Første kandidat på banen

Professor Kathrine Skretting er lansert som prorektorkandidat. Dermed har de frie fagene på Dragvoll fått sin kandidat. Men det spørs om de største Orgutmotstanderne - som befinner seg i de frie fag - er fornøyde.

Professor Skretting er styrer ved Institutt for kunst- og medievitenskap. Dersom hun velges, vil hun erstatte nåværende prorektor Rigmor Austgulen, som har frasagt seg gjenvalg. Sittende rektor er Emil Spjøtvoll - hovedarkitekten bak omorganiseringsprosjektet som har fått navnet Orgut. Orgut har som mål å styrke den faglige virksomheten ved universitetet, effektivisere administrasjonen og gjøre universitetet mer styrt av de vitenskapelige ansatte. Orgutmotstanderne hevder imidlertid at universitetsdemokratiet vil bli skadelidende dersom forslagene til endring vinner fram. Størst har motstanden vært innen humaniora og samfunnsfag. I denne sammenhengen kan hun sies å representere begge leire: Som faglig representant for «de frie fagene,» samtidig som hun sitter i styringsgruppa for Orgut.

UA: Utrykket «Noen av oss har snakket sammen» stammer etter sigende fra Einar Gerhardsenog beskriver en type beslutningsprosess hvor maktens menn tar strategiske beslutninger bak lukkede dører, hvor de formelle demokratiske organer må ta til takke med rollen som sandpåstrøer. Er det noen som har snakket sammen og som nå fremmer ditt kandidatur som en sperreballong for å hindre at hardere Orgutmotstandere kommer på banen?

- Noen av oss har selvsagt snakket sammen, men Orgut har ikke vært et element i disse samtalene, og for øvrig står det alle andre fritt også å snakke sammen. Jeg synes så absolutt det vil være en fordel at flere kandidater blir lansert. Bare slik kan vi få til en reell debatt om helt avgjørende spørsmål for universitetets framtid.

UA: Hva er det som gjør deg til en velegnet kandidat som prorektor?

- Prorektor Rigmor Austgu-len var en av de første som tok kontakt med meg. Hun mente at prorektor bør være en kvinne. Det er jeg helt enig i. Videre er det viktig at de frie fagene er representert i ledelsen. Så kan det være ønskelig at stillingen bekles av noen med professorkompetanse. Og da er det ikke så mange igjen å velge mellom. Dessuten har jeg administrativ erfaring å vise til - jeg er instituttstyrer, medlem av Orguts styringsgruppe, sitter i budsjettkomiteen og leder Nettverk for kunst og estetikk.

UA: Som prorektor: Tar du mål av deg å jobbe tett sammen med rektor og øvrig universitetsledelse, eller vil du jobbe mer som en slags libero, hvor du forfølger egne hjertesaker?

- Når jeg nå først ønsker å bruke tre år av mitt liv til å jobbe med universitetsstyring, har jeg ambisjoner om å være en sentral del av ledelsen. For øvrig synes jeg sittende rektor er en behagelig person å samarbeide med.

UA: Hva står du foruniversitetspolitisk?

- Jeg vil jobbe for at NTNU skal være et ordentlig universitet med et bredt fagtilbud. Jeg har ikke problem med den teknologiske profilen - det er opplest og vedtatt. Men NTNU skal være et skikkelig universitet med det omfattende faglige tilbud som hører med. Så vil jeg framheve at det er på det faglige grunnplanet at ting skjer: Ledelsens hovedoppgave blir da å legge forholdene til rette for at grasrota trives. Spesielt gjelder det å stimulere til ny forskning i grenseområdene mellom tradisjonelle fagdisipliner. Det er også viktig å satse hardt på kvalitet. Kampen om studentene vil hardne til i tida framover, og da må vi anstrenge oss - ikke bare på studenttrivsel, men også på å heve nivået på det faglige tilbudet.

UA: Under folkemøtet om Orgut hvor rektor Spjøtvoll møtte studenter og ansatte på Dragvoll til debatt før sommerferien, var du merkbart mildere i målet enn mange av dine kolleger, som gikk til knallharde angrep på blant annet forslaget om å legge ned instituttrådene. Gjorde du det av taktiske hensyn, med tanke på prorektor-kandidaturet?

- Nei. Jeg stiller meg fullt og helt bak hovedtankene i Orgut. Men jeg ønsket å skille mellom dette, og enkelte konkrete forslag til endringer i styringsstrukturen, som jeg har vært sterkt skeptisk til også på Orguts styringsgruppemøter. Nå ser vi jo også at flere av disse forslagene er revidert og dempet ned - blant annet som en følge av motforestillingene som ble presentert på disse folkemøtene.

