Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

Et spørsmål om integrering

Mye er ennå uavklart når det gjelder NTNUs rolle i RIT 2000. Mye kan skje i den omfattende prosessen fram mot år 2010 da det nye og foreløpig navnløse sykehuset antas å bli ferdig.

Tegnet kart over det nye RiT 2000

RIT 2000 blir utvilsomt en spennende undervisnings- og forskningsarena for hele NTNU. Som det står i sykehusets overordnede strategi- og virksomhetsplan for 1999: «RiT skal som universitetsklinikk, i samarbeid med Det medisinske fakultetet og øvrige enheter ved NTNU, identifisere og utvikle forskningsområder på et høyt, nasjonalt og internasjonalt nivå». Stikkordene er tverrfaglighet og integrering. Trondheimsstudentene gis her en unik mulighet til å ta sin utdanning ved en moderne universitetsklinikk som er langt framme innen medisinsk, teknisk og sosialmedisinsk forskning. Men hvordan skal integreringen og utvidingen av samarbeidet skje i praksis i RIT 2000 prosjektet? Framdriften av prosjektet er uklar: Styringsstrukturen er under reorganisering og staten og fylkeskommunen har mange runder å gå før arealrammene og finansieringen er i havn.

Universitetsklinikken

Regionsykehuset i Trondheim (RiT), Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus og Det medisinske fakultetet (DMF) utgjør til sammen Universitetsklinikken i Trondheim. Ut over pasientbehandlingen vil sykehuset i tillegg til spesialutdanning for leger kunne tilby forsknings- og undervisningsoppgaver for DMF, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), NTNU og Idrettshøgskolen.

Ved universitetsklinikken, som lenge har hatt et betydelig behov for renovering og oppgradering, er pasientrettet arbeid, forskning og undervisning integrerte deler av den samlede virksomheten, oppgaver som er gjensidig avhengige av hverandre. Sykehusets hovedoppgaver, behandling, forskning og undervisning, vil gjennom sentermodellen i det nye sykehuset bli integrert på en måte som stimulerer til utvikling og samarbeid. Til sammenlikning har Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Tromsø egne arealer som er atskilt fra sykehuset. Inndelingen i mindre enheter vil gjøre målsettingen om pasienten i fokus enklere. For forskningen og undervisningen er fordelene ved sentermodellen udiskutable. Disse aktivitetene vil utgjøre nesten halvparten av totalarealet ved RIT 2000.

Avklarte NTNU-areal

Det nye universitetssykehuset blir som kjent både større og dyrere enn planlagt. Det forhandles nå om en økning i bruttoarealet på 28 000 m², fra 167 500 m² til 195 500 m². (Dette vil bli avgjort i det Universitetsavisa går i trykken.) Det har vært og er fortsatt en slåsskamp om kvadratmeterne. NTNUs areal på 51 300 m² er derimot allerede godkjent av Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet etter standard krav om dimensjonering i forhold til studenttall. Ved etableringen i 1975 omfattet medisinerutdanningen ved RiT kun den kliniske delen. Først i 1993 fikk man et komplett studium med til sammen 200 medisinerstudenter i Trondheim. I år er det rundt 400, og når RiT står ferdig, anslås antallet ved fakultetet å ha kommet opp i 720 studenter. I tillegg kommer studenter fra andre deler av NTNU og HiST, slik at det samlede studentantallet i 2009 vil være rundt 1 650. I Det første opptaket av 120 studenter årlig kan i beste fall skje i 2004, i verste fall noen år senere.

Selv om RiT og NTNU vil ha fellesarealer som poliklinikker og øvelsesrom for studentene, er det meste av plassen rene NTNU-arealer. DMF leier i dag et areal på 7 000 m² på sykehusområdet og har et tilsvarende areal til disposisjon ved Medisinsk Teknisk Senter. Dette omfatter arealer til både undervisnings- og forskningsformål. Leiearealenes størrelse og beliggenhet i dag anses ikke som optimale.

Endret sykehusstruktur = endret instituttstruktur

Det medisinske fakultetet har allerede endret instituttstruktur og følger nå sentermodellen og er organisert i såkalte organblokker. Også undervisningsplanen er inndelt etter organområdene. Undervisningen blir dermed, i likhet med servicefunksjoner som røntgen og anestesi, desentralisert.

