært ulik praksis enhetene imellom. Dette gjelder først og fremst de økonomiske sidene ved hovedfagsveiledningen. Eksempelvis gir ALS i betydelig grad hovedfagsveiledning for instituttene, en veiledning som fremmer instituttenes «produksjonstall», men som økonomisk belastes ALS.
- Et hovedfagstilbud i fagdidaktikk må springe ut av prioriteringer ved fakulteter og faginstitutter, og sikres gjennom studieplaner, undervisning og veiledning. Pr i dag er det bare et lite fåtall institutter som er villige til å gi fagdidaktikken prioritet.
- Arbeidet for å sikre en slik prioritet hindres delvis av at fagfeltet er nytt og uten akademisk tyngde, delvis at det ikke er lett å framskaffe fagpersoner med veiledningskompetanse, foruten at feltet lett blir tapende i en stadig hardere kamp om knappe budsjetter.
- Bortsett fra ALS, som er en relativt liten fagenhet med begrenset gjennomslagskraft, har fagdidaktikken ingen institusjonell forankring ved NTNU.
En handlingsplan for fagdidaktikk ved NTNU
Noen av de spørsmålene Sissel Annette Marthinsen reiser i sin artikkel, er under behandling ved NTNU og nasjonalt. Nasjonalt fagråd for universitetenes praktisk-pedagogiske utdanning har tatt initiativ for å opprettet et fagdidaktisk forskningsprogram. Etter flere utredninger er denne saken nå til behandling blant annet i Det norske universitetsråd, KUF og Norsk forskningsråd. Et lokalt initiativ av tilsvarende verdi er opprettelsen av et Program for lærerutdanning ved NTNU. Et slikt program vil ikke bare kunne bli en tverrfakultær overbygning over lærerutdanningen ved universitetet, men også kunne tjene som et fellesorgan for NTNUs fagdidaktiske virksomhet. Etableringen av fagdidaktiske hovedfag bør her kunne stå sentralt. Kollegiet har allerede slått fast at det skal etableres en helhetlig styring av lærerutdanningen ved institusjonen. I løpet av høsten vil det bli avgjort hvordan dette skal skje. Det bør raskt lages en handlingsplan for fagdidaktikkens utvikling ved vårt universitet. Sentrale punkter i en slik handlingsplan kan være:
- Etablering av et fagdidaktisk hovedfagstilbud ved NTNU innen utgangen av 1998.
- Tilbudet gis som et tverrfakultært hovedfagsprogram, med innslag både av fakultetsintern og tverrfakultær undervisning.
- Hovedfagsveiledning er det enkelte fakultet og institutts ansvar, men kan eventuelt skje gjennom skriftlige veiledningsavtaler mellom ulike fakulteter/institutter, eller mellom disse og ALS.
- Programmet godkjennes internt som en del av det enkelte fakultets ordinære virksomhet, men planlegging og koordinering skjer gjennom NTNUs tverrfakultære lærerutdanningsprogram.
- En fagdidaktisk hovedfagsoppgave inngår som del av et ordinært hovedfag i det aktuelle faget, og har ingen særstatus i forhold til fag eller grad.
Forøvrig bør Sissel Annette Marthinsens innlegg ønskes velkommen som et eksempel på hvordan NTNU kan leve opp til sin ambisiøse målsetting om å være et utadvendt og samfunnsaktivt universitet. Et hovedfag med fagdidaktisk innretning vil dessuten i høy grad kunne fremme NTNUs tverrfaglige ambisjoner, fordi få områder ligger så vel til rette for samarbeid på tvers av fakultet- og instituttgrenser. Men - det haster: NTNU har ingen innebygget lærerutdanningsprofil. Den må skapes.