NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Jan Erik Kaarø

Teknisk ansvarlig: 
Even Gran

 

Kollegiet spriker i synet på Mjøs

Skal universitetene bli mer som aksjeselskap, både organisatorisk og i mentalitet? Eller skal de aksle seg større frihet innenfor dagens modell? Dette er et hovedspørsmål som universitetet må svare på i sin høringsuttalelse til Mjøs-utvalgets rapport.

Knapt fjorten dager har universitetet på seg til å komme med en uttalelse til Mjøs-utvalgets innstilling. Den første debatten i Kollegiet onsdag tyder på at fristen kan bli knapp. I tillegg til at det er sprikende syn på flere punkt, er mange av Kollegiets representanter usikre på hvilken holdning de skal ha til mange av de sentrale spørsmål om fremtidig organisering av universitet og høyskoler.

Den endelige uttalelsen vedtar Kollegiet på et ekstraordinært møte den 3. oktober.

Trenger pasienten behandling?
Kollegierepresentanten med de klarest uttalte holdninger er i denne, som i mange andre saker, er Trond Andresen. - Er vi ikke i ferd med å utføre omfattende kirurgi på en grunnleggende frisk pasient? spurte Andresen som er svært skeptisk til at universitetene skal anlegge en "corporate culture". - Vi må ikke gjøre universitetene til pølseboder for næringsrettet oppdragsforskning, advarer Andresen, som kunne vise til flere skrekkeksempler fra utlandet om universitetsledelse som prostituerer seg med næringslivet for å sikre finansene.

Andre medlemmer av Kollegiet hevder at det bør gjøres organisatoriske endringer for at vi skal komme videre. Siri Beate Hatlen, ekstern representant, tror at vi godt kan leve med dagens struktur, men at det psykologisk vil være viktig for universitetenes fornyelsesprosess at man prøver selskapsformen og den større frihet den innebærer.

Ingen av kollegiemedlemmene markerte sterke synspunkter på antall representanter i styret og om det bør være et flertall av eksterne representanter. Det er den samlede kompetansen hos styremedlemmene som er viktig, og at kompetansen er komplementært sammensatt, hevdet flere av representantene.

Ønsker nytt faglig råd.
Et viktig punkt er hvordan faglig styring og beslutningsmyndighet skal ivaretas hvis modellen med et styre gjennomføres. Diskusjonen i kollegiet tyder på at et faglig råd, noe i likhet med dagens dekanmøte, vil være et nødvendig supplement til styret. Dette rådet bør ansvarliggjøres ved at det gis beslutningsmyndighet i saker av faglig karakter.

Men grenseoppgangen mellom et styre og et faglig råd kan bli vanskelig. - En avgjørelse om penger er også en avgjørelse om faglige prioriteringer, mente Bente Rasmussen og pekte på at avgjørelser i styret får konsekvenser for faglige forhold.

Diskusjonen vitnet om at en mer enhetlig toppledelse med rektor som øverste sjef både faglig og administrativt, ikke er helt enkelt. Dette setter store krav til lederpersonen - både at han er en god leder, at han er faglig sterk og at han har den nødvendige administrative erfaring. Når styret skal ansette rektor, må det også ta hensyn til at han skal ha faglig legitimitet i organisasjonen, og at det derfor kan være naturlig med intern rekruttering.

De vitenskapelige representantene i Kollegiet påpekte viktigheten av å prioritere universitetets grunnleggende oppgaver, undervisning og forskning. - I kjølvannet av Orgut jobbes det i fagmiljøene med dette, og må vi ikke vinne erfaring med det som kommer ut av denne prosessen før vi går videre? spurte Bente Rasmussen.

I sin oppsummering av diskusjonen i Kollegiet sa universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein at det synes som det er enighet om at universitetet skal ha større frihet og selvstyre, men at oppfatningene spriker om hvilken selskapsform universitetet er best tjent med.

Av Arne Asphjell