NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Jan Erik Kaarø

Teknisk ansvarlig: 
Even Gran

 

Faktakunnskap er viktig!

Faktakunnskap er ikke uvesentlig, skriver Martin Ystenes.

Det var med noe undring jeg leste prorektor Kathrine Skrettings innspill "Eksamen", i Adresseavisen 24. august. Det er fint at hun reiser en debatt om eksamensordningene ved universitetene, for Skretting har helt rett i at mye kan gjøres bedre. Det finnes ideer som er interessante og som jeg gjerne kan slåss for sammen med henne. Men en av hennes begrunnelser for å ville endre dagens eksamenssystem, den forskrekket meg virkelig.

Skretting skriver: "I virkelighetens verden er det sjelden avgjørende om hodet er fylt av fakta eller ikke. Faktaspørsmål lar seg raskt besvare ved hjelp av oppslagsverk i bokhylla eller på Internett". Det er vanskelig å finne noen påstand om læring som er så forfeilet og så frakoplet virkeligheten som akkurat den, og den er like forfeilet når det gjelder yrkeslivet - i alle fall for høyt utdannede fagfolk. For å sette det på spissen: Ville du stolt på en bro som var konstruert av en som ikke visste noe som helst om materialer og deres egenskaper, men som satset på at alt kunne slås opp? Ville du stolt på en kjemiker som ikke kjenner til noe om et kjemikalium, men som etter en rask sjekk på Internett forteller deg at det er så ufarlig at du kan smøre det på brødskiva? Eller hva vil du synes om en lege som blir sittende og bla i oppslagsverk i ti minutter hver gang du kom med et problem?

Skal man slå opp informasjon, så forutsetter det også kunnskap: Først må man vite at man har bruk for informasjonen, og det er ikke selvfølgelig. Mange ulykker har hatt som direkte årsak at noen har manglet viktig faktakunnskap, og ikke engang ant at det var noe de burde vite. Svært mange feil gjøres fordi man mangler den faktakunnskapen som ville avslørt feilslutningen. Faktakunnskap gir økt sikkerhet, færre tabber og økt faglig selvtillit. Erfaring og teft, to av de mest verdsatte egenskaper i yrkessammenheng, er ikke så mye mer enn summen av oppsamlet faktakunnskap.

Jeg håper inderlig det var en uheldig formulering fra prorektor Skretting, og ikke et gjennomtenkt syn på hva man skal lære på skole og universitet. Mye kan forstås som en reaksjon på måten fakta har blitt lært i norsk skole: I stedet for å kreditere mest mulig kunnskap innen et fagområde, så spør man kun etter perfeksjonisme innenfor snevre pensum. Slik pedagogikk reduserer kunnskapslæring til pugg, og gjør det lett å latterliggjøre faktalæring. Men på et universitet bør ikke pedagogikken styres av slike fordommer.

Kunnskapsrikdom er kanskje den viktigste av alle intellektuelle ressurser man tar med seg fra universitetet og ut i yrkeslivet. Gleden ved å fortsatt tilegne seg kunnskap er kanskje enda viktigere. Som regel henger de to tingene tett sammen.

Martin Ystenes