NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Teknisk ansvarlig:
Kenneth Aar

 
Synspunkt
Hvorfor så konservativ NTNU?

 
 
 
 
 

 
Nina Kathleen Ford,
rektor, HiST

Trondheim har to store utdanningsinstitusjoner, HiST og NTNU. HiST ble etablert i 1994, og består i dag av 6 tidligere selvstendige høgskoler. Disse er Trondheim Helsefaghøgskolen, Sykepleiehøgskolen i Sør-Trøndelag og Sosialhøgskolen i Trondheim, som i dag er avdeling for helse- og sosialfag. Trondheim Ingeniørhøgskole og Næringsmiddelhøgskolen som i dag er avdeling for teknologi, Lærerhøgskolen som er avdeling for lærerutdanning, og Trondheim Økonomiske Høgskole som i dag er avdeling for administrativ- økonomisk utdanning. HiST har ca 5000 studenter og ble av Dagbladet, våren 1999, rangert som landets 7. mest populære studiested.

Med lov om universiteter og høgskoler i 1996, ble universitets- og høgskolesystemet samlet under et felles lovverk. Av loven framgår det at institusjonene skal samarbeide og utfylle hverandre i sine faglige aktiviteter. Utdanningstilbud skal utformes og ses i sammenheng med andre nasjonale og internasjonale utdanningstilbud.

I HiST har vi erfart at å samarbeide med et universitetssystem som NTNU, er nokså strevsomt. Dette skyldes ikke vrangvilje fra NTNUs side. Det handler vel heller om kulturforskjeller mellom to i utgangspunktet svært ulike utdanningssystemer. Universitetet baserer sin virksomhet på lange og tunge tradisjoner. Tradisjoner en virksomhet som HiST er lite preget av. HiST kan slik sett opptre nokså fristilt når det gjelder å utforme morgendagens høgskole. Nå ønsker ikke HiST å konkurrere med NTNU. HiST ønsker imidlertid å utfylle NTNU gjennom å utvikle tilbud regionen etterspør. Våre utdanninger er praktisk rettet og har en helt klar yrkesprofil. En høgskoleutdanning er ikke, og skal heller ikke være, en forskerutdanning. Vårt nedslagsfelt blir dermed mer regionalt enn nasjonalt.

Utfordringen for HiST er å gå inn i et samarbeid med en tung og tradisjonell forskningsinstitusjon. Det handler om definisjonsmakt, prestisje og evnen og viljen til å forholde seg til en annens ståsted. For det er slik vi erfarer det. Samarbeid har blitt HiSTs utfordring, ikke NTNUs. Diskusjoner og forhandlinger om studietilbud og overgangsordninger blir stort sett på universitetets premisser.

Vårt lovverk åpner for nye måter å tenke på, men det fordrer en overskridelse vi ikke har klart å foreta. Vi tenker fortsatt i svært avgrensede båser, og da blir noe definert som universitetanliggende og noe som høgskoleanliggende. Tenkningen bidrar til å opprettholde et syn på det høgskoleanliggende som lavstatus. I et samarbeid med høgskolens fagmiljøer vil en da naturlig nok tenke prestisje, og universitetets målestokk blir lik det gyldige måleinstrumentet. Et samarbeid med NTNU blir slik en nokså konservativ prosess og erfaring, sett fra høgskolens side. Dristighet går åpenbart på bekostning av den trygge og tradisjonelle arbeidsdelingen. I en oversiktlig utdanningsby som Trondheim burde forholdene ligge godt til rette for noe annet. Hadde vi villet, kunne vi ha vært foregangsinstitusjoner. Gjennom gjensidig samarbeid og anerkjennelse burde vi bidratt til å utvikle en overgripende arena mellom universitet og høgskole. Rent samfunnsmessig må vi ha lov til å anta at dette også ville være en bedre anvendelse av våre felles ressurser enn dagens praksis. For i dag skjer det lite nytt i krysningspunktet NTNU - HiST. Det er et godt stykke igjen før vi i fellesskap kan si, lær av oss!

Nina Kathleen Ford,
rektor, HiST