UA16 - nyheter

Kristin Wergeland Brekke
er rådgiver i sentraladministrasjonen
og koordinator for NTNUs avtale
med Shell International Exploration
and Production. Hun bisto i gjennomføringen
av en idédugnad om CO₂, som
Shell arrangerte i samarbeid med
NTNU 10.-12. mai.

I nærings- og forskningspolitikken står kommersialisering av forskningsresultater på dagsorden. Også næringslivet vender seg til NTNU som kilde til innovasjon og nyskaping. Klarer NTNU å innfri forventningene fra politikere og næringsliv?

I forskningsmeldingen varslet KUF sterkere satsing på «langsiktig, grunnleggende forskning som kan bidra til fornyelse av norsk næringsliv». Det skal også stimuleres til økt kommersialisering og nyskaping fra universitets- og høgskolesektoren. Forventningene til Trondheimsmiljøet er store. Tidligere næringsminister Sponheim har sagt at «Trondheim bør bli nyskapingsbyen i Norge. Dere har forutsetninger for å klare det, og nasjonen har krav på å få noe tilbake for alle de offentlige midlene som legges igjen i byens forsknings- og utdanningsmiljø». Klarer vi å innfri forventningene?

Antall knoppskytinger fra universitetsmiljøet kan være et mål på om vi lykkes. Det sies at vi er inne i en nyskapingsbølge. 20 nye bedrifter sprang ut av NTNU/SINTEF-miljøet i fjor. Det er bra, men potensialet, ikke minst blant studentene, er mye større. I en undersøkelse blant siv.ing.- og siv.øk.-studenter i Norge rangerte mannlige studenter gründervirksomhet som tredje mest attraktive karrierestart. Bare konsulent- og IT-bransjen fristet mer enn å starte egen virksomhet. Dersom bare fem prosent av siv.ing.-kandidatene startet egen virksomhet, ville det kunne gi mer enn 50 nye bedrifter i året.

«Tradisjonelt forbinder vi kanskje gründervirksomhet med teknologi, men fjorårets nyetableringer viste at nye forretningsideer også oppstår
i Dragvoll-miljøet.»

Dersom vi tar en runde på universitetet og registrerer aktivitet knyttet til innovasjon og nyskaping, finner vi mange oppløftende eksempler på at ting er i ferd med å skje. Initiativ tas fra studentenes og forskernes side, så vel som fra næringslivet.

Noen studenter etablerte i fjor «Start NTNU» for å fremme innovasjon og nyskaping ved universitetet. Da den nasjonale forretningsplankonkurransen «Venture Cup» var på utkikk etter en lokal samarbeidspartner, var Start NTNU et naturlig valg. I vår har studentene arrangert seminarer for å skolere deltakerne. Resultatene så langt fra «Venture Cup» bekrefter at NTNU har mye å bidra med. Etter første runde har NTNU stukket av med fire av 15 premier. Seks prosjekter fikk hederlig omtale. Nå krysser vi fingre for at det er NTNU'ere som til slutt vinner den gjeveste premien i desember,
200 000 kroner som kan brukes som startkapital for å realisere forretningsplanen.

Innovasjon og nyskaping handler om holdninger. Foregangsmenn blant faglærerne søker å stimulere sine studenter til entreprenørskap og kreativitet. På «Iverksetterseminarene» som professor Sigmund Waagø ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse har drevet i samarbeid med SND, deler forskere og studenter sin kompetanse med idéhavere fra småbedrifter. Mange bedrifter har fått verdifull hjelp til å utvikle sine forretningsstrategier. Professor Per Boelskifte har gjort mye nybrottsarbeid i oppbyggingen av tekniskdesign studiet. Gjennom prosjektoppgaver stimuleres studentenes kreative evner i produktutvikling. Den nye siv.ing.-utdanningens satsing på prosjektarbeid bør kunne åpne for en bedre integrering av innovasjon og nyskaping ved flere linjer. Det bør også være en utfordring å utvikle fagtilbud som kan velges av den interesserte student på tvers av linjer og campus. Tradisjonelt forbinder vi kanskje gründervirksomhet med teknologi, men fjorårets nyetableringer viste at nye forretningsideer også oppstår i Dragvoll-miljøet, gjerne knyttet til den raskt voksende tjenestesektoren.

