Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

Rektor Emil Spjøtvoll har holdt en tale om hvordan han oppfatter NTNUs framtid - ved NTNUs festmøte nylig. Det er interessant lesning. I hvilken retning mener rektor universitetet bør gå - enn si må gå?

«Enkelte av dere vil mene at det ikke er relevant eller riktig for oss å sammenligne oss med industribedrifter. Jeg føler ikke den form for pietet,» konstaterer han nokså tidlig i talen sin. Vi kan lære av bedriftenes måte å tenke på, mener han. I det minste «vil det være et grunnlag for å starte en tankeprosess rundt egen virkelighet.» Forretningsverdenens talemåter kommer trillende: «Dynamisk fornyelse», «internasjonal konkurranse», «økt avhengighet av kunnskap». Spjøtvoll skriver videre: «Universitetene må fornye seg for å tilpasse seg den nye situasjonen...»

Stopp et øyeblikk. Handler dette kun om tilpasning? Er vi på vei inn i et landskap som ligger, for å siterere Bjørneboe, «under en hårdere himmel», hvor bare de hardeste og mest nøysomme overlever? Dette er én spesifikk framtidsvisjon, som dog formidles oss fra stadig flere hold: Marx' og Engels' kommunistiske gjenferd er for lengst historie. Nå er det globaliseringens spøkelse som legger sin skygge over oss. Staten i den vestlige verden rulles tilbake. De store, globale konsernene øker stadig sin makt. I forretningsverdenen er det bare de største fusjonene som overlever. Spjøtvolls credo er dette: For å overleve, må NTNU transformere seg i retning av å bli et forretningsforetagende. Med Det akademiske kollegium som konsernstyre, ham selv som adm.dir.?

Det kan godt være han har rett. NTNUs rektor advarer mot en faretruende utvikling på flere områder:

Universitetene er blitt masseinstitusjoner, en slags avanserte videregående skoler. Bevilgningene per studieplass går en vei - nedover (gammelt nytt).

Sugerøret inn i statskassa blir stadig trangere. Universitetene må se seg om etter alternative finansieringskilder (dette vet vi).

Bedriftene, som tar av en stor del av nyuteksaminerte studenter, blir mer internasjonale. De unnser seg ikke for å lete etter nye folk ved universiteter i andre land, dersom de synes bedre egnet. Norske universiteter må anstrenge seg mer for å henge med i konkurransen (forholdsvis nytt).

Utenlandske - amerikanske - universiteter er i ferd med å etablere seg med filialer i Norge. En ny form for «brain drain» truer (nytt).

To poeng: Det ene er at rektor åpenbart har god grunn til å rope et høyt varsko overfor de bevilgende myndigheter. Det satses uforholdsvis mye mindre på høyere utdanning i Norge, sammenliknet med våre naboland. Vi er vitne til et pussig fenomen her, som har mye til felles med det vi opplever innen energiforsyningen. Alle vet at oljen i Nordsjøen tar slutt om få tiår. Likevel er de som roper desperat om økt satsing på forskning og produktutvikling innen alternativ energi, stort sett blitt overhørt. Det samme kan sies om høyere utdanning.

Det andre poenget er dette: Hvor blir det av ikke-teknologene i denne debatten? Med unntak av en og annen samfunnsviter, er Dragvoll ganske så taus. Kjære humanister - har dere så stor tiltro til teknologenes evne og vilje til å ivareta deres interesser, at dere ikke behøver forlate elfenbenstårnet?