Øresunduniversitetet:

Det «konføderale» universitet

To av de eldste universitetene i Norden - universitetene i Lund og i København - har gått i spissen i opprettelsen av en kvalitativt ny universitetsorganisasjon: Øresunduniversitetet. Til sammen 11 universiteter i regionen inngår et frivillig samarbeid om forskning, samt utveksling av studenter og lærekrefter. Man opptrer felles utad, men oppgir ikke egen suverenitet. En akademisk konføderasjon ser dagens lys.

Sterke krefter ved de to universitetene har lenge ønsket å formalisere det som etter hvert har utviklet seg til samarbeid på stadig flere områder. To hendelser har gjort dette mulig: Den ene har funnet sted - Sveriges inntreden i EU. Den andre venter man på vil oppløfte seg i horisonten - Øresundbroen. Med union og bro over sundet vil de fleste logistiske hindringer for et omfattende samvirke være ryddet bort.

Med sine 120 000 studenter og 7 500 vitenskapelig ansatte er Øresunduniversitetet en av de aller største akademiske sammenslutningene i Europa. Er dette framtidas organisasjonsform for universiteter som ønsker å henge med i utviklinga? Både rektor Boel Flodgren ved Lunds universitet og rektor Kjeld Møllgård ved København Universitet mener det. Førstnevnte er leder; sistnevnte nestleder i styringsgruppa for Øresunduniversitetet.
 

- Veien å gå

LUND: - Universiteter som har ambisjoner om å holde tritt med den internasjonale utviklingen, vil etter hvert måtte slutte seg sammen i organisasjonsmessige fellesskap av det slaget som man har valgt ved etableringen av Øresunduniversitetet, sier rektor ved Lunds universitet, Boel Flodgren.

Det lukter tradisjon når man trer inn i Lunds universitet. Korridorene som leder inn til administrasjonens og Rektoratets kontorer, hviler i halvmørke. Dystre mannspersoner kledd i tykk fløyel skuler ned på forbipasserende fra tunge gullrammer langs veggene. Det dufter edelt lær og knusktørt støv. Du møtes ikke av slike lukter i noen norsk utdanningsinstitusjon. Så selv om jeg skulle ha forsømt å gjøre hjemmeleksa mi før intervjuet, gir sanseapparatet klar melding om at her rår tradisjonene.

Men så viser det seg at Lunds universitet slett ikke er noe gammelt universitet - etter svensk målestokk. Det er «bare» 330 år gammelt. Selv om byens lærdomshistorie kan spores tilbake til 1438, med opprettelsen av Studium Generale i Lund. Universitetet i Uppsala er for øvrig Sveriges - og Nordens - eldste, det ble etablert i 1477, to år før Københavns Universitet.

Lunds universitet har aldri hatt noe nært forhold til den svenske statsmakten, forteller rektor Flodgren.

- Historisk sett har vårt universitet hatt vesentlige deler av sin oppmerksomhet rettet mot det som skjer sør for oss - mot København, og mot kontinentet. Det var Lunds universitet som tok initiativet til det som til sist ble Øresunduniversitetet, sier hun.

Samarbeidet mellom universitetene i Lund og i København har økt gradvis gjennom de siste tiårene. Senest for ti år siden gjorde man et konkret forsøk på å innlede samarbeid, men den gang rant forsøket ut i sanden.

- Etter den tid skjedde det to ting som gjorde at Øresunduniversitetet ble mulig: Sverige gikk inn i EU, og Øresundbroen ble vedtatt bygget, sier hun.

Med både Sverige og Danmark inne i den Europeiske union ble viktige formelle og organisatoriske hindringer ryddet av veien. Men fortsatt var de praktiske vanskene store. Båtturen fra København til Malmø tar en liten time. I tillegg kommer transporten fra Malmö til Lund. Totalt tar det i beste fall en og en halv time å komme seg fra den ene campus'en til den andre. Så kan man spørre seg om det nødvendigvis vil ta så mye kortere tid med bil eller buss over den kommende broen: Uansett vil en viktig psykologisk barriere være brutt, mener Flodgren.

