|
|
Redaktør: Teknisk ansvarlig:
|
|
Mobbing på arbeidsplassen Mobbing skjer like ofte blant høyt utdannede mennesker som ellers i samfunnet, skriver mobbeofferet "Espen". Å bli mobbet er som å drukne. Offeret får ikke luft. Ressursene stenges inne. Resultatet for offeret er panikk, depresjon og det som særlig mobbere anser som merkelig oppførsel hos offeret. Årsaken til oppførselen er endret personlighet hos offeret som følge av mobbingen. Mobbing er et engelsk ord for gruppevold. Det betegner en gruppes angrep på et enkelt individ som ikke hører til eller ikke blir akseptert av gruppen. Mobbeofre får psykiske lidelser og sykemeldes, havner på attføring og blir senere uføretrygdet mot sin vilje. Noen, flere enn vi aner, tar sitt eget liv. I offentlige statistikker fremgår det at ca 30 % av uførepensjonistene i Norge er trygdet p.g.a. psykiske problemer eller lidelser de har blitt påført på arbeidsplassen. Ca 70 % av sykemeldingene i Norge kan tilbakeføres til liknende årsaker. Kostnadene i menneskelige lidelser er enorme, økonomisk snakker vi om titall milliarder hvert år. Slik vil vi ikke ha det. Det er alle fornuftige mennesker enige i. Hvorfor mobber du, da ? Ifølge professor Jarl Jørstad er den dypeste årsaken til mobbing mellom mennesker at de sider vi ikke liker hos oss selv, blir vi overømfintlige for hos andre. Mobberen føler en rettferdig harme, nærmest en plikt til å angripe offeret. Brudd på normer korrigeres nådeløst. Er du ikke som jeg vil, så ta konsekvensen. Dette er Janteloven i praksis. Narsissisme, en sykelig forstørret egosentrisitet, er et trekk mange mobbere har. Mobberen har da storhetsforestillinger slik at denne føler seg høyt hevet over mobbeofferet. Mobbeofferet blir en lavkaste som mobberen ser ned på og behandler foraktfullt. Maktbehov er et annet trekk hos mobbere. Blant høyt utdannete mennesker skulle man forvente at slike giftutslipp ikke forekommer, imidlertid skjer det like ofte her. Også jeg har vært utsatt for mobbing. Dette foregikk over flere år, av flere personer og var systematisk. Mine ideer ble ofte forkastet eller bevisst og systematisk motarbeidet, gjerne latterliggjort. Jeg ble hånet og bevisst nedvurdert, ofte gjort oppmerksom på min utilstrekkelighet. Sosialt ble jeg utsatt for grov forskjellsbehandling. Avtaler ble brutt uten forklaring. Jeg ble manipulert, presset, truet, lokket og lurt. Mine reaksjoner lot ikke vente på seg. Store søvnproblemer, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, spiseforstyrrelser. En stadig følelse av verdiløshet, udugelighet og maktesløshet gjorde meg nærmest ikke fungerende. Venner ble mer og mer bekymret for det som skjedde med meg på jobben. Dette og mer til tok jeg opp med ledelsen, verneombud, bedriftshelsetjensten, lege, psykolog, familierådgiver, arbeidstilsynet, fagforeningen min og flere. Støtte og forståelse i ords form manglet det ikke på. Rådet som gikk igjen, var - kom deg bort fra mobberne før du blir ødelagt! Sykemeldingene har vært flere. Mobberne har påført statskassen utgifter på flere titusen kroner i form av sykemeldinger, bare i mitt tilfelle. I tillegg kommer arbeidsgivers kostnader, mine egne og min families kostnader - særlig de menneskelige. Jeg ville ikke være sykmeldt, men orket ikke å gå på jobb. Det usunne miljøet på jobben ble for mye for meg. Mobberne må ikke dekke noen av de utgiftene de har påført meg og samfunnet. Det er ikke så lett å stille mobberne til ansvar. De er såkalt ressurssterke mennesker som taktisk og kynisk driver sitt spill. Å fraskrive seg ansvar for mobbingen er enkelt - de gir meg ansvaret. Jeg har bedt om det selv ! Alle og enhver kan da se at jeg har problemer ! Jeg er sykmeldt til stadighet, fungerer ikke, aksepteres ikke, ser trist ut, har et trist liv, er trøtt og virker lite inspirerende - hva gjør jeg på en arbeidsplass? Jeg er så nedbrutt at jeg vanskelig kan ta igjen. SYNES DERE DETTE ER RETTFERDIG ?. Du må ikke så inderlig vel tåle den urett som ikke rammer deg selv. Dere som er vitne til mobbing - tenk på det og gjør noe med det !. "Espen" |