Replikk
Kristian Seip,
instituttleder
Real vilje
til å fullføre?
Jeg vil tro dette nummeret av Universitetsavisa
er preget av real feststemning. Vi gleder oss alle over at NTNU
har fått et nytt praktbygg. Og hvilken feiende flott åpningsfest
det var, på selveste 100-årsdagen for Stortingets
vedtak om å legge NTH til Trondheim!
«Ett sted går
grensen.»
Men noen merket seg med en viss forbauselse
at sistesiden av Dagens Næringsliv denne dagen var viet
det uføret matematikk har havnet i. Ved en skjebnens ironi
tok DNs journalist kontakt med meg 24. mai, intetanende om det
pågående kollegiemøtet. Journalisten interesserte
seg for at nybygget i realiteten er blitt et naturfagbygg og fikk
på kjøpet et ferskt kollegievedtak med uholdbare
konsekvenser for Institutt for matematiske fag.
Men tilbake til festen: Vi gledet oss over
statsråd Giskes løfterike tale. Riktignok kunne han
ikke love at bevilgningen til Restprosjektet blir å finne
på neste års statsbudsjett, men meldingen var klar:
Realfagprosjektet er ikke fullført før også
Restprosjektet er i havn. Bravo! Vi tør fortsatt håpe.
Et prinsipielt poeng: Å fullføre
Realfagprosjektet betyr blant annet at de involverte fagmiljøer
tilbys arealer av «tilsvarende standard som i Realfagbygget»,
i henhold til et vedtatt romprogram. Dette romprogrammet er ikke
bestemt av fagmiljøenes grådighet, men av visse departementale
normer. Under planleggingen av Realfagbygget var nok deler av
romprogrammet under press, men prosjektledelsen holdt fast ved
at romprogrammet skulle realiseres. NTNUs ledelse må stå
for den samme prinsippfasthet om den - som Statsråden -
mener at prosjektet skal fullføres.
Vi er etter hvert blitt vant til at Restprosjektet
uteblir i statlige budsjetter. Da vi ved forrige korsvei (Statsbudsjettet
for 2000) tok kontakt med Rektor for å høre hva konsekvensen
ville bli, var tilbakemeldingen at det ikke var grunn til bekymring.
Man arbeidet med alternative løsninger som skulle sikre
vår situasjon.
La meg kort oppsummere hva kollegievedtaket
24. mai innebærer. Etter en 4-års provisorisk ordning
med geografisk deling tilbys vi et nytt provisorium med uklar
tidshorisont og mindre enn halvparten av det areal vi etter romprogrammet
skal ha. Dagens areal reduseres med ca. 300 kvadratmeter. Vi får
problemer med å plassere anslagsvis 20 medarbeidere, og
våre studenter får det nødvendigvis merkbart
verre. Veien ut av uføret avhenger av bevilgningen til
Restprosjektet. «Vårt» prosjekt - rehabiliteringen
av Sentralbygg 2 - står som nummer 18 av totalt 18 byggeprosjekter
vedtatt av Kollegiet. Om bevilgningen kommer nå (hvilket
den etter alle solemerker ikke gjør), vil rehabiliteringen
tidligst være ferdig høsten 2003. Dette er ille nok,
men hva om pengene aldri kommer?
La det være klart: Vi innser at situasjonen
ikke er enkel og at alle parter må vise fleksibilitet. Men
ett sted går grensen. Vi ber om en løsning som kan
oppfattes som et første skritt på veien og som gjør
det mulig å komme raskt i gang når pengene først
kommer. Viljen til å fullføre Realfagprosjektet -
klart formulert av statsråd Giske - må bety noe for
NTNUs prioriteringer også mens vi venter på at Stortinget
skal åpne pengesekken.
|