NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør

Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

 
Studentene inviterer til samarbeid

Vitenskapelige tilsatte ved NTNU prioriter sin egen forskning framfor undervisningsoppgaver. De er ikke villige til å bruke fantasi for å gi studentene en utdanning som går ut over pensum. De gir det enklest mulige tilbud til sine studenter, for å frigjøre mest mulig tid til egen forskning. Dette gjenspeiler seg i den positive ladningen i begrepet forskningsfri og den negative ladningen i begrepet undervisningsplikt. Studentene blir forsømt til fordel for forskningen.

I intervju med førsteamanuensis Jennifer Bailey i forrige UA mener hun at det er komplekse skiller mellom norske og amerikanske studenter. Å sammenligne norske studenter med amerikanske studenter med norske studenter må man gjerne gjøre, men da må vi også sammenligne vitenskapelig ansatte. Mens forelesere i Norge ofte sitter bak lukkede dører vil studenter i USA møte åpnere forhold. Her har også de ansatte ved NTNU noe å lære.

Det er lett å kritisere de som kommer for sent til timene for dårlig folkeskikk. De fleste er vel enige om at det er en uheldig oppførsel. Studenter som møter opp til rett tid, irriterer seg også over medstudenter som mangler folkeskikk. Men det er kun et lite fåtall dette gjelder og det er uheldig å generalisere dårlig folkeskikk utfra få studenters dårlige vaner. Det blir det samme som om vi skulle generalisere ut fra en foreleser sin folkeskikk hvilken folkeskikk resten har.

Det er ofte behov for at det tydeligere klargjøring fra faglærers side hva som er målet ved å ta faget er, at det er nødvendig analytisk tenkning og at det kan være mye å hente ved å gå til kilder som også ligger utenfor det fastsatte pensum. Ved refleksjoner over fag og innhold kan studenter opptre kreativt og kritisk.

Men det er selvfølgelig ikke kun den enkelte vitenskapelige ansatte som gjør at studenter ikke får en optimal utdanning. I løpet av høsten skal det utarbeides en undervisningsstrategi for NTNU. Studentene har vært en pådriver i denne prosessen. Grunnen til at vi ønsker en strategi, er at vi ser et klart forbedringspotensial på dette området ved NTNU. Det er helt klart at hvis vi forbedrer lærings- og evalueringsformene, så vil vi kunne unngå et ensidig fokus på pensum i studiene. Vi er altså klar over at alt ikke er som det bør være, men vi er da sannelig villig til å gjøre noe med det.

Det er dårlig samfunnsøkonomi å tilby en utdanning som kan bli mye bedre uten alt for stor ressursinnsats. Det er fullt mulig å få mer ut av de årene man tilbringer på utdanningsinstitusjonen. Her må vi også ta et ansvar som enkeltindivider. Men studenter er rasjonelle i forhold til både tid og økonomi. Med dagens studiefinansiering er det mange studenter som tar seg jobb ved siden av studiene. I følge levekårsundersøkelsen for studenter fra 1998 har gjennomsnittsstudenten en normal arbeidsuke med 30 timer til studier og 7 timer til arbeid. Arbeid tar tid som kunne vært brukt på studier.

I tillegg vil studenter oppnå gode karakterer og få avlagt vekttall. Her er det nødvendig å sette fokus mot det du som eksamenskandidat blir testet i. Eksamensresultatene er det eneste fysiske bevis på hva man har prestert gjennom sine studieår. Det er disse framtidige arbeidstakere i første omgang vurderer oss etter. Selvfølgelig ønsker studenter et optimalt resultat på sitt vitnemål.

Så lenge studiefinansieringen ikke er god nok, vil studenter ta seg lønnet arbeid ved siden av studiene. Det tror jeg det er vanskelig å gjøre noe med lokalt ved NTNU. Men når det gjelder fokus på pensum vi det være en del å hente. Like fullt må det hele tiden være klart at vi må ta utgangspunkt i den studentmassen vi har. Det er urealistisk å sammenligne seg med eliteinstitusjoner og kun ønske seg genuint akademisk interesserte studenter. Flertallet av de som går ut fra vår institusjon går ikke inn i en forskerstilling. Dette må vi ta hensyn til.

Studentene er en meget sammensatt gruppe når det gjelder alder, boforhold og familieform. Framover vil det også komme flere studenter som har vært ute i arbeidslivet en god stund. Etter- og videreutdanningsstudentene vil gjøre studentmassen ennå mer sammensatt. Denne kompleksiteten gjør at NTNU må være mer tilpasningsdyktig i forhold til de ønsker studentene har. Det som det kan gjøres noe med fra fellesskapet på universitetet side, er å gi et godt tilbud som kan motivere og engasjere den enkelt student.

Det arbeidslivet studenter skal ut i etter endt utdanning, er også i kontinuerlig utvikling. Det er også derfor nødvendig med fleksibilitet. Mens det tidligere ofte var tilstrekkelig med en spesialisering innen et fag, stilles det i dag krav til kommunikative evner, samarbeid, tverrfaglighet og god tilpassingsevne.

Hvis vi ikke skal spille oss ut av banen i forhold til private og utenlandske utdanningsaktører må vi tenke nytt og kreativt. NTNU må stille andre krav enn pensumpugging av studentene, samtidig som det gis mulighet til fleksible løsninger.

Det er nødvendig å bedre utdanningen ved NTNU. La oss gjøre en felles kraftinnsats framover- det vil være til det beste for universitetsfellesskapet. Vi ønsker å få et størst mulig utbytte av utdanningsårene våre!
 
 

Nina Ruth Kristoffersen
Leder av Studenttinget NTNU