NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Jan Erik Kaarø

Teknisk ansvarlig: 
Even Gran

 

Valg uten velgere også i 2001?

Høsten 2001 skal det velges rektor ved NTNU. Vil det bli en formalitet som sist?

Emil Spjøtvoll (60) kan stille til valg for en tredje periode, hvis han ønsker det. Universitetsloven sier at ingen kan inneha vervet lenger enn to fulle perioder på tre år, men Spjøtvolls første periode varte kun to år. Det gir åpning for at han kan ta gjenvalg. I tillegg til rektor skal det neste høst også velges prorektor, Kollegium (styre) og lokale styrer på fakultetene.

Velgerne ga blaffen.
For to år siden var det bare én kandidat til toppvervet og valgdeltakelsen rekordlav. Kun 1,8 prosent av de stemmeberettigede ansatte og studenter stemte på Spjøtvoll, mens 1,7 prosent stemte på Kathrine Skretting som prorektor. Slike tall kan neppe hevdes å være noe tungt demokratisk tillitisvotum for universitetets øverste ledelse.

For to år siden kunne studentene stemme via posten. Valgmateriell ble sendt ut til 16 000 studenter, men kun 45 sendte inn stemme ved rektorvalget, og 43 ved prorektorvalget. Når man til sammenligning vet at 2 000 - 3 000 studenter stemte ved urnevalget i 1996, er det kanskje ikke så rart at den nye valgordningen fikk hovedskylden for at så mange ga blaffen i 1998. I ettertid ble det også reist krav om bedre valginformasjon. Men er det over- hodet mulig å skape interesse og engasjement for en valgkamp som mangler både kandidater og debatt?

Uten spenning.
Situasjonen er ikke enestående for NTNU. Samlet sett ved alle de fire norske universitetene var det over halvparten av de ansatte og 90-95 prosent av studentene som ikke stemte i 1998. Det eneste sted hvor rektorvalget påkalte en viss interesse, var ved Universitetet i Oslo, der velgerne hadde hele fem kandidater å velge imellom. Det var en helt unik situasjon, som NTNU/UNIT aldri har opplevd maken til de siste ti årene.

Gratis valgkampråd. Tradisjonelt så kommer rektorkandidatene ved NTNU først på banen i de siste ukene før selve valgdagen. Dette er muligens i tråd med akademiske beskjedenhetsdyder, men god valgkamptaktikk er det ikke! NTNU er en så stor organisasjon, med så store interne geografiske og kulturelle avstander, at det tar tid å bygge opp et navn som et flertall av ansatte og studenter kjenner. Vår oppfordring er å ta lærdom av nestleder Gerd-Liv Valla i LO, som ni måneder før LO-kongressen i mai 2001, tydelig sier at hun har lyst på jobben til avtroppende leder Yngve Hågensen.

Her kommer et annet aldeles gratis råd til potensielle rektorkandidater: Gjør dine hoser grønne hos de vitenskapelig ansatte - på Gløshaugen. Stemmer fra ulike grupper velgere blir "vektet", og forskerne veier desidert mest på dommens dag. Stemmene fra gruppen vitenskapelig ansatte har vekten 56 prosent, gruppen teknisk-administrative har vekt 19 prosent, og studentgruppen vektes til 25 prosent. Ettersom brorparten av NTNUs knapt 1 000 vitenskapelige ansatte arbeider på Gløshaugen, sier det seg selv hvor velgermakta sitter. En typisk representant for målgruppa vil altså være en Gløshaugen-teknolog av hankjønn. Kun 27 prosent av de vitenskapelige ansatte ved NTNU er kvinner.

Kvinnelig rektor?
For alt undertegnede vet og selv om historien taler imot det, så finnes det kanskje NTNU-ere som har lyst til å ikle seg rektors kappe fram til 2004. Statistisk sett er tiden for den første kvinnelige rektor overmoden. Blant flere mulige kandidater er kanskje de to siste prorektorer de mest aktuelle. Både Kathrine Skretting og Rigmor Austgulen har markert seg i vervet. Austgulen, som nå bl.a. leder prosjektet "Kvinner og ledelse, har profilert seg særlig i saker som angår likestilling.

På herresiden fra Gløshaugen-miljøet har dekanus Eivind Hiis-Hauge ved FIM-fakultetet og professor Hallvard Ødegaard ved Fak. for bygg- og miljøteknikk tidligere vært kandidater til rektorvervet ved NTH. Sistnevnte var faktisk bare noen få stemmer fra å slå ut Spjøtvoll som rektor i 1992.

I Dragvoll-miljøet er det muligens noen som ønsker seg UAs faste skribent, professor Knut Holtan Sørensen, på toppen. Ved forrige valg fikk han i alle fall 2,2 prosent av stemmene til tross for at han ikke stilte.

Av Jan Erik Kaarø