Med sitt oversiktlige kvartalsmønster vil det nye universitetssykehuset framstå som en helhetlig medisinsk bydel med menneskelig nærhet og avansert medisinsk behandling og forskning som sentrale stikkord. I hvert kvartal vil det bygges ett klinisk senter (til sammen sju) hvor pasientene kan komme direkte dit de behandles, og i minst mulig grad flyttes rundt. Hvert senter vil i stor grad være selvforsynt med støttetjenester, inneholde sengeenheter, poliklinikker og dagbehandlingsenheter og operasjonsenheter.

Sentrene blir bundet sammen av et gangbrosystem, og tanken er at det er helsepersonellet som vil bli de flittigste brukerne av disse gjennomsiktige tunnelene slik at pasientene kan være mest mulig i ro. Studentene vil nemlig ha tilholdssted i ei blokk om gangen, med teori og praksis med pasienteksempler i samme miljø. NTNUs arealer inneholder auditorier, grupperom for problembasert læring, PC-studieplasser og lesesal. I første til fjerde studieår, hvor bruken av Universitetssykehuset er på sitt mest intense, vil studentene stort sett kunne forholde seg til ett bygg om gangen i perioder på ett semester.

Parallelle organisasjoner

Studiemodellen ved DMF, problembasert læring (PBL), skal styrke studentenes faglige trygghet i møte med pasientene og sikre deres praktiske utøvelse av faget under kyndig veiledning. Modellen baserer seg på større integrasjon mellom de såkalte basalfagene og klinikk. Man tror at sentermodellen vil underbygge og forsterke denne læringsmodellen og lette det organisatoriske samarbeidet mellom universitetet og sykehuset.

Sentrene vil bli tilført ressurser fra medisinske servicefunksjoner som røntgen, anestesi og intensiv. Hvert senter vil ha to parallelle organisasjoner: Sykehusenheten ledet av en senterdirektør og et institutt ledet av en instituttleder. I likhet med hele NTNU er disse instituttene nå i ferd med utvikle strategiplaner for framtidig drift. Integreringen vil blant annet bestå i flere kombinerte stillinger mellom de to enhetene, delvis felles utstyr og integrerte arealer.

Det omfattende samarbeidet (om utstyr, lokaler og lærerkrefter) som eksisterer mellom RiT, DMF og de helsefaglige studieretningene ved HiST, vil bli styrket innenfor RIT 2000.

Med unike fagkombinasjoner forventes det unike forskningsstrategier, noe man ser tegn til allerede i dag. I tillegg til selve plan- og byggeprosessen, vil et nytt universitetssykehus være en ypperlig mulighet til å utvide de tverrfaglige aktivitetene mellom NTNU-miljøene.

Teknologisk profil

Gjennom samarbeidet med de teknologiske fagmiljøet ved NTNU og Sintef skal Universitetsklinikken i Trondheim videreutvikle sin teknologiske profil og bli selve senteret for medisinteknisk forskning i Norge. Det satses friskt på å legge forholdene bedre til rette for at studenter fra andre deler av NTNU får undervisning eller gjennomført forskning ved universitetsklinikken. I tillegg til å drive «vanlig» forskning skal universitetsklinikken også styrke sin teknologiske profil gjennom satsing på forskning i grenselandet mellom medisin og teknologi. Dette er i tråd med NTNUs profil med vekt på å stimulere tverrfaglige prosjekter innen utdanning og forskning. Det er ofte i dette grenselandet at det skjer gjennombrudd innen medisinsk teknologi og behandling. Et eksempel på dette er trondheimsmiljøets utvikling av tredimensjonale ultralydteknikker. Integrering av NTNUs forskning i det kliniske miljøet ved universitetssykehuset er en viktig forutsetning for lignende prosjekter i framtida.

I utviklingsplanen for RIT 2000 understrekes betydningen av at RIT 2000 blir «et laboratorium for kompetanseutvikling og utprøving av organisasjonsmodeller, tjenester og produkter for sykehus i samarbeid med forskningsinstitusjoner og næringsliv. Et mål for prosjektet RIT 2000 er ifølge den samme planen en etablering av et nettverk med nasjonale aktører i samarbeid med RIT og forsknings- og undervisningsmiljøene ved NTNU og Sintef.