Eksperter
på samarbeid
Et nytt fag skal lære sivilingeniørstudenter
kunsten å samarbeide.
Til neste år skal
350 studentgrupper på sivilingeniørstudiet bryne
seg på problemstillinger fra den virkelige verden.
(ILLUSTRASJONSFOTO)
De har fått oppgaven å finne
ut av hvordan tømme olje fra et skip som ligger på
havbunnen. Morten fra Maskin tar ordet først. De andre
i gruppa lytter. Marit på Elektro er uenig, men lar Morten
snakke ferdig. Hun foreslår en annen framgangsmåte
enn den Morten kom med. Lise, som går på Kjemi, er
enig med Marit, men synes noe i Mortens forslag kan brukes likevel.
Gunnar fra Marin har en idé som ligner Marits. En ivrig
diskusjon følger. Et feedback-system utvikles, hvor alle
er åpne for hverandre. De merker at de er avhengig av respons
fra hverandre. En felles energi frigjøres. De befinner
seg i et flow-team.
«- Vi
vil tillate at
studentene kan
bli
frustrerte.»
350 grupper
Oppgaven kunne like gjerne ha vært
hvordan distribuering av energi og produksjon kan være kostnadseffektivt
i et lokalsamfunn, eller hvordan man kan utvinne 10% mer olje
fra Gullfakslandsbyen. Gruppa med Morten, Lise, Marit og Gunnar
eksisterer ikke nå, men vil fra neste vårsemester
eksistere i rundt 350 eksemplarer. Da vil 1300 sivilingeniørstudenter
ta fatt på oppgaver som er hentet direkte fra næringsliv
og andre eksterne oppdragsgivere. Faget heter «Eksperter
i team» og er obligatorisk for alle sivilingeniørstudenter.
Alle fag
Problemorientert gruppearbeid og prosjektorganisert
læring er ikke lenger forbeholdt medisin, arkitekt og produktdesign.
Nå skal alle studentene på siv.ing.-studiet jobbe
med prosess i team. Studentene skal utvikle holdninger og ferdigheter
i det å samarbeide med andre studenter fra andre fagområder.
- Dette prosjektet inkluderer alle fagdisipliner.
Også studenter fra fag som matematikk og teoretisk fysikk
er med. Det er ikke blitt gjort noe lignende ting i et slikt omfang
internasjonalt tidligere. Vi ligger helt i front, sier professor
Christian Thaulow ved Institutt for maskinkonstruksjon og materialteknikk.
I 1997 fikk han i oppdrag fra Gradsutvalget
for sivilingeniør-utdanning å lede utviklingen av
faget «Tverrfaglig prosjekt». Siden da har de kontaktet
næringslivet for å få reelle problemstillinger
som studentene kan jobbe med. De har også prøvd ut
en rekke gruppeteam. Nå gjenstår det å få
tak i ca. 100 studentassistenter og kurse de over 34 faglærerne
som skal være veiledere i en helt ny undervisningsmetode.
- En veileder skal følge gruppa,
men skal ikke sette premissene for hvordan studentene skal jobbe.
Veilederen skal vise oppmerksomhet og interesse, men skal ikke
forklare og fortelle hvordan det skal gjøres, sier Thaulow.
Aha-følelse
- Studentene skal oppøves i å
gi tilbakemelding og oppmerksomhet, til å dele engasjement,
kreativitet, følelser og meninger. Det er snakk om å
lære en holdning, bli bevisst en læreprosess, sier
Thaulow. Han påpeker at man ikke på forhånd
kan diktere hvordan en gruppe skal fungere.
- Vi vil tillate at studentene kan bli
frustrerte. At de skal bevege seg fra en optimistisk følelse
til en opplevelse av et galt sammensatt team eller en opplevelse
av at noen i gruppa gir sur tilbakemelding. Da får gruppa
en utfordring og må diskutere konflikter og avklare mål
på nytt. Dermed vil kanskje studentene få en aha-følelse,
en opplevelse av å gå fra et kollektiv av individer
til team med felles mål, sier Thaulow som har hatt hjelp
fra blant andre psykolog Geirr Molde Jensen i utviklingen av faget.
- Målet er at studentene skal bli
mer bevisst på hvordan de lærer ved å jobbe
i team. Kanskje vil de også erfare at de viser varme og
fellesskapsfølelse uten krav på noen eierrett, sier
Thaulow.
Personlighetstype
Tre skjemaer vil følge gruppeprosjektet
og gi studentene innsikt i hvordan en gruppe fungerer. «Mitt
selvbilde» er et skjema som benyttes tidlig i gruppeprosessen.
«Teamets utvikling» kommer når gruppa har vært
sammen en tid, mens på det tredje skjemaet skal personlighetstypene
til gruppa analyseres. Dette skal stimulere til økt innsikt
i team-dynamikken. Det blir gitt en felles karakter til hele gruppa,
hvor prosessen og selve samarbeidsevnene teller 25 prosent.
Etter et halvt år med 14 hele dager
har Morten, Marit, Lise og Gunnar skrevet en rapport og kommet
fram til en løsning med mini-u-båter som kan programmeres
til å hente ut olje fra skroget av skipet. Men i tillegg
til dette har de utvilsomt blitt bedre kjent med seg selv og sine
medstudenter i gruppa. De vet forhåpentligvis mer om kunsten
å samarbeide, og kanskje finner de ut at de skal starte
en bedrift sammen.
KAREN
ANNE OKSTAD
|