Doktorgrad for 13 000 kroner
"Obtain a prosperous future, money earning power, and
the admiration of all". En e-postmelding som innledes på
denne måten, er ikke like lett å dytte over i papirkurven
som annen "junk-mail" som ryr inn via nettet. Hvem vil
ikke forbedre sine fortjenestemuligheter og bli beundret av alle?
|
Studiedirektør Gerald
Marshall ved Brentwick university ville ikke sende oss et
"prøvediplom" slik at vi kunne teste kvaliteten.
Denne bekreftelsen på doktorgradstilbudet var alt vi
fikk av skriftlig materiale. |
Vi har alle fått en e-post eller sett en annonse om akademiske
grader til salgs. Det virker ganske suspekt med et vitnemål
kjøpt over disk, og derfor er det få som reflekterer
på et slikt tilbud. Universitetsavisa bestemte seg for å
teste tilbudet, og undertegnede fikk oppdraget. Det passet meg
fint, for jeg kunne godt tenke meg en akademisk bekreftelse på
mine kunnskaper om gamle biler.
Jeg ringte til det oppgitte telefonnummeret i USA. En svarer
i andre enden ba meg legge igjen telefonnummer til jobb og hjem
- med løfte om å ringe tilbake øyeblikkelig.
Flere dager gikk, og jeg hørte ingen ting. Jeg ringte
et par ganger til, og da min henvendelse endelig ble besvart,
hadde jeg nesten glemt hele greia. Svaret kom fra England. Det
var en stemme fra London som falbød sitt lager av akademiske
"credentials". Tilbudet var "full credit for private
studies based on your life experience". En doktorgrad var
priset til 1900 amerikanske dollar, mens en Bachelor og en Master
lå i området 1000 dollar. For alle typer grader ble
det innrømmet et avslag ("cash incentive") på
300 dollar hvis man bestemte seg raskt. Med dagens dollarkurs
betyr det at du kan titulere deg Dr. eller Ph.D for skarve 13
000 kroner. Det kan fort være inntjent, og jeg må
innrømme at jeg ble umiddelbart tiltalt av en statusheving
på det akademiske område. Men det var mye jeg måtte
vite før jeg cashet ut 1600 dollar til en ukjent stemme
fra London.
Hørt om Brentwick? - Hva heter universitetet, og
hvor ligger det, spurte jeg.
- Brentwick University, London, var svaret fra mannen som het
Gerald Marshall. Universitetet var etablert i 1983 og fullt godkjent
medlem av den europeiske organisasjonen for fjernundervisning.
Diplomet som bekrefter din akademiske grad, er laget etter modell
av vitnemålene fra University of California at Los Angeles,
fikk jeg vite.
Men jeg fikk også litt malurt i begeret: Mannen presiserte
at man bare kunne bruke sin grad for "business purposes".
Antagelig var graden mindre brukbar for å søke seg
en professorstilling ved et anerkjent lærested. Det var
også å anbefale at man hadde en viss peiling på
det fagområdet man skaffet seg grad innenfor. Men hvis noen
stilte spørsmål ved graden, tilbød Brentwick
University en oppfølgingstjeneste i form av telefonisk
bekreftelse av graden til personer som måtte ønske
ytterligere verifikasjon.
Kvantumsrabatt. Jeg kunne opplyse at jeg allerede hadde
en mastergrad i kybernetikk, og det styrket utvilsomt min standing
hos Brentwick University. Jeg la nok også ut om mine kunnskaper
innen bilhistorie på en overbevisende måte, for Gerald
Marshall repliserte "I see you are serious" og tilbød
både master og doktorgrad i "automotive history"
for en samlet sum av 1500 dollar. Karakterutstkriften kunne også
bli skikkelig bra forsto jeg - "high honours or the way you
feel". Supplerende attester kunne også følge
med.
Foreløpig har jeg ikke sendt dollarsjekken til Brentwick
University. Kanskje drøyer jeg litt til. Jeg har nemlig
ikke vært i stand til å finne dette universitetet
på noen oversikter over britiske læresteder. Det virket
heller ikke helt tilforlatelig at Gerald ikke kunne kontaktes
på telefon - en telefonsvarer vil ikke framstå som
særlig pålitelig for bekreftelse av akademiske grader.
Derfor har jeg foreløpig bestemt meg for å nøye
meg med graden jeg fikk fra gode gamle NTH først på
syttitallet.
Mer om postordregrader i neste nummer.
Av Arne Asphjell
|