- Jeg tror dessverre ikke samfunnet lenger er villig til å betale for «de humboldtske ideer» om at det er forskernes interesse og nysgjerrighet alene som skal styre universitetet, sier Sintef-direktør Roar Arntzen. Han har som Orgut-utreder bidratt til å foreslå endringer i NTNUs organisasjon med mål om å sikre et handlekraftig universitetet som kan vinne i et samfunn med økt konkurranse og krav til samfunnsøkonomisk relevans.

Som ett av 11 prosjekter under Orgut har «organisasjonsprosjektet» nylig lagt fram et strateginotat for godkjenning i Kollegiet, som peker i dramatisk nye retninger for NTNU. Først og fremst foreslås det at NTNU skal få en mer handlekraftig ledelse. Dette gjøres ved å innføre et skille mellom «strategisk og prinsipiell styring» og «ledelse» både på kollegie- og fakultetsnivå. Den strategiske/prinsipielle styringen skal som i dag utøves av Kollegiet/fakultetsstyret, mens biten «ledelse» skilles ut fra det vi i dag kaller styring og utøves av rektor/dekanus alene. Administrasjonen blir i denne modellen redusert til å konsentrere seg utelukkende om å iverksette beslutninger tatt av ledelsen. Det dannes videre en ledergruppe sentralt og på fakultetsnivå, bestående av rektor og dekanene for sentralnivået og dekanus og instituttstyrerne for faktultetsnivået.

Instituttstyrene legges ned, og instituttstyreren utnevnes og tilsettes fra fakultetet. Målet med dette er å få et mer handlekraftig og enhetlig universitet, hvor den samlede ledelsen (rektor, dekaner og instituttstyrere) får langt større makt til å sette kontroversielle beslutninger ut i live enn i dag. Orgut-gruppen tenker seg også omfattende ekstern representasjon både i Kollegiet og i fakultetsstyrene. Videre foreslås det at rektor ikke bør fortsette som leder for Kollegiet. Roar Arntzen ser for seg en ekstern representant i denne rollen.

- Folk som kommer utenfra, har ikke interne bindinger og vil derfor i endel saker bedre evne å se hva som er best for organisasjonen som helhet. Dessuten vil en slik ordning være med å knytte enda sterkere bånd mellom NTNU og omverdenen, hevder han.

Mer demokratisk

Sintef-direktør Roar Arntzen, som er medlem av utredningsgruppen til organisasjonsprosjektet under Orgut, benekter at den nye modellen er udemokratisk til tross for at rektor og dekaner får betydelig økt myndighet til å avgjøre store saker uten å måtte konsultere valgte organ.

- Jeg oppfatter demokrati som at det er flertallet som bestemmer og at mindretallet innordner seg flertallsvedtaket. Det er ikke mitt inntrykk at universitetet fungerer slik. Dagens organisering, som også er nedfelt i Universitetsloven, er basert på en konsensusmodell om at alle må være enige før noe kan gjøres. Det blir bare alles kamp mot alle, hvor hver kjemper for seg og sitt. Resultatet blir mangel på helhetstenking, handlingslammelse og svekket konkurransekraft.

Enkeltindivider ved NTNU må innse at helhetens interesser også er den enkeltes interesse. Dette krever en kulturendring som vi blant annet håper å sette i gang med denne omorganiseringen, hevder Arntzen.

Utgåtte idealer

Arntzen er opptatt av at universitetene må tilpasse seg dagens stigende krav til samfunnsnytte og den økende konkurransen om forskningsmidler.

- Jeg tror dessverre ikke samfunnet lenger er villig til å betale for idealet om at alle forskere skal være fri til å forske på akkurat det de vil. Både i næringslivet og i det offentlige ser vi at det i økende grad kreves samfunnsøkonomisk relevans når det gjelder både forskning og utdanning. Dette er noe alle fagmiljø på NTNU nå må forholde seg til enten de vil eller ikke. Denne virkeligheten krever en mer handlingskraftig og dynamisk ledelse, noe vi har tatt konsekvensen av i forslaget til ny organisering.

- Vil du si at det aktuelle forslaget til nyorganisering ved NTNU er et brudd med de tradisjonelle universitetsidealene?

- Ja, det kan man vel på mange måter si, men jeg synes ikke den gamle organiseringen er i tråd med disse idealene heller. Det vi nå har gjort, er å ta konsekvensen av den økte konkurransen og kravet til samfunnsnytte. NTNU kunne selvsagt ha valgt å kjempe imot trenden, men ville da ha risikert å ende opp som en taper.

Myndighet

- I dagens organisasjon har man i utstrakt grad delegert ansvar, men ikke myndighet i tilsvarende grad. Dette skaper handlingslammelse. Det vi i Orgut nå foreslår, er å opprette en ledelse på de tre nivåene som har makt og myndighet til å fatte beslutninger. Vårt forslag vil også tvinge gjennom en langt større grad av helhetstenking på universitet, ved at alle dekaner og instituttstyrere sitter i ledergruppen på nivået over, og at rektor/prorektor møter på alle fakultetsstyremøter.

- Men hvordan gardere seg mot at ledelsen (rektor og dekaner) ikke tilraner seg for mye makt?

- Utgangspunktet her er selvsagt at det er et tillitsforhold mellom de valgte styrene og den daglige ledelsen. Styrene har selvsagt til enhver tid anledning til å be om innsyn i en sak og eventuelt overprøve ledelsens beslutning. Men dette bør bare skje unntaksvis. Hvis det skjer for ofte, er det uttrykk for mistillit, og da må dette løses på en eller annen måte. Sannsynligvis ved at styret på en eller annen måte kaster sin leder.

- Men rektorer og dekaner er jo valgt for en fireårsperiode?

- Som sagt, dette er ikke utredet ennå, men jeg er sikker på at vi skal finne en løsning på det.

Rettslige hinder

Ett hinder som står imidlertid igjen. Universitetsloven lovfester dagens organisering. Dermed er mange av Orgut-forslagene forbudt ved lov. Det er for eksempel forbudt å innføre en samlet og enhetlig ledelse sentralt, og at noen andre enn rektor leder Kollegiet.

- Vi har selvsagt ingen intensjoner om å bryte loven, sier Roar Arntzen, men legger til at det ikke bør være forbudt å tenke selv om det resultatet faller utenfor de rammene loven i dag setter.

- Vår forslag har basis i en konsernmodell som er svært vanlig og velprøvd både i privat og offentlig sektor. Vi vet at den gir en mer handlekraftig organisasjon, og modellen burde følgelig være interessant for universitetene. Hvis vi får gjennomslag for dette synet, kan for eksempel Kongen i statsråd gi dispensasjon fra Universitetsloven med begrunnelse i at NTNU gjennomfører en prøveordning. En annen måte å gjøre det på, uten å bryte loven, er at Kollegiet delegerer ledelsesmyndighet til rektor, slik at Kollegiet på denne måten får konsentrert seg om strategiske og prinsippielle spørsmål. Men på sikt bør vi selvsagt jobbe for å få endret loven slik at universitetene kan tilpasse seg nye samfunnskrav og unngår å bli tapere, avslutter Roar Arntzen.

Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet vil på det nåværende tidspunkt ikke kommentere Orgut-forslagenes forhold til universitetsloven.