Hindringer

Med etableringen av Øresunduniversitetet vil 120 000 studenter og 7 500 forskere fritt kunne velge kurs og kolleger fra elleve ulike universiteter og høgskoler. Fordelene er åpenbare. Men der ligger også hindringer i veien. Det mest prosaiske dreier seg om månedskort. Dersom man ikke får gjennomslag for spesielle rabattordninger for studentene, vil det koste godt over ett tusen kroner per måned å pendle over Øresund. Det blir simpelthen for dyrt.

En annen hindring av mer grunnleggende art er at undervisningssystemene i de to landene skiller seg til dels vesentlig fra hverandre. Grovt sett går det på at i Sverige tar studentene en rekke mindre delkurs - sammenlignbart med det norske vekttallsystemet - mens i Danmark tilbys de studerende større, mer helhetlige kurs. Dermed blir det langt fra enkelt å ordne til et system som gjør at man kan velge kurs på tvers av universitetene.

Boel Flodgren forteller også om forskjeller i universitetskulturene i Sverige og Danmark.

- Det kan virke som om danske akademikere er mer formelle enn oss. Vi møter problemene på litt ulike måter. Men det er hindringer vi greier å passere, sier hun.

Det varierer hvor omfattende samarbeidet er mellom de ulike utdanningsinstitusjonene. Et pilotprosjekt har vært «Medicon Valley Academy,» et samarbeid mellom de videregående utdanninger, sykehus og regional legemiddelindustri, med formål å utnytte regionens potensial innen helse.

- Men hva med de små fag og deres skjebne? Risikerer man ikke at det bare blir smuler igjen til dem når de store fagområdene - som etter sammenslutningen blir enda større - forsyner seg først i matfatet?

- Ikke nødvendigvis. Sannsynligheten er større for at det motsatte skjer, at man søker felles styrke over landegrensene, og slik lettere blir hørt når budsjettfordelingene gjøres.

Regionale hensyn

Dette er en effekt som institusjonene som utgjør Øresunduniversitetet fester lit til at vil slå ut også for dem: Når man roper sammen, bærer stemmene lengre enn når man står på hvert sitt universitet og hviner etter mer penger. Det gjelder ikke bare penger: Også når det gjelder faglige prioriteringer og universitetspolitikk generelt, vil Øresunduniversitetet tale med bassrøst.

- Så er vi også svært opptatte av regionale hensyn. Vi håper å kunne bidra til næringslivsutviklingen i Øresundregionen, sier rektor Flodgren. Hun poengterer at Øresunduniversitetet ikke er resultat av noen slags «masterstrategi,» det er heller konsekvensen av noe som har vokst fram organisk, over tid.

Teknologi lettest

Det har vist seg lettest å innlede faglig samarbeid innen naturvitenskap, teknologi og medisin. Dette har både med at det er her ildsjelene har befunnet seg, og med at man generelt finner en mer internasjonal orientering innen disse disiplinene, sammenliknet med samfunnsvitenskapene, humaniora og juss.

- Men vil det være like lett å innlede samarbeid på alle fagområder?

- Det er nok langt på vei avhengig av enkeltpersoner. Dersom man har ildsjeler på begge sider, som virkelig ønsker å få til noe over landegrensene, kan man komme svært langt. Det gjelder i særdeleshet det medisinske samarbeidet i det vi har kalt «Medicon Valley Academy.» Dette er kommet i stand etter bevisst strategisk arbeide fra noen få ildsjeler. Ellers kommer det svært tydelig fram hvor viktig det er å forstå disse spørsmålene på et kulturelt nivå. Forskjellene i hvordan man driver forretning, for eksempel, de nordiske landene i mellom, gjør etnologiske, eller humanistiske, eller identitetsmessige studier viktig. Slik sett føler jeg, selv om det er teknologi og medisin som har vært førende i samarbeidet så langt, at dette ikke vil kunne gå dersom ikke man jobber med den kulturelle forståelsen av hvordan ting virker i de to landene. Derfor må vi ha humaniora med oss, poengterer Flodgren, som selv er jurist av profesjon.

- Vi er vel ikke selv riktig klar over hvilke prosesser vi har satt i gang, hvor dette vil ende. Man snakker om integrasjon, at dette faglige og institusjonelle samvirket skal vokse sammen over landegrensene. Men slikt skjer jo ikke av seg selv - og det er ikke en gang sikkert at det bør skje. Vi trenger til mer kunnskap, økt forståelse av disse spørsmålene. Derfor har vi blant annet planer om å arrangere kurs i dansk-svensk kulturforståelse, sier hun.

- Øresunduniversitetet er mer en slags paraply, eller en plattform om du vil, som dekker en masse konkrete enkeltprosjekter. Her legger man strategier, arbeider ut planer for hva man vil gjøre. Men når det gjelder Øresunduniversitetet som sådan, er det ikke helt klart hvor det begynner og hvor det slutter, og slik bør det vel være, sier hun.

Hva er så Øresunduniversitetet - egentlig? Boel Flodgren bruker begreper som «samarbeidsavtale,» «det virtuelle universitet,» «konsensusorgan.»

- Hvert universitet har satt av en sum som står til vår disposisjon, men de øverste organ i Øresunduniversitetet har ikke myndighet til å, for eksempel, legge ned det Na-turvitenskapelige fakultet ved Lunds Universitet. Vi har ingen beslutningsmyndighet. Vi er et nettverk som forsøker å samordne våre aktiviteter, ressurser, strategier.

- Vil du si at Øresunduniversitetet er «framtidas organisasjonsform» for universiteter som ønsker å henge med i utviklingen?

- Ja, jeg tror det. For å oppleve framgang, vil slike samarbeidsformer tvinge seg fram, sier Boel Flodgren.

Et samarbeide som drar veksler på størrelse og kapasitet, hvor aktivitetene i regionen synkroniseres - og som er basert på frivillighet: Det er slik universitetene bør møte neste årtusen, mener rektoren ved Lunds Universitet.

- Samtidig Øresunduniversitetet som paraply blir stadig større, vil en utvikling i motsatt retning måtte gå parallelt: en økt desentralisering, hvor den enkelte instituttstyrer får stadig mer beslutningsmyndighet, hvor det enkelte fag får større arm-slag. Det avgjørende er at noen sitter med overblikket. At når et institutt starter opp en aktivitet der, kan de bli fortalt at andre driver med liknende ting et helt annet sted innenfor paraplyen - og slik kan ulike personer, grupper og miljøer koples sammen. Men vi vil ikke ha EUs byråkrati, framholder Boel Flodgren.

- Synergieffekten viktigst

KØBENHAVN: - Synergieffekten er det største incitamentet for å søke samarbeid over landegrensene, sier rektor Kjeld Møllgård ved København universitet.

Vi sitter utenfor inngangen til Københavns - og universitetets - eldste hus, bygget rundt 1420 som en del av Sjællands biskops Københavnerresidens. - Dette huset var ett av de få av universitetets bygningsmasse som overlevde englendernes kanonade 1807, forteller rektor Møllgård.

Nest eldst i Norden

København Universitet er Nordens nest eldste. Det ble innviet av kongen i 1479, to år etter Universitetet i Uppsala. Hadde det ikke vært for en vidløftig dansk konge, ville det vært eldst: Københavnerne fikk bevilling i 1475, men Christian I tok seg særdeles god tid med hjemturen. Derfor var det først fire år senere at universitetet ble kongelig konfirmert. Uppsala fikk sin bevilling våren 1477, men en present svenskekonge sørget for proper innvielse samme høst.

Bare så det er klart. På toppen ble universitetet altså bombet sønder og sammen av engelskmennene. Men nå kommer det grusomt tilbake. Med etableringen av Øresunduniversitetet er en av de største akademiske institusjonene i Europa etablert.

Gammelt samarbeid

Rektor Møllgård er selv et bevis på at aksen Lund - København har vært aktiv lenge før det ble aktuelt å formalisere samarbeidet. Møllgård er medisiner, og tok sin medisinske doktorgrad i Lund.

- Fagmiljøet der er svært bra. Min spesialinteresse er hjerneforskning, og jeg finner mye faglig stimulans fra kolleger i Lund. Det er den synergieffekten av slikt samarbeid over institusjonsgrenser og landegrenser som vi søker, sier Møllgård.

Han underslår ikke at også EUs budsjetteringspremisser for høyere utdanning bidrar til entusiasmen for samarbeid over kjølen: Penger øremerket til utvikling av grenseregioner mellom EU-land. Med Sveriges inntreden i EU er også Køben-havn blitt en grensesone.

Vedtak ikke nok

Men det holder ikke å vedta samarbeid, dersom fotfolket ikke vil. Å gjøre de akademiske populasjonene ved to ulike læresteder kjent med hverandre, og etter hvert påta seg en felles identitet - innad som utad, er ingen enkel sak. Med AVH- og NTH-kulturene her hjemme i minne, skulle man tro at å få til dette over landegrensene blir svært vanskelig, endog umulig.

Rektor Møllgård erkjenner utfordringene, men mener de kan møtes med suksess.

- Vi er i full gang med det. Jeg tror forøvrig universitetskulturene våre dypest sett er nokså like. Det avgjørende er å føre forskere og studenter sammen på grunnplanet. Vi har startet med egne tre-ukers forskerkurs, hvor halvparten av lærerkreftene kommer fra Lund; andre halvparten fra København. Ene uken foregår undervisningen mandag og tirsdag hos oss; resten av uka i Lund, neste uke motsatt. Slik legger vi forholdene til rette for at de vitenskapelig ansatte kan bli kjent med hverandre, til å omgåes både faglig og privat, sier Møllgård, som minner om at Lund og København ikke er alene om å utgjøre Øresunduniversitetet. De øvrige lærestedene bidrar også med å sette preg på hva Øresunduniversitetet skal bli.

- Det er viktig å huske på at Øresunduniversitetet for oss ikke bare er et samarbeid mellom København og Lund universitet, men også samarbeid mellom oss og andre danske universiteter og høgskoler.

Også rektor Møllgård framholder Øresunduniversitetet som en strategi for å overleve i Akademias førstedivisjon.

- Men det er også viktig for oss at vi ikke eser ut og blir for store. Da jeg studerte, var det kun fem prosent som tok høyere utdanning. Nå er andelen oppe i 30-40 prosent. Dersom universitetene blir tvunget til å ta opp for mange, vil det gå ut over kvaliteten på det vi leverer fra oss.

- Frykter du en utvikling i retning av A- og B-universiteter?

- Ja. For å holde tallet på studenter nede, kan faktisk regionale modeller som Øresunduniversitetet representerer, være nyttig. Når myndighetene kommer til oss og ber oss utvide tilbudet, kan vi bare vise til andre deler av Øresunduniversitetet, sier rektor Kjell Møllgård.

Strategiske mål

Øresunduniversitetets formålsparagraf formuleres slik: «Universitetene skal i samarbeid utgjøre et sterkt vitensenter, hvorved

1. Effektiviteten og kvaliteten i utdanning, forskning og andre aktiviteter ved universitetene styrkes ytterligere.

2. Det samlede universitetsmiljø i Øresundområdet blir mer attraktivt, ikke minst i samarbeid med utenlandske universiteter.

3. Øresunduniversitetet blir en vesentlig ressurs for industrien og arbeidsmarkedet i regionen.

4. Øresundregionens konkurranseevne og innbyggernes livskvalitet høynes, med følge at konkurranseevnen og livskvaliteten i Danmark og Sverige styrkes.»

Deltakende institusjoner

Øresunduniversitetet utgjøres av elleve danske svenske universiteter og høgskoler. Disse er:

Lunds Universitet

Københavns Universitet

Danmarks Tekniske Universitet

Handelshøjskolen

Den kgl. Veterinær- og Landbohøjskole

Sveriges Lantbruksuniversitet/Alnarp

Danmarks Lærerhøjskole

Danmarks Farmaceutiske Højskole

Roskilde Universitetscenter

Malmö Högskola

Danmarks Biblioteksskole