NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør

Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

 
Legestudiet:

- Langt fra kjønnsnøytralt

Du er snart ferdigutdannet lege med hvit frakk og stetoskop rundt halsen. Hvis pasienten avbryter deg og spør: «Er du sykepleier eller lege, du?» Da er du nok ikke en mann.

Våre utdanningsinstitusjoner skal i utgangspunktet være kjønnsnøytrale felt og blir gjerne oppfattet slik av samfunnet. Post. dr. Trine Annfelt har skrevet en doktoravhandling som pirker bort i våre sterke forestillinger om at alt er åpent og likt for begge kjønn i dagens utdannings-Norge. Den handler om hvordan forestillinger om kjønn skrives inn i utdanningskulturer og -diskurser, og hvordan de forhandles der.
 

Menn i frakk

Her fant hun blant annet at kvinnelige legestudenter delvis høster andre erfaringer enn sine mannlige medstudenter. Selv om de fleste studenter ønsker seg en flatere utforming av både lege-pasient relasjonen og i sitt forhold til sykepleiere, så må allikevel tilstrekkelig autoritet forbli på legens hender.


Trine Annfelt ved Senter for kvinneforskning,
Institutt for tverrfaglige kulturstudier, har skrevet 
en doktorfagsavhandling om kjønn i utdanning. 
De to utdanningene hun tok for seg, var langt fra 
kjønnsnøytrale.
Foto: Nora Sitter

- Måten å oppnå dette på er å koble ekspertautoriteten med personlige egenskaper. Og her står studentene i en ulik
situasjon etter kjønn fordi bildene av «lege» og «mann» blandes i hodene våre. Våre forestillinger om «legen» er koblet opp mot å framvise noe maskulint assosiert som personlig autoritet. Man kan si at for mannlige studenter peker kjønnstilhørigheten og legefrakken i samme retning, sier Annfelt.

Hun presiserer at det selvsagt ikke er nok å være mann, eller umulig å oppnå autoritet som kvinnelig legestudent.

- Men for kvinnelige studenter er det uansett en annen type oppgave å framstille seg som lege. Risikoen for å miste autoritetnår de øver med pasienter, eller for at sykepleiere setter dem på plass, kan være større. På den andre siden kan kvinnelige studenter på godt og vondt lettere oppleve å bli trukket inn i fellesskapet med jordmødre og sykepleiere.

- Jeg ville studere og sammenligne to typer utdanninger som trekker til seg unge kvinner i dag. Medisinerutdanningen og faglærerutdanningen i ernæring, helse og miljøfag, var interessante å sette opp mot hverandre, blant annet fordi de historisk sett vært befolket av hvert sitt kjønn, forteller Annfelt.

Kjønn som kulturell forestilling

Kvinner utgjorde rundt 60 prosent av medisinerstudentene ved siste opptak. Etter Annfelts mening, går disse inn i et fagområde som er forankret i menns tenkemåte. Overraskende nok fant hun også tilsvarende prosesser i det som tidligere het Faglærerutdanningen i husstell og som utdannet lærere til husmorskoler over det ganske land. Nå heter det altså Faglærerutdanningen i ernæring, helse og miljøfag. Selv i denne utdanningen, som er dypt forankret i det vi kaller «kvinnekultur», fant Annfelt at fagområder og kompetanser som vi assosierer med det maskuline, det såkalt maskulint konnoterte, ble prioritert og var utviklingsdrivende i utformingen av studiet.

Før i tida var det i første omgang husmorrollen de vordende faglærerne skulle lære fra seg. I dagens skole blir de først og fremst lærere på grunnkurs i blant annet Studieretning for sosial- og helsefag.

- Dette faget har hatt mindre kulturell autoritet enn legeutdanningen, og dermed fått mindre å si i utformingen av sin egen utdanning.

Annfelt mener at våre kulturelle koder om hva som gir status, favoriserer det tradisjonelt maskuline, det som gir de hardeste assosiasjonene.

- Hva er maskulint og hva er feminint?