Næringslivet har i alle år oppsøkt universitetet for å høste kompetanse i form av nyutdannede kandidater og forskningsresultater. De siste årene har vi sett at næringslivet på en mer systematisk måte oppsøker universitet som partner i sin egen strategiske utvikling. Formelle samarbeidsavtaler er inngått med norske selskaper som Hydro og Telenor, men også et utenlandsk lokalisert selskap som Shell International har valgt NTNU som partner. Samarbeidet under disse avtalene omfatter gjerne praksis og diplomarbeid for studenter, forskningsprosjekter og utveksling av fagpersonale. Med Shell-avtalen er kommersialisering av forskningsresultater og forretningsidéer kommet inn som et nytt samarbeidsområde.
«Både politikere og næringsliv har store forventninger til NTNU som aktør i det nasjonale innovasjonssystemet.»
10.-12. mai arrangert Shell International i samarbeid med NTNU en idédugnad for å få fram banebrytende idéer til reduksjon av CO₂-utslipp fra olje og gass-virksomhet. Shell stilte med tolv av sine mest sentrale fagfolk fra Nederland, Storbritannia og USA, mens NTNU mønstret et tyvetalls professorer og stipendiater fra kjemi, maskin, elektro, geofag, petroleum og teknologiledelse. Fire av ideene fra idédugnaden vil bli videreutviklet med finansiering fra Shells innovasjonsprogram GameChanger. I juni reiser våre forskere til Nederland for å få prosjekter og avtaler i havn. Selskapet har også åpnet en egen hjemmeside der NTNU-forskere kan sende inn sine idéer (http://www.gamechanger-norway.com). Shell tilbyr rask vurdering av innsendte forslag og betydelige utviklingsmidler til idéer som kan være forretningsmessig interessante i Shells internasjonale virksomhet.

Da Shell International valgte NTNU som sin neste samarbeidspartner i selskapets innovasjonsprogram GameChanger, var det ut fra en strategi for å styrke egen konkurranseevne. Selskapet har tro på den fornyende kraft som universitetsforskere og studenter representerer. Hvordan skal vi se på slike initiativer? Er dette en billig måte for selskapene å tappe oss for våre beste ideer og folk, eller skal vi se dette som en av flere muligheter til kommersialiering av ideer og forskningsresultater? Professorene som deltok på idédugnaden, valgte å se GameChanger som en mulighet. Så lenge NTNUs fagmiljøer holder et høyt kvalitetsnivå og nyter internasjonal anerkjennelse, vil helt sikkert flere selskaper banke på NTNUs dør i søken etter nye ideer og løsninger.

I følge NTNUs strategi «Kreativ, konstruktiv, kritisk» skal vi «motivere studenter og ansatte for nyskaping og næringsutvikling.» Eksemplene ovenfor viser at det er mye som skjer ut fra personlig initiativ, men så langt har NTNU ikke hatt noe samlet grep på innovasjon og nyskaping. Behovet for en gjennomtenkt politikk blir bare større etter som omgivelsenes forventninger til oss øker.

Nylig oppnevnte Rektor en gruppe bestående av nøkkelpersoner og ildsjeler blant professorer og studenter som vil lage et forslag til strategi og handlingsplan for innovasjon og nyskaping. En slik strategi og handlingsplan vil kunne tjene både interne og eksterne hensikter. Internt vil handlingsplanen kunne bidra til en styrking av innovasjon og nyskaping i undervisning og forskning. Det handler om holdninger og om tilrettelegging. Når det gjelder fysisk tilrettelegging, er det vist evne til handling idet universitetet allerede har frigjort 1000 m² i Perleporten til Innovasjonssenter Gløshaugen. Her er det meningen at studenter og forskere skal kunne få tilbud om kontor og gode råd i en oppstartsfase. Eksternt vil et samlet grep på innovasjon og nyskaping være viktig, blant annet for å kunne redegjøre for tiltak og resultater på en mer systematisk måte enn i dag overfor bevilgende myndigheter og eksterne samarbeidspartnere i næringsliv og forvaltningsapparat.

Både politikere og næringsliv har store forventninger til NTNU som aktør i det nasjonale innovasjonssystemet. Det vil tjene NTNU å ta utfordringen ved å integrere innovasjon og nyskaping i undervisning, forskning og formidling på en mer systematisk måte enn i dag.