Teknisk ansvarlig:
Kenneth Aar

- Dette dreier seg i første rekke om personvern. Vi ønsker ikke at politiet skal kunne få utlevert slike sensitive opplysninger uten å måtte gå gjennom Post- og Teletilsynet, sier advokat Hans Erik Johnsen i Telenor.

Økokrim mener at en IP-adresse er å likne med en vanlig adresse. Telenor har et annet syn.

- En IP-adresse er en dynamisk, numerisk identifikasjon som skifter bruker hele tida. Dersom en annen bruker logger seg på idet du logger deg av, vil vedkommende kunne overta samme IP-adresse. Man kan bruke en fotballtribune som illustrasjon: Faste sitteplasser med personlige avtaler kan sammenliknes med en ordentlig adresse. En IP-adresse vil derimot være å sammenlikne med ståplasstribunen, hvor man kjøper enkeltbilletter uten å oppgi navn.

- Men politiet hevder at dersom IP-adressen kombineres med eksakt tidspunkt for når den elektroniske transaksjonen fant sted, har man sikker informasjon?

- Det er riktig. Men da skal tidspunktet være meget eksakt. Feilmarginene er små, og politiet har begått feil i slike situasjoner tidligere. Vi mener at med en så stor risiko for feil, er personvernet i fare. Dessuten dekker ikke lovhjemmelen Økokrim anvender annet enn informasjon knyttet til abonnenten personlig.

Johnsen poengterer at Telenor likevel er villig til å oppgi de nødvendige opplysningene - men krever at politiet må gå gjennom en mellomliggende instans først.

- Dette tar ikke lange tida. Alt vi ber om, er at Post- og Teletilsynet først gir oss fritak fra taushetsplikten i den enkelte sak, slik rutinene er i dag. Dette behøver ikke ta mange timene, i verste fall opp til et døgn, sier Johnsen.