UA: Nåværende prorektor Austgulen oppgir frykt for å sakke akterut faglig som en hovedgrunn til ikke å stille til gjenvalg. Du har selv brukt mye av din tid med administrative spørsmål. Er du ikke redd for at tre år som prorektor kan gjøre at du havner i bakleksa når det gjelder faglig utvikling for deg personlig.

- Det gjør jeg. Samtidig går NTNU inn i en svært spennende periode. Det er noe jeg har lyst til å få med meg og som jeg er svært motivert til.

Det skal avholdes valg på rektor, prorektor, kollegium og kollegieråd kommende høst.

Noen viktige datoer:

Manntallslister legges ut 1. oktober.

Siste frist for forslag på kandidater, alle valg: 12. oktober.

Kunngjøring av kandidater, alle valg: 19. oktober.

Rektorvalg:

2. November.

Rektorvalg,

ev. annen omgang:

5. november.

Prorektorvalg:

9. November.

Prorektorvalg,

ev. annen omgang:

12. oktober.

Valg ved akklamasjon?

Bakgrunn:

Det første ordinære valg i NTNUs korte historie skjer denne høsten. Den sittende rektoren vil gjerne fortsette. Et gjenvalg av Emil Spjøtvoll er samtidig en bekreftelse på at de strategiske valg han har foretatt, er de man ønsker skal bli videreført.

En rask rekapitulering for ferske studenter og andre nykommere: Før Spjøtvoll ble NTNU-rektor, var han NTH-rektor. Som rektor ved Norges tekniske høgskole førte han og hans kjernetropper ved høgskolen an i kampen mot opprettelsen av NTNU. Det slaget tapte de, men kom grusomt tilbake. De vant valget, og NTNU-motstanderen ble NTNU-rektor. Siden har Emil Spjøtvoll arbeidet systematisk for å bli oppfattet som hele universitetets rektor. Det har han lykkes med - til en viss grad. Skepsisen mot, og frykten for, teknologene og sivilingeniør-professorene på Gløshaugen har fremdeles godt tak i deler av Dragvollmiljøet. Spesielt humaniora frykter for å bli forfordelt i kampen om makt og midler.

Så ble Orgut lansert. Et omorganiseringsprosjekt som opprinnelig hadde sitt mandat begrenset til effektivisering og slanking av administrasjonen, men som etter hvert har tatt mål av seg til å totalrenovere hele universitetsorganisasjonen.
NTNU-organisasjonen skal bringes «up to date» - men hva det vil si, strides de lærde om. Rettere sagt, slåss de om så filla fyker. Handler Orgut kun om å kvitte seg med antikverte beslutningsprosedyrer, eller står man i fare for å gjøre universitetet om til en pølsefabrikk? En markedsliberalistisk institusjon hvor det ikke lenger er plass til hevdvunne, humanistiske kunnskapsidealer?

I dette urolige landskapet vil høstens valg utspille seg. Og det er på denne bakgrunn vi må forstå lanseringen av Kathrine Skretting som kandidat til prorektorembetet. Hun kommer fra HF-fakultetet, men sitter samtidig i Orguts styringskomite. Hun samarbeider gjerne med rektor Spjøtvoll, og tar klart mål av seg til å bli en integrert del av rektorens styringsgruppe. De som lanserer hennes kandidatur, håper hun er spiselig blant teknologiprofessorene på Gløshaugen. Dersom det skjer, vil ikke Skrettings støttespillere lansere noen motkandidat til Spjøtvoll.

Samtidig setter man sin lit til at Skretting samler støtte også blant humanistene på Dragvoll. Muligens vil de mer hardnakkede Orgutmotstanderne se seg best tjent med å gi henne sin støtte, framfor å lansere egne kandidater.

En Emil Spjøtvoll som har tatt inn over seg det faktum at han også er humanistenes rektor, i tospann med en kvinnelig professor fra «de frie fag» på Dragvoll, kan vise seg å være et tilbud NTNU-populasjonen ikke finner de kan takke nei til. Spørsmålet er imidlertid om universitetsdemokratiet er tjent med at den sittende rektor gjenvelges ved akklamasjon. Dét vil nemlig være situasjonen dersom ingen seriøse motkandidater til rektorembetet melder seg.

Men det har vært mye slåssing ved universitetet de siste årene. Muligens er folk slitne. Det vil de nærmeste månedene vise.