- Vi bærer i alle fall med oss en del kulturelle forestillinger om hva som er feminint og maskulint. Noen fasit finnes jo ikke. Samtidig forhandler vi hele tiden - med og uten ord - om hva som fortsatt skal være gyldig og hva som nå skal være «lov» for begge kjønn.Den kjønnsforståelsen som ligger til grunn for min avhandling, er at kjønn ikke er en kjerne eller en essens av biologiske egenskaper inne i oss, men kulturelle forestillinger som ligger i rommet mellom oss og som dermed kan forhandles om og forandres.

Tegnet på kroppen

- Vår kulturelle bagasje og«tegnet på kroppen», det som røper om vi er kvinne eller mann, er med på å forme oss inn i det tradisjonelle rollemønstret hvor det såkalt «maskuline» har mest status og blir utviklingsdrivende, sier Annfelt. Innen legevitenskapen trekker hun fram kirurgi som høystatus mens psykiatri og allmennpraksis rangeres lavere innen medisinens ti på topp. Sykdommer knyttet til hjerte og hjerne på den ene siden og fibromyalgi på den andre, er ytterpunkter på samme skala. Kulturelle koder som dramatikk, action, død, blod og høyteknologi er ofte assosiert med maskuline verdier og kan ifølge Annfelt være forklaringen på denne fordelingen av status. Samtidig kaster det lys over hvorfor legestudiet og faglærerutdanningen har så vidt forskjellig status.

I forbindelse med Lægeforeningens 100-årsjubileum ble det utgitt en bok: «Legen og samfunnet». I denne finnes en artikkel som deler opp legerollen i tre:Herskeren over liv og død, trøsteren og hjelperen, og velferdsforvalteren. I sin avhandling har Annfelt brukt den samme modellen for å dele inn Faglærerutdanningen i følgende roller: Ernæringseksperten, den kreative matkunstner, og husmora.

- Hvem har mest status?

- Ja, nå kan du gjette, nå. Det er selvsagt herskeren over liv og død blant legene og ernæringseksperten blant faglærerne. «Husmora er død» i det norske samfunn, for å bruke et lånt uttrykk. Min undersøkelse viser at studentene ved faglærerutdanningen - til tross for navneskiftet - fortsatt blir ertet med å bli kalt «kjøttkakespesialister ved bollehøgskolen». De sliter med statusen og føler at de må legitimere en utdanning det er lett å fleipe med: «Å, går du der? Da vet du vel hvordan man vasker vinduer du da, he he he».

Prestisjekjønnet

- Ernæringsfagene har fått høyest prestisje ved denne utdanningen, og dette har preget utviklingen av studiet og får den største andelen av ressursene. Vi ser nå at utdanningen i hovedsak satser på biokjemisk orientert forskning, opplyser Annfelt, som synes det er en stor avstand mellom det utdanningennå satser på og dens rekrutteringsgrunnlag.

- Jeg tror at de som velger denne utdanningen, er mer interessert i sosiale forhold enn i stekemutagener og cyanobakterier for å si det sånn. Da hadde det vel også vært rimelig å satse forskningsmidler i slike retninger?

- Det er nok fortsatt slik at det hegemonisk maskuline, det som til en hver tid kroner en mann til en mann, prises høyest, uten at det synes å være en høy bevissthet om dette i dag.

- Hva kan vi gjøre med dette?

- Kunnskap, bevissthet og erkjennelse er en begynnelse. Jeg er ikke pedagog for ingenting, smiler hun.

Som post.dr- stipendiat gjennom Norges forskningsråd er hun nå i gang med et nytt prosjekt som hun har kalt «Den som spiller best, får jobben». Her skal hun studere hvilken rolle kjønn spiller i musikkverdenen.

- Det vi vet, er at det er en ulik fordeling mellom kjønnene når det gjelder både sjanger- og instrumentvalg.Man bruker å si at den som spiller best, får jobben. Men hva ligger bak det å spille best, spør kjønnsforskeren Annfelt.
 

TEKST: NORA SITTER