Redaktør:
Tore Oksholen
 

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Har ansatte talerett overfor Kollegiet?

Du sitter med opplysninger som er viktige for en sak som skal opp i Kollegiet. Kan du da ta kontakt?

Hvilke retningslinjer skal gjelde for ansatte ved NTNU, som lurer på om de har lov til å snakke med meg- spurte kollegierepresentant Trond Andresen på Kollegiemøtet den 24. mai. To ganger, opplyste han, har han erfart at det ikke er så enkelt for ansatte å gi ham opplysninger vedrørende saker som skal opp i Kollegiet. Han ba derfor om en skriftlig avklaring fra universitetsdirektøren og rektor om dette.

Tas opp senere

Trond Andresen mener at de ansatte selv må kunne kontakte ham som styrerepresentant. Dette må gjelde skriftlige opplysninger så vel som muntlige henvendelser. Andresen mener dette er nødvendig for at han skal kunne gjøre den jobben han er satt til.

- Alle ansatte bør ha adgang til å kontakte meg med synspunkter og opplysninger - uten å være forpliktet til å spørre sin overordnede om det først, og uten å risikere noen form for formelle eller uformelle sanksjoner. Dette bør også gjelde ting de måtte ha formulert skriftlig, sier Andresen. Han mener at hvis dette ikke innfris, vil han som kollegierepresentant ikke kunne innfri Universitetsloven paragraf 4, hvor det står at han skal ha et overordnet tilsyn med hvordan NTNU drives.

Andresen fikk ingen lovnader om skriftlig retningslinjer som han ønsket seg. De prinsipielle sidene ved denne saken skal imidlertid tas opp på et senere tidspunkt.

Kun i konfliktsituasjoner

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, tidligere rektor ved Universitetet i Bergen og leder for Universitets- og høgskolelovutvalget, påpeker at det er universitetsdirektøren som har det øverste ledelsesansvar for administrasjonen, og at det er hun eller han som avgjør hvilke ansatte som har ansvaret for saksforberedelsen og som skal komme med innspill til diskusjonen i Kollegiet.

- Det vil kunne være svært uheldig hvis ansatte legger fram motmeldinger til de foreliggende notatene og sakspapirene som skal opp til kollegiebehandling, sier jusprofessoren.

Han påpeker at kollegiemedlemmene ikke har krav på å få informasjon fra andre enn direktøren, og at det normale må være at opplysninger og synspunkter kommer fram «tjenestevei», slik at de er kvalitetssikret av direktøren før de blir en del av beslutningsgrunnlaget.

- Det er imidlertid alminnelig ytringsfrihet i universitetssamfunnet, og ansatte som sitter med faktiske opplysninger eller viktige synspunkter som bør komme fram, bør om nødvendig informere et kollegiemedlem, eventuelt få informasjonen fram på annen måte. Men dette bør bare gjøres i ganske spesielle situasjoner, sier Jan Fridthjof Bernt.

- Hvor går grensen? Er det slik at ansatte kun må henvende seg muntlig og aldri skriftlig til kollegierepresentantene?

- Man må balansere mellom det å gi informasjon og å opptre som en aktør i diskusjonen med front mot egen ledelse. En ansatt kan henvende seg til en kollegierepresentant når han eller hun mener å ha opplysninger som Kollegiet bør være kjent med, men dette må bare skje hvor det ikke lar seg gjøre å få disse fram på ordinær måte, som en del av saksforelegget eller ved melding fra direktøren. Og det er selvsagt en forutsetning at det må gå fram at det er en enkeltperson som opptrer, ikke for eksempel en administrativ avdeling eller et institutt, sier Bernt.

- Man må opptre ryddig og lojalt og bruke sunn fornuft. Men kommer saken på spissen, har alle ansatte rett og plikt til å gi opplysninger som er viktige og som ellers ikke ville komme fram, sier Bernt.

Universitetsdirektøren Vigdis Moe Skarstein vil ikke kommentere saken utover det Jan Fridthjof Bernt sier. Hun påpeker imidlertid at alle ansatte har muligheten til å si sin mening.

- Jeg støtter fullt ut Jan Fridthjof Bernt sin fortolkning av hvordan man skal regulere samhandlingen mellom ansatte og Kollegiet. Det er også denne måten vi praktiserer det her ved NTNU, sier Vigdis Moe Skarstein.