Teknisk ansvarlig:
Kenneth Aar

I fjor strøk vel 60% av studentene ved Fysikk kompletteringskurs, både ved den ordinære eksamen i august og ved kontinuasjonseksamen i januar. En vesentlig årsak var at de nye studentene hadde mindre kunnskaper i matematikk enn ventet, særlig i symbolregning (algebra).

I år var forelesninger og foreleser bedre forberedt på dette. Jeg hadde til og med en lektor fra Brundalen VGS tilstede hele tiden for å sikre at nivå og progresjon var tilpasset dagens elever fra VGS. Studentene møtte trofast opp både på forelesninger og gruppeøvinger, og arbeidet iherdig. De samme studentene møtte opp på eksamen 21.8. Eksamensoppgavene var lettere enn i fjor.

Nå, etter å ha rettet eksamsbesvarelsene, er det klart at resultatet er heller svakere enn i fjor, med strykprosent som vil nærme seg 70% (avhenger av sensors bedømmelse). Igjen synes det som om årsaken er så sviktende matematiske ferdigheter at studentene er ute av stand til å formulere et fysisk problem.

I den forbindelse har et helt nytt fenomen dukket opp, som jeg vil kalle «fratrekks-forenkling». To typiske eksempler er:

Ortodoks forenkling: mu  u
                                   =
                              4m   4

Fratrekks-forenkling:mu    u
                                   =
                             4m    3m

Ortodoks forenkling:
(mu+3mv) =m(u+3v)
Fratrekks-forenkling: 
(mu+3mv)=m(u+2mv)

Av årets 107 studenter har minst 20 konsekvent nyttet denne matematiske nyskapning, som tydeligvis var helt ukjent for fjorårets 160 studenter. Videre har et like stort antall overhodet ikke forenklet i det hele tatt, men latt multiple forekomster av faktorer som m stå uforkortet i fred hver for seg i sluttsvarene.

Nå kjenner jeg selvfølgelig til, og respekterer, moderne vitenskapsfilosofiske retninger som hevder at ingen teorier eller metoder er fortrinnsberettigede, siden ingen helt ut kan bevises likevel (konferer Dragvoll-miljøet, exphil etc). Uansett dette undres jeg på hvordan 20 av årets avgangselever fra videregående skole, uten påvisbar forbindelse med hverandre, samtidig har kommet på nyskapningen, og i eksakt samme form. Skulle fratrekks-forenkling være ett av Departementets forsøksvise utspill, i stil med«moderne matematikk» for noen tiår tilbake?

Tanken virker utenkelig, men likevel. Departement og videregående skoler danner jo et koselig, hermetisk lukket system. Departementet gir VGS de stadig nødvendige impulser og reformer, og Departementet overvåker resultatenes kvalitet ved hjelp av prøve-eksamensrett og avgangseksamener gitt av Departementet, uanfektet av støy og mas fra uten- og u-forstående som industri, næringsliv, universiteter og høyskoler. Hvis Departementets skoleteoretikere og pedagoger finner at elevenes, og dermed Departementets, tilværelse blir enklere ved å endre på ubetydelige matematiske regler, er dette gjort med noen pennestrøk samt nye sett med kontrollerende eksamensoppgaver. Suksess måles så i prosentvis antall lykkelige elever som består avgangseksamen og kan sendes ut i samfunnet med Departementets garantistempel.

Denne metodens fortreffelighet har allerede blitt demonstrert i videregående skole, ved vellykket fjerning av algebra fra matematikken og industrielt befengte emner som transformatoren fra fysikken. Det er ikke rart at NTNU nå synes fristet til å følge etter. Hvis studentene blir lykkeligere og bedre mennesker av reduserte fagpensa og stadig økende dose av åndsutviklende filosofiske fag, kan dette lett kompenseres av reduserte eksamenskrav, slik at produksjonen av NTNU-garanterte sivilfilosofer endog kan økes. Alle tekniske og forskningmessige oppgaver i det virkelige liv utføres jo av dataprogrammer likevel, og programfeilen som førte til Sleipner-plattformens havari er sikkert forlengst blitt rettet opp.