Leder
Universitet og høgskole
Det offentlige ordskiftet etter at Mjøsutvalget
presenterte sin melding, er godt i gang. Vi aner etter hvert hvilke
frontavsnitt som er i ferd med å avtegnes. Et viktig skille
synes å gå mellom de som vil tilpasse det høyere
utdanningssystemet til de internasjonale trendene, og de som ser
universitetene som institusjoner som det beste svaret på
kunnskapssamfunnets utfordringer.
Mjøsutvalget ønsker et internasjonalt
tilpasset utdanningssystem. Utvalget går også inn
for en viss nedbygging av det tradisjonelle skillet mellom universitet
og høgskole. Det tradisjonelle to-sporssystemet, hvor universitetene
var ment å være eliteinstitusjoner for vitenskap,
utdanning og dannelse, mens høgskolene profilerer seg som
yrkesrettede profesjonsskoler, gjelder ikke lenger - i hvert fall
ikke i samme grad. Det mener Mjøsutvalget. Derfor foreslår
man å åpne for at enkelte høgskoler skal få
adgang til å søke om 'oppgradering' til universitet.
Dette har fått professor Rune Slagstad til å hente
storslegga ut av redskapsskjulet. 'Mjøsutvalget går
inn for en BI-fisering og en McDonaldifisering av norske universiteter'
dundrer professoren løs.
Gammelsosialisten Slagstad er ikke redd
for å bli betraktet som et gufs fra fortida. Han lar seg
«gjerne bli beskyldt for å forsvare en dannelsestradisjon
som har utspilt sin rolle i et moderne samfunn,» sier han
til Aftenposten. Hvilke farer det Humboldtske dannelsesideal måtte
bli utsatt for, er en side av dette: Vi vil tro at ledelsene ved
de norske universitetene er mer bekymret for hvordan det vil gå
med forskningen dersom den spres over for mange universiteter.
NTNU-rektoren pekte på dette i en debatt om Mjøsmeldinga
nylig. Dersom forskning spres ut over høgskolene, de statlige
høgskolene får stadig nye professorater, og nye hovedfag
som i sin tur danner grunnlag for nye doktorgradsstudier: Dette
kan bli vel så problematisk som introduksjon av nye 'smale'
universiteter.
I et land med fire millioner innbyggere
er det grenser for hvor mange universiteter man kan drive før
det får vesentlige følger for kvaliteten på
den faglige produksjonen. Økt internasjonalisering av den
norske universitets- og høgskolesektoren behøver
ikke nødvendigvis innebære at man ukritisk kopierer
inn egenskaper ved det anglo-amerikanske Akademia, trekk som muligvis
ikke passer inn i den norske virkeligheten.
to
|