NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Jan Erik Kaarø

Teknisk ansvarlig: 
Even Gran

 

"Fremragende":
Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi framstår som vinneren i en stor evaluering av biofaglig forskning, i regi av Norges forskningsråd. Instituttet er det eneste ved NTNU som får karak-teren "fremragende." Samlet sett får NTNU middels karakter.

Tilfeldig?
Men er evalueringen tilstrekkelig objektiv og rettferdig? - Evalueringen er overflatisk og preget av synsing, mener professorene Karl Erik Zachariassen ved Zoologisk institutt og Tor-Henning Iversen ved Plantebiosenteret.

Nødvendig!
Samtlige forskere som Universitetsavisa har snakket med, er enige om at slike evalueringer er nødvendige. Men premissene bør standardiseres, og gjøres klarere. Forholdet mellom grunnforskning og anvendt forskning bør bli tydeligere.

Tilfeldige evalueringer av forskning?

Professor Karl Erik Zachariassen er blant de fagfolkene ved Zoologisk institutt som får gode karakterer av evalueringskomiteen. Gruppen for termobiologi, hvor han og professor Christian Bech er de drivende kreftene, rangeres som "fra svært god til god." Man skulle dermed anta at Zachariassen har kun gode ting å si om evalueringsteamet. Men sånn er det ikke.

- De har evaluert meg og mitt arbeid, og kommet fram til en karakter som for så vidt er god. Men de avslører at de ikke har gått inn og sett på hva jeg har gjort. De har tillagt meg et fagområde hvor jeg har vært svært lite aktiv i vurderingsperioden. De har oversett at nitti prosent av det jeg har gjort i denne tida, har vært innenfor andre felter. Vurderingen er svært kort og meget overflatisk, og preget av synsing. Her har de ikke gjort jobben sin, konstaterer professor Zachariassen. Noen forskningsmiljø har vært grundig vurdert, mens andre er gått over med harelabb.

Nyttig for noen.
- Resultatene har åpenbart stor nytte for dem som får god omtale, er instituttleder Bjørn Munro Jenssens lakoniske kommentar til alt skrytet som blir Zoologisk institutt til del.

Jenssen vurderer den glitrende evalueringen av instituttet som fullt ut fortjent. Men han peker på at andre fagmiljø som har måttet tåle negativ omtale, og som opplever den som urettmessig, kan ha noe å fare med: Noen fagmiljø er nyopprettet og har ikke hatt tid til å markere seg ennå; enkelte fagpersoner kan i perioder være tungt belastet med administrativt arbeid og således ikke ha tid til å drive god forskning. Slike forhold blir det ikke tatt hensyn til.

Slike evalueringer er ressurskrevende. Instituttet som Jenssen leder, har måttet sette av flere månedsverk til å skaffe til veie all dokumentasjonen som ble krevd. Men han synes ikke det blir for mange slike evalueringer. Snarere tvert i mot.

- For å fungere ordentlig, burde de komme oftere, slik at vi får kontinuitet. Men akkurat i denne evalueringen er manglende standardisering et stort problem. Tre ulike panel har gjort tre separate vurderinger - som er så ulike i formen at det ikke er mulig å sammenlikne dem. Det svekker bruksverdien av dem betraktelig, sier Bjørn Munro Jenssen.


Karakter: Fremragende

- Føles bra

Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi er alene blant de evaluerte forskningsmiljøene ved NTNU om å få karakteren "fremragende" (outstanding). Instituttet som professor Hans Krokan leder, framstår som en av vinnerne.

Instituttet prøver å bli godkjent som "Centre of excellence," noe evalueringspanelet gir sin uttalte støtte til. Professor Krokan blir nevnt ved navn i rapporten. Han "har åpenbart erfaringen og evnene som er nødvendig for å utøve et sterkt vitenskapelig lederskap..." skriver teamet.

Føles bra!
Det er fristende å spørre som en sportsjournalist: Hvordan føles det?

- Det føles ganske bra. Men vi opplever oss ikke som vinnere. Forskningen er internasjonal, og i dette feltet er vi langt framme. Men det er vi ikke helt alene om. Også enkelte forskningsmiljø i Oslo hevder seg i tet. Imidlertid er det riktig at vi er høyest ranket blant bio-miljøene i Trondheim. Dersom man ser på de bibliografiske data, er vi også det mest produktive instituttet i Trondheim.

Professor Krokan trekker fram bl.a. det gode studentmiljøet som en viktig forklaring på den faglige suksessen. Suksessen har også vært avhengig av at alle forskningsgruppene ved instituttet har vært produktive på svært høyt nivå. Det har også vært viktig at man har hatt en klar forståelse i det medisinske miljøet av at biologiske fag og molekylærbiologi var noe det skulle satses på.

- Samarbeid internasjonalt har også vært svært viktig. Man kan ikke makte alt alene. Når man har nådd et visst nivå, får man lettere kontakt med andre miljøer på samme høye nivå. Det er jo gjerne slik at gode miljøer søker kontakt med hverandre. Dette har vært produktivt - vi har kunnet ha faglig kontakt med miljøer i utlandet, som kan gjøre ting som vi ikke kan.

Nok penger?
Ifølge Tor-Henning Iversen skulle det bare mangle at Krokans forskningsmiljø er best, så mye penger de får til forskningen sin. Men det er Krokan uenig i. - Man får ikke penger før man har dokumentert styrke. Det er heller ikke riktig at medisinsk og bioteknologisk forskning får så mye penger. Faktisk gir Norge relativt mindre penger til biomedisinsk og medisinsk bioteknologisk forskning enn våre naboland. Bevilgningene i Norge er relativt sett under halvparten av bevilgningene i Sverige og Danmark, og relativt sett bare ca. en sjettedel av bevilgningene i USA. Når det gjelder bevilgninger fra Norges forskningsråd, er det den industrielle og teknologiske forskningen og det området Iversen representerer - bioproduksjon og foredling - som har de største bevilgningene, og medisinsk forskning er det minste området. Dette endres ikke selv om man tar med alle andre finansieringskilder, dette er klargjort i en undersøkelse fra forskningsrådet. Dessuten er bevilgninger til forskning i Norge vesentlig lavere enn gjennomsnittet av OECD-landene, sier professor Krokan.

Ikke tilfeldig.
Iversen mener at miljøer som driver mye anvendt forskning blir vurdert kun ut fra et grunnforskningsperspektiv, og at det ikke tas hensyn til at mye av den anvendte forskningen ikke kan publiseres?

- Det har han nok rett i et stykke på vei. Det også et poeng som en rekke NTNU-miljøer trekker fram ved slike anledninger. Det kan ha betydning, og kan føre til dårligere vurderinger enn hva man ellers ville ha fått. Men det er sjelden at miljøer driver god anvendt forskning uten samtidig å bedrive like bra grunnforskning. Dermed tviler jeg på at dette forholdet skulle gi et skjevt bilde av den generelle kvaliteten på et forskningsmiljø. Jeg kjenner ingen gode anvendte miljø som ikke også er gode på i hvert fall deler av grunnforskningen innen feltet, sier Hans Krokan.


Karakter: Bestått

- Føles urettferdig

Professor Tor-Henning Iversen og hans gruppe ved Plantebiosenteret på Dragvoll får karakteren "Bestått" av evalueringsteamet. - Skivebom, er hans kommentar.

- Problemet er at vårt forskningsmiljø er vurdert på helt feilaktige premisser. Vi driver mest anvendt forskning. Dette kan ikke vurderes ut fra premisser som kun går på grunnforskning. Det står i rapporten at evalueringskomiteen ikke forholder seg til ren anvendt forskning. Komiteen skriver også at et forskningsmiljø som i en grunnforskningskontekst blir ranket som "fair" kan komme til å bli gitt høyere score i en anvendt sammenheng. Så vi ville sannsynligvis kommet ut helt annerledes dersom relevante målemetoder hadde blitt brukt.

Publiserer mye.
Professor Iversen opplever dermed evalueringen som dypt urettferdig. Til tross for at komiteen omtaler aktiviteten ved Plantebiosenteret positivt både når det gjelder pågående store forskningsprosjekter og, ikke minst, den gode rekrutteringen av hovedfagstudenter, så sier man at publiseringsaktiviteten er relativt liten innen grunnforskning og at man av denne grunn gir karakteren "fair". Iversen kan imidlertid vise til en omfattende publikasjonsliste - innenfor anvendt, men også grunnforskningsorientert forskning. I løpet av evalueringsperioden på fem år har gruppen ved Plantebiosenteret publisert 126 artikler, hvorav 38 er ordinære referee-vurderte artikler i internasjonale tidskrifter, og 56 omfattende vitenskapelige rapporter for ulike oppdragsgivere.

Men deltakerne i de tre evaluerings-teamene som har vært i aksjon, regnes som faglige tungvektere internasjonalt. Er du en dårlig taper?

- Lederen av evalueringskomiteen, plantefysiolog Gunnar Öquist, er en faglig internasjonal tungvekter - innenfor sitt spesielle fagområde. Men anvendt forskning innen vårt felt ligger langt utenfor hans fagområde og verken han eller komiteen har derfor gitt seg inn på å vurdere den vitenskapelige innsatsen. De har kun talt antall pubikasjoner innen grunnforskning. Vi føler oss derfor ikke som tapere - tvert imot.

I et konferanserom på Gardermoen...
Professor Iversen kritiserer evalueringsteamene for å bedrive rene skrivebordsøvelser.

- De kommer sammen i et konferanserom på Gardermoen og går gjennom lister over faglige artikler og i hvilke tidsskrifter de er publisert. Det blir helt feil å basere vurderingen kun på det. De burde ha tatt turen ut til de forskningsmiljøene som de er satt til å evaluere. Da kunne de dannet seg inntrykk av hvordan forskningen foregår. Det burde Forskningsrådet gitt dem det økonomiske grunnlaget for å kunne gjøre.

Iversen mener Forskningsrådet har grepet saken helt feil an. Rådet burde presisert at evalueringskomiteen ikke skulle vurdere de anvendte forskningsmiljøene - i samsvar med grunnleggende prinsipper for hvordan en forskningsevaluering skal foregå. Iversens konklusjon er slik:

- Det er ikke med de metoder som Forskningsrådet her har lagt opp til, man fremmer forskningens kår i Norge.

Professor Iversen viser til korrespondanse med Norsk Hydro, hvor man ber selskapet om å få lov til å publisere resultater fra ett av de forskningsprosjekter man har utført for dem. Anmodningen avslås. Grunn: En slik publisering kan skape problemer for en patentsøknad. At forskere ved NTNU driver med anvendt forskning på slike premisser, er ikke et problem i seg selv. Problemet oppstår når slike oppdrag fortrenger annen forskning og det skjer fordi NTNU sentralt ikke bevilger nok penger til grunnforskning - og Forskningsrådets evaluerere så kommer og setter ned karakterene, uten å ta hensyn til disse forholdene, framhever Iversen.

Penger, penger, penger.
Det hele handler for en vesentlig del om penger, konstaterer professoren som presiserer at Plantebiosenteret fra NTNU kun får bevilget to til fem prosent av de to-tre millioner kroner som det årlig koster å drive senteret. At Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi kommer ut på topp i denne rapporten, er forståelig når man ser hvilke ressurser de har å rutte med, mener han.

- All ære til grunnforskningsmiljøet rundt professor Hans Krokan. Men for meg er det en selvfølge at kreftforskningen skal holde internasjonalt toppnivå - av den enkle grunn at man har tilgang til alle de ressurser man måtte ønske. Dette gjelder driftsmidler, stillinger og utstyr. Som ansatt ved NTNU i tretti år må jeg konstatere at jeg nå sitter 12-14 timer i døgnet og skriver søknader om midler og rapporter for å få støtte til anvendt planteforskning. I stedet bør NTNU legge forholdene til rette slik at vi får et økonomisk fundament for å drive grunnforskning, som er det evalueringskomiteen har som utgangspunkt for sin evaluering.

Taper?
- Jeg føler at denne evalueringen er urettferdig og er skuffet på vegne av mine 25 medarbeidere som jobber døgnet rundt, sier professor Tor-Henning Iversen.


Forskningsrådet:

Strategisk evaluering

Avdelingssjef Tone Vislie i Norges forskningsråd framhever bioevalueringa som en viktig del av rådets strategiske arbeid. Hun lover at de involverte forskningsmiljøene skal få mulighet til å ytre seg om evalueringa.

- Vi vil innhente synspunkter fra de evaluerte institusjonene. Vi forventer også at forskningsgruppene selv vil bruker evalueringene i sitt strategiske virke, sier Vislie.

Hun ser ikke bort fra at karakterene som er gitt, kan få økonomiske konsekvenser for Forskningsrådets støtte til dem det gjelder.

- Dette trenger ikke bare være å belønne de gode og straffe de dårlige. Det gjelder å se nærmere på hvorfor de svake ikke fikk en bedre vurdering. Det kan jo hende at de representerer fagmiljø hvor vi synes det er viktig at det blir gjort en innsats. Da kan dette få en positiv virkning, ved at vi styrker forskningen.

Flere av forskerne som er involvert ,mener at evalueringen er preget av ulik grundighet ved at noen er grundig vurdert mens andre er fart over med harelabb - at de tre panelene benytter seg av noe ulike framgangsmåter som gjør det vanskelig å sammenlikne resultatene. Hva er din kommentar til det?

- At folk arbeider forskjellig, er nok mulig. Det kan nok ha forekommet at noen av panelene har gått grundigere til verks enn andre, men vi menere at hvert av panelene har gjort en god jobb, sier Vislie.

Forskningsrådet vil nå sette ned en overordnet evalueringskomité som vil bestå av to representanter fra hvert av de tre panelene. Denne komiteen skal ha til oppgave å komme med en samlet vurdering på tvers av de tre delrapportene.

Bioevalueringa er den fjerde i rekken av evalueringer som Forskningsrådet har satt i verk. De tre tidligere har omhandlet kjemi, geofag og fysikk. Neste fagområde under lupen blir er matematikk og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Dette arbeidet vil bli satt i gang neste år.


Karakterene

Fremragende (outstanding):
Forskning på svært høyt internasjonalt nivå, med stor internasjonal interesse og vid betydning, samt med publisering i internasjonalt ledende tidsskrifter. Forskningen er i tet innen sitt område.

Meget god (very good):
Forskning på høyt internasjonalt nivå, med internasjonal interesse og betydning innenfor sitt område, samt med publisering i internasjonalt ledende tidsskrifter. Forskningen er blant den ledende innen sitt område.

God (good):
Forskning på godt internasjonalt nivå med publikasjoner i internasjonalt godt kjente spesialtidsskrifter. Forskningen har et godt ry innen sitt område.

Akseptabel (fair):
Forskning med bare delvis god internasjonal standard og bare delvis publisering i godt kjente tidsskrifter.

Ikke akseptabel (not acceptable):
Forskning med utilstrekkelig kvalitet, uten internasjonal interesse og bare begrenset nasjonal betydning.


Resultatet

Botanisk institutt
Hovedkarakter: Akseptabel til God

  • Plantebiologigruppa: Meget god til God
  • Plantebiosenteret: Akseptabel

Institutt for bioteknologi
Hovedkarakter: Meget god.

Zoologisk institutt
Hovedkarakter: Meget god (nær Fremragende)

Zoofysiologigruppa:

  • Termofysiologi: Meget god til God
  • Neurobiologi: Meget god til God
  • Økotoksiologi: Ikke akseptabel
  • Akvakultur: Akseptabel

Institutt for naturhistorie

  • Botanikkgruppa: God
  • Zologigruppa: Akseptabel
  • Trondheim biologiske stasjon: God

Institutt for fysiologi og biomedisinsk teknikk

(ingen egen hovedkarakter)

  • Kardiovaskulær fysiologi: Akseptabel
  • Gastrointestinal fysiologi: God
  • Miljøfysiologi og klinisk kardiovaskulær fysiologi: Akseptabel
  • Medisinsk teknologi: God

Institutt for farmakologi og toksikologi

  • Hovedkarakter: God

Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi

Hovedkarakter: Fremragende.

  • MR-senteret (Sintef Unimed og DMF): Meget god til Fremragende