Universitetsavisa
banker på hos
Babak Amin Farshchian
Yrke: stipendiat ved Institutt for datavitenskap og
informasjonsteknologi
Alder: 31
Sivilstatus: samboer
Bosted: Nardo
Babak Amin Farshchian er inne i sitt siste år som stipendiat ved
Institutt for datavitenskap og informasjonsteknologi på Gløshaugen.
31-åringen skriver avhandling om datastøttet samarbeid. -
Jeg skriver om det å bruke teknologi og programvare for å støtte
samarbeid i for eksempel prosjektgrupper eller møter. Det er på
en måte snakk om et arbeidssted der flere personer kan snakke og
jobbe sammen, uten å være på samme sted. Teknologien
er virkemiddelet, men avhandlingen min har i seg mye fra sosialpsykologi,
forklarer Babak.
Han er opprinnelig fra Iran, og kom til Norge i 1987. Da bodde han to
år i Elverum, og tok blant annet norsk språk og historie ved
den videregående skolen. Deretter flyttet han til Trondheim, og kom
inn på datalinja ved NTH. Siden har det gått slag i slag.
- Hvordan har du opplevd det å komme som flyktning til Norge og
etablere deg her?
- For meg har det gått greit. Jeg har en bror som er gift med
en norsk dame i Elverum, og de var holdepunktet mitt de første to
årene. Andre som kommer hit, kan oppleve det mye tøffere.
Jeg har aldri latt meg prege av at alle ser på meg som en utlending.
De som gjør det, opplever sikkert Norge som et tøft sted
å være. Jeg vil si at landet ikke er modent nok til å
ta i mot utlendinger. Norge er et lite land, og jeg oppfatter det som at
mange er redd for å miste kontrollen over landet.
Babak har ikke vært i Iran siden han kom til Norge. Kanskje han
snart kan reise på besøk til moren som fortsatt bor der. -
Iran har fått en mer reformvennlig president, som har sagt at han
vil ha hjem igjen iranere med utdanning. Men jeg tror ikke jeg vil flytte
dit. Samboeren min er italiensk, og det er mer trolig at vi flytter til
hennes hjemland, forteller Babak. Han vokste opp i byen Tabriz, som ligger
i den delen av Iran som før tilhørte Aserbajdsjan. Han har
tyrkisk som morsmål, men måtte bruke persisk på skolen.
Nå snakker han flytende norsk, og går på kurs for å
lære seg italiensk.
- Hvilke tanker gjør du deg i dag, når de foreløpig
siste kosovoalbanerne har kommet til Norge, og hundretusener er på
flukt på Balkan?
- Jeg kan føle hvor lettet de som kommer hit er. Norge er et
trygt land. Politikerne kan gjerne snakke om å hjelpe flyktningene
i Albania og Makedonia, men det blir ikke i nærheten av det samme
som å gi flyktningene hjelp i Norge. Jeg er svært forundret
over at Norge og de øvrige NATO-landene bomber i stykker et land,
uten å ta tilstrekkelig ansvar for de som lider; de som virkelig
er krigens ofre. Det er pinlig å tenke på de beløpene
som hver dag går med til å ødelegge Jugoslavia, i forhold
til de beløpene som brukes på de som trenger hjelp, mener
Babak.
Neste vår er Babak ferdig på NTNU, i alle fall slik det
ser ut nå. Han følger med på ledige stillinger ved universitetet,
men er ikke sikker på hvor han havner. Industrien lokker med fete
lønninger. Helst vil han være forsker. - Jeg trives godt i
Trondheim - i alle fall hvis vi ser bort fra været her. Jeg må
reise litt til andre strøk for å tilfredsstille behovet etter
varmere vær, sier han.
Som reisemål er Italia mye brukt. Nå blir det snart et to
måneders konferanseopphold i Florida. Også det sammen med samboeren
- som i tillegg til Babak er den eneste ved universitetet som jobber med
samme fagområde.
TEKST: ERIK PRYTZ REITAN
|