NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør

Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

 
Universitetsavisa

banker på hos

Babak Amin Farshchian

Yrke: stipendiat ved Institutt for datavitenskap og

informasjonsteknologi

Alder: 31

Sivilstatus: samboer

Bosted: Nardo

Babak Amin Farshchian er inne i sitt siste år som stipendiat ved Institutt for datavitenskap og informasjonsteknologi på Gløshaugen. 31-åringen skriver avhandling om datastøttet samarbeid. - Jeg skriver om det å bruke teknologi og programvare for å støtte samarbeid i for eksempel prosjektgrupper eller møter. Det er på en måte snakk om et arbeidssted der flere personer kan snakke og jobbe sammen, uten å være på samme sted. Teknologien er virkemiddelet, men avhandlingen min har i seg mye fra sosialpsykologi, forklarer Babak.

Han er opprinnelig fra Iran, og kom til Norge i 1987. Da bodde han to år i Elverum, og tok blant annet norsk språk og historie ved den videregående skolen. Deretter flyttet han til Trondheim, og kom inn på datalinja ved NTH. Siden har det gått slag i slag.

- Hvordan har du opplevd det å komme som flyktning til Norge og etablere deg her?

- For meg har det gått greit. Jeg har en bror som er gift med en norsk dame i Elverum, og de var holdepunktet mitt de første to årene. Andre som kommer hit, kan oppleve det mye tøffere. Jeg har aldri latt meg prege av at alle ser på meg som en utlending. De som gjør det, opplever sikkert Norge som et tøft sted å være. Jeg vil si at landet ikke er modent nok til å ta i mot utlendinger. Norge er et lite land, og jeg oppfatter det som at mange er redd for å miste kontrollen over landet.

Babak har ikke vært i Iran siden han kom til Norge. Kanskje han snart kan reise på besøk til moren som fortsatt bor der. - Iran har fått en mer reformvennlig president, som har sagt at han vil ha hjem igjen iranere med utdanning. Men jeg tror ikke jeg vil flytte dit. Samboeren min er italiensk, og det er mer trolig at vi flytter til hennes hjemland, forteller Babak. Han vokste opp i byen Tabriz, som ligger i den delen av Iran som før tilhørte Aserbajdsjan. Han har tyrkisk som morsmål, men måtte bruke persisk på skolen. Nå snakker han flytende norsk, og går på kurs for å lære seg italiensk.

- Hvilke tanker gjør du deg i dag, når de foreløpig siste kosovoalbanerne har kommet til Norge, og hundretusener er på flukt på Balkan?

- Jeg kan føle hvor lettet de som kommer hit er. Norge er et trygt land. Politikerne kan gjerne snakke om å hjelpe flyktningene i Albania og Makedonia, men det blir ikke i nærheten av det samme som å gi flyktningene hjelp i Norge. Jeg er svært forundret over at Norge og de øvrige NATO-landene bomber i stykker et land, uten å ta tilstrekkelig ansvar for de som lider; de som virkelig er krigens ofre. Det er pinlig å tenke på de beløpene som hver dag går med til å ødelegge Jugoslavia, i forhold til de beløpene som brukes på de som trenger hjelp, mener Babak.

Neste vår er Babak ferdig på NTNU, i alle fall slik det ser ut nå. Han følger med på ledige stillinger ved universitetet, men er ikke sikker på hvor han havner. Industrien lokker med fete lønninger. Helst vil han være forsker. - Jeg trives godt i Trondheim - i alle fall hvis vi ser bort fra været her. Jeg må reise litt til andre strøk for å tilfredsstille behovet etter varmere vær, sier han.

Som reisemål er Italia mye brukt. Nå blir det snart et to måneders konferanseopphold i Florida. Også det sammen med samboeren - som i tillegg til Babak er den eneste ved universitetet som jobber med samme fagområde.

TEKST: ERIK PRYTZ